God dyrevelferd kan bli enda bedre

God dyrevelferd kan bli enda bedre

”De fleste er flinke. Men alle kan bli enda bedre overfor det enkelte dyr, og dyra som gruppe”

Norge har et av verdens strengeste regelverk når det gjelder dyrevelferd. Det skal vi være stolte av. Det påvirker i høy grad hverdagen til det enkelte dyr, og det er jo derfor reglene er til. Husdyra våre skal ha det godt så lenge de lever.Mye er gjort. En årelang kamp mot smittsom grisehoste er kronet med seier. Vi var tidlig ute med løsdrift for purker, og vi var først i verden med krav om veterinær kastrering av hanngriser under bedøvelse. Hverdagen har blitt bedre for den enkelte gris. Det betyr likevel ikke at alt er perfekt, heller ikke i norske grisehus. For eksempel er spedgristapet for stort, og bogsårproblemene er større enn ønskelig. Om dette og mere til kan du lese i dagens temanummer, hvor nesten hele bladet er viet dyrevelferd. De fleste er flinke, men vi kan alle bli enda bedre i forhold til enkeltdyret og dyra som gruppe. Verdikjeden er lang. Dyrevelferd dreier seg om mye mer enn bare det som skjer i grisehuset. Ny teknologi og enda bedre registreringsarbeid i avlsbesetningene gjør det nå mulig å forsterke dyrevelferdsegenskapene i avlen betydelig, eksempelvis ved å trekke bedre morsevne og mer robuste dyr sterkt inn i avlsmålet. Også her ligger vi helt i front av det som skjer ute i verden. Men strenge krav til dyrevelferd har sin pris. Forbrukerne forventer topp råvarekvalitet til lav pris, og norske forbrukere tar det som regel for gitt at god dyrevelferd er på plass og prioriteres. Dette bør de kanskje også ha i mente før de lar ropene om billigere kjøtt, redusert tollvern og økt import gjalle i veggene. For kravene til velferd er vel like viktig på tvers av landegrensene?