GMO-prøver

GMO-prøver

Det ble påvist ulovlig innhold av genmodifisert materiale (GMO) i fem av i alt 142 undersøkte prøver i 2008. Det ulovlige innholdet ble påvist i én prøve av næringsmidler og i fire fôrvarer.

Spormengder av genmodifisert materiale ble påvist i en av seks næringsmiddelprodukter og i to av tre undersøkte fôrvarer. Resultatene fra dokumentasjonskontrollen i næringsmiddelvirksomhetene viser at to av tre virksomheter som ble kontrollert i prosjektet har manglende eller ikke gode nok rutiner for å unngå innblanding av genmodifisert materiale i sine produkter. De 142 prøvene som ble tatt, er fordelt på 47 av næringsmidler, 75 av fôrvarer og 20 av såvarer.

Auke i kjøtproduksjonen

Det blei kontrollert 318 000 tonn kjøt i 2008, ein auke på 21 000 tonn, eller sju prosent, i høve til året før. Det var produksjon av fjørfekjøt som auka mest, viser nye tal fra Statistisk sentralbyrå. Av i alt 318 000 tonn slakt, utgjorde svinekjøt den største delen, med 39 prosent av produksjonen i 2008. I 2008 blei det kontrollert 84 000 tonn fjørfekjøt, ein auke på knapt 14 000 tonn eller 20 prosent frå året før. Sidan 2003 har produksjon av fjørfekjøt auka med over 70 prosent, og er snart like stor som produksjonen av storfekjøt. 21 prosent av kjøtet som vart kontrollert kom frå, medan andelen frå Nord-Trøndelag var 14 prosent.

Må ty til høstpantebrev

Det strammer seg kraftig til for mange danske landmenn, ikke minst svineprodusenter. Mange tyr nå til høstpantebrev fordi de ikke får lån i banken.

Det betyr at avlinga kommende høst pantsettes slik at bonden får råd til å kjøpe såfrø, gjødsel og plantevernmidler i vår. Til gjengjeld forplikter bonden seg til å betale for varene ved å levere korn til en gitt verdi til driftsleverandørselskapet i høst. Forklaringen er ikke bare svak økonomi i dansk landbruk, men det faktum at også bankene har stram økonomi. Andre bønder overveier kanskje å selge skurtreskere, traktorer og inventar for å lease utstyret tilbake. Høstpantebrev har stort sett ikke vært brukt siden den alvorlige landbrukskrisen tidlig på 1980-tallet.

Tyson taper milliardbeløp

Verdens største kjøttbearbeidende industrikonsern, Tyson Foods, tapte over en milliard kroner i siste kvartal.

Kampen mot røde tall fortsetter. Til tross for litt økende salg så sliter Tyson med å tjene penger. Landbrugsavisen skriver at hovedårsaken til tapene er å finne i konsernets skrantende kyllingdivisjon. Tapet her ble alene på over halvannen milliard kroner, og det er kun takket være inntjening på råvaredelen og svineproduksjonsdelen at Tyson Foods ikke har fått enda større samlete tap.