Glimt fra Agromek 2004

Glimt fra Agromek 2004

Utstyr til svineproduksjon har fortsatt en dominerende plass i hallene i Herning. 285 av Agromeks 610 utstillere hadde i år produkter som brukes i svineproduksjonen.

For tredje året på rad sto utstyr til gjødselseparering, gjødselhåndtering og luktreduserende teknologi sentralt. Men bredden i produktene som vises fram er stor. Svin presenterer her nyhetsglimt fra noen av de snaut 300 firmaene som henvendte seg til svineprodusentene.

Av Agromeks 10 000 utenlandske gjester kom i år 1 671 fra Norge. Det var færre nordmenn på messa i år enn i fjor, men fortsatt ligger nordmenn langt framme på lista over utenlandsbesøkende. Bare Tyskland og Sverige har flere. Til sammen besøkte vel 78 000 mennesker Agromek 2004, og utenlandsgjestene kom fra hele 66 forskjellige land.

En nyutviklet luftrenser til gris- og fjørfehus fikk Agromeks miljøpris i år. Det dreier seg om to systemer. Det ene renser lufta inne i grisehuset, og det andre renser lufta som går ut av grisehuset. Luftrenseren kan integreres i ventilasjonspipa, eller leveres som en selvstendig enhet som henges opp forskjellige steder i husdyrrommet. Den kan installeres i både gamle og nye hus, og er forholdsvis rimelig både i anskaffelse og drift.

Ved hjelp av forstøvet vann fanges luktstoffer og støv i renseenheten. Det resirkulerte vannet kan enten renses biologisk eller ledes direkte til gjødseltanken via en bunnfellingstank. Produsenten anslår at teknologien kan fjerne 70-80 % av lukta på denne måten. Luktrenseren kan enten kjøres konstant, eller styres av vindretningen slik at lufta bare renses når vindretningen er mot naboer som blir sjenert.

Den nye luftrenseren er utviklet av Turbovent i samarbeid med danske forskere, og Turbovent markedsfører produktet under navnet Water drop. Luftrenseren blir også markedsført av Funki Tech, og går da under navnet Funki Air Clean.

En fødebinge med innstøpte gummimatter ble også prisbelønnet på årets utstilling. Perstrup Beton Industri AS har utviklet prefabrikkerte bunnelementer til fødebinger med delvis spaltegulv. Elementet er framstilt av betong støpt mot en gummimatrise som gir sklisikker overflate. Gummimattene er støpt inn i de områdene hvor smågrisene oppholder seg når de dier, samt i deler av purkas liggeareal.

Hensikten er blant annet å bedre dyrevelferden i fødebingen. Utvalget som tildelte firmaet prisen pekte blant annet på at bingen kan redusere risiko- en for skuldersår hos purker og leddbetennelse hos smågris. Utvalget bemerker også at bingen kan bygges opp fleksibelt, og at prefabrikkert betong er sterkere og mer holdbar enn betong støpt på stedet.

Landbrugets Veterinære Konsulenttjeneste viste strøproduktet Mistral, som produseres av firmaet Olmix i Frankrike. Det strøs i føde- og avvenningsbinger før, under og etter grising. Mistral kan også påføres nyfødte grisunger for å unngå avkjøling og sikre rask opptørking, ikke minst av navlestrengen. Dette skal redusere risikoen for infeksjoner. Produktet består av finmalte leirarter, koraller, alger og tang. Det er også tilsatt planteoljer. Produktet etser ikke, og er godkjent av EU også i økologiske besetninger.

Rister i alle farger og fasonger til slaktegrisbinger ble presentert av Ikadan System AS. Ikadan Ultraflex er en nyutviklet rist som er framstilt av plast med en overflate hvor det er innstøpt en spesialbehandlet stentype med hardhetsgrad 7. Diamanten har til sammenlikning 10 i hardhet. Gjennomgangen i ristene er 43 prosent for å sikre god gjennomgang av gjødsel. Det er en kubisk form på stenene i overflaten. Dette skal sikre god hefting til plast, og hindre skader på grisene. Stenstoffet skal også være bestandig i forhold til syre og base.

Grisemøkk gir bioetanol. I fjor fikk firmaet Green Farm Energy miljøprisen på Agromek for sitt gjødselsepareringsanlegg. Dette er en høyteknologisk og kostbar løsning som ikke passer for de mange, men nå har firmaet gått et trinn videre og utvidet anlegget til å inkludere etanolproduksjon. I miljø- og energianlegget skjer det en forbehandling ved at gjødsel, djupstrø og energiavgrøder (gras, roer, mais) kokes under trykk.

Dermed løses cellulose og hemicellulose opp, og samtidig fjernes ammoniakk, hvoretter biomassen kan forgjæres til produksjon av etanol. Stoffer som ikke kan forgjæres brukes til produksjon av biogas pluss gjødsel. Produksjonen av etanol og biogass er fleksibel, slik at det kan produseres mer etanol om sommeren hvor det kan være problemer med å få avsatt biogass og overskuddsvarme.

En ny og spennende grisevekt ble presentert av det danske firmaet Capamo ApS. Grisens vekt registreres når grisen på sin vei til fôringsautomaten eller drikkenippelen passerer eller plasserer seg mellom to plater som er plassert i bingen. Den nye vekta består av to kobberplater som er støpt inn i plastikk. Når det settes spenning på platene, dannes et svakt spenningsfelt mellom dem. Når en gris passerer mellom platene registreres endringer som blir bearbeidet i en microkontroller og en computer. Grisen inneholder en viss mengde vann, cirka to tredjedeler av vekta, og ved å registrere denne kan en anslå vekta på dyret.

Siden vekta ikke har bevegelige deler og er dekket med plastikk, kan den rengjøres på samme måte som annet inventar i bingen. Et mål med vekta er at den kan framstilles så billig at den kan plasseres i hver binge. Dermed kan fôrutnyttelsen optimeres på grunnlag av online-registreringer av grisens daglige tilvekst.

Slaktegrisene fôres både etter alder og vekt i det amerikanske Osborne Weight Watcher System, som nå lanseres i Europa og Danmark av Agro Products AS. Hensikten er å optimere fôringsstrategien, slik at kjøttprosenten økes og vektspredningen minimaliseres. I tillegg er det et mål å minimalisere arbeidet med sortering og levering av slaktegris, samt muligheter til å spare penger på inventar. Siden systemet kommer fra USA arbeides det med store grupper på opptil 500 griser.

Grisene veies flere ganger daglig ved at de passerer systemets gjennomgangsvekt, The Survey Scale, på veien til fôrings- og vanningsbingen. Ved hjelp av et lukkesystem inndeles grisene automatisk i fire grupper etter vekt. Hver gruppe fôres optimalt etter vekta.

Et nytt våtfôringsanlegg uten returrør og med en ny og mer nøyaktig ventil fra Howema ble presentert i Danmark av Agro Products AS. Anlegget har altså ikke returrør, men et fritt stempel (Pipejet) pumpes fram ved hjelp av fôret. Pipejet’en trykkes tilbake til utgangsposisjonen ved hjelp av trykkluft. Samtidig trykkes overskytende fôr tilbake til blandetanken. Systemet gjør det mulig at forholdet mellom vann og fôr kan reduseres helt ned til 2,05 mot normalt 2,6. En annen nyhet i systemet er en ny type fôrventil som reguleres av trykk og mottrykk. Dette skal gi mer presis dosering av fôret.

En føler i troa registrerer hvor lang tid grisene bruker på å tømme den. Tidsforbruket er også bestemmende for hvilken fôrmengde som går ut neste gang. På den måten skal føleren erstatte røkternes øyne og ører, og overflødiggjøre hyppig tilpasning av utfôringsmengdene. Det lages med andre ord en slags etetidstabell, og den fôrmengden som minskes eller økes ligger innenfor den daglige fôrmengden som er fastlagt i fôrkurven.

Husdyrgjødselspredning med elektrohydraulisk endring av arbeidsbredden til bommen med slepeslanger var en av flere interessante gjødselnyheter. Kimadan fikk Agromek-pris for sitt nyutviklete system. Det betyr at husdyrgjødsel faktisk kan utbringes med bedre presisjon enn kunstgjødsel og alt kan styres fra traktorens førersete.

Samtidig viste firma Samson-Agro GPS-utstyr som gjør det mulig å kjøre møkk etter elektroniske kjørespor. Da vet du også nøyaktig hvor du sluttet og startet å tømme ei vogn. Dermed kan du spre presist selv i mørke. En annen møkkanyhet var RKM’s sil/filter for å hindre at plast og andre fremmedlegemer gir problemer i spredningen.

Et datasystem som overvåker grisehuset ble presentert av Funki. Systemet er moduloppbygget der du kan følge med alt fra ventilasjon, temperatur, fôring, mineraltildeling, vannforbruk, til egen fôrproduksjon eller bruk av overrislingsanlegg. FunkiNet Micorliq heter modulen for mineraler. Denne kan tildele flytende mineral i drikkenipler eller våtfôr helt ned i ett grams nøyaktighet.

Hollansdske Schuitemaker viste entrepenørvogner for husdyrgjødsel der det var mulig å forandre sporvidden automatisk fra førersetet mens du kjører. Dermed er vogna tre meter brei på veien, men på jordet kan vognhjulene hver for seg skytes ut inntil 80 cm. Pakking blir jevnt fordelt og systemet kan gi sikkerhet mot velt i bratte norske bakker.

Flytelag av halm eller tak er påbudt som overdekning på danske gjødselkummer. Nå finnes et tredje alternativ. Kellpo har tatt patent på sekskanta små flytelementer som vil fordele seg naturlig som et lokk på overflaten. Elementene har kanter som fester seg til hverandre og lager et stabilt dekke. Samtidig er det mulig å føre en gjødselmikser ned hvor som helst i kummen. Sekskantene er akkurat så store at de ikke kan suges opp av normale pumpe/sugerør.