Publisert: 26.11.2015 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

– Gjør alt for å få flere Vak-griser

Overgangen fra kirurgisk kastrerte til vaksinekastrerte griser (Vak-griser) går ikke fort nok. Kjøttbransjen har derfor fjernet trekket på 30 øre per kilo til kontroll- og dokumentasjonskostnader for å øke interessen.


- Gjør alt for å få flere Vak-griser

Overgangen fra kirurgisk kastrerte til vaksinekastrerte griser (Vak-griser) går ikke fort nok. Kjøttbransjen har derfor fjernet trekket på 30 øre per kilo til kontroll- og dokumentasjonskostnader for å øke interessen.

– Vi hadde et mål om at ti prosent av hanngrisene skulle vaksinekastreres ved utgangen av 2015. Det var et ambisiøst mål, og vi må erkjenne at vi sannsynlig ikke når det. Status nå er seks prosent av hanngrisen er vaksinekastrert. Det er en stor framgang fra året før, men altså et stykke unna målet om ti prosent. Men når vi nå også fjerner 30-øringen som trekkes per kilo til kontroll- og dokumentasjonskostnader ved vaksinekastrering, så håper vi at enda flere vil prøve denne metoden, sier Hans Thorn Wittussen. Han er leder av bransjestyret for Animalia og Opplysningskontoret for egg og kjøtt, hvor både Kjøttbransjens Landsforbund og Nortura er med.

 

En balansegang

– Hvorfor ble egentlig målet satt ved 10 prosent? – Det var vel en balansegang mellom flere hensyn. Vi følte at kjøttbransjen selv måtte sette seg et ambisiøst mål, for å unngå et forbud mot kirurgisk kastrering. Samtidig som vi ønsket en grundig testing i større skala for å høste erfaring. Kjøttbransjen må sjøl gå i bresjen for å teste andre veier. For å stimulere til økt produksjon av Vak-gris ble gebyret for de som ble trukket ut til testing og testet positivt senket fra 10 000 kroner til 3 000 kroner per slaktegris. Men vi ser at det nok trengs ytterligere tiltak om målet skal nås. Derfor besluttet bransjestyret å sløyfe trekket på 30 øre per kilo til kontroll- og dokumentasjonskostnader fra 1. november. Kostnaden med vaksinekastrerte grisene ble da lagt på all svineproduksjon, sier Wittussen.

 

Alle tjener på dette

Resonnementet er at alle slaktegrisprodusenter har nytte av å unngå et forbud mot kirurgisk kastrering. Derfor mener kjøttbransjen at det er rimelig at alle mer med på betaler og ikke bare er de som går i front å utprøver alternativet. Med dette føler kjøttbransjen at den har gjort det som er mulig for å stimulere til testing av dette kastreringsalternativet. – Vi trenger å teste immunkastrering i et visst omfang hvis vi skal få god nok praktisk og markedsmessig erfaring med metoden. Nå håper vi at de som teller på knappene starter opp. Økonomien ved vaksinekastrering blir i alle fall gunstigere. Om vi ikke når 10 prosentmålet ved årsskiftet, så håper vi å kunne nå det på nyåret, sier Hans Thorn Wittussen.

 

I front

Gebyret på 3000 kroner ved levering av råner med for høyt innhold av androstenon vil imidlertid ligge der fortsatt. Nøyaktig arbeid og kontroll hos produsentene er den viktigste forutsetningen for at immunkastering skal fungere og unngå at kjøtt med rånelukt kommer ut på markedet. Bransjen vil ha en erfaringsbasert utvikling. Det siste kjøttbransjen ønsker er at det innføres et forbud mot kirurgisk kastrering av gris. Også når det gjelder dagens kastreringsmetode ligger Norge i førersetet. Delegasjoner fra mange land har reist hit for å studere vår måte å kastrere hanngriser på med bedøving og veterinærkontroll. Det er foreløpig ingen andre land som stiller så strenge dyrevelferdsmessige krav.