Gjødselsparing * Forbrenning * Biogass

Gjødselsparing * Forbrenning * Biogass

Gjødseloverskudd er i dag en kostnad for danske svineprodusenter. De tjener ikke penger på gjødselseparering, forbrenning og biogass i dårlige tider som nå. Likevel tvinges mange til å tenke i disse baner.

Det skyldes naturligvis at miljøkravene setter begrensninger for hvor mye svineprodusenten kan utvide eller øke sin produksjon. Gjødselmengdene må harmoniseres i forhold til jordgrunnlaget. Det aller billigste og enkleste er uten tvil å kjøre gjødseloverskuddet over til naboen, men det forutsetter naturligvis at naboen har tilgjengelig spredeareal. De fleste beregninger viser dette.

Mange områder i Danmark er så husdyrintensive at mange produsenter tvinges til å finne alternative måter å kvitte seg med overskuddsgjødsel på. – Men i tider som nå så er det ikke penger å tjene på dette, sier Hans Jørgen Tellerup.

Han holdt et foredrag om temaet på den svinefaglige kongressen i Herning i slutten av oktober. Tellerup, som er svinekonsulent i landbruksrådgivningsselskapet LRØ, var klar i sin konklusjon. Til tross for dette er altså interessen for gjødselseparering og etablering av biogassanlegg stigende. Her er noen av hans vurderinger av situasjonen;

Gjødselseparering

Svineprodusenter som planlegger å øke produksjonen sin må forholde seg til spredearealet, som i mange tilfeller er for lite. Avtaler om spredning på annen manns jord kan ofte være problematisk når utvidelsesprosjekter ligger litt fram i tid. Da dukker gjødselseparering opp som et aktuelt alternativ, altså at en skiller den faste og flytende delen i gjødsla. Hvis ikke risikerer bonden å få harmoniproblemer, som de sier i Danmark. Totalproduksjonen blir miljømessig uharmonisk.

• Gjødselsepararing kan redusere spredearealet med opptil 30-40 prosent. • Gjødselsepararing reduserer fosfor- og nitrogenproblemer. • Gjødselseparering kan gjøre det mulig å utvide produksjonen. • Totalt antall dyreenheter (DE) reduseres hvis fibrene avsettes utenfor gården. • Du kan spre flere kilo nitrogen per dekar ved bruk av væskefraksjon etter separering. • Gjødselseparering er særlig interessant i husdyrtette områder.

Tekniske resultater

– Det finnes tekniske løsninger i dag hvor opptil 25 prosent av kvelstoffet kan dras over i fibrene ved separering. Andre klarer kanskje bare 20 prosent. De tekniske løsningene som drar ut mest nitrogen, er også de dyreste både i investering og drift. For å finne de økonomisk optimale løsningene må en vurdere forutsetningene på den enkelte eiendom, sier Tellerup.

En ting er altså å få delt gjødsla i en fast og en flytende del, en annen er å få avsatt fibrene. Økonomisk sett er nettopp avsetningen den store jokeren i gjødselseparering. Noen har kontrakter hvor det koster opptil 75 kroner tonnet å tippe fibrene ved et biogassanlegg, mens andre har kontrakter hvor dette ikke koster noe i det hele tatt. Avsetning av det faste materialet til plantedyrkere har ikke kommet ordentlig i gang, selv om fibrene inneholder fosfor og regnes som bra jordforbedringsmiddel. Plantedyrkerne har ennå ikke fått øynene opp for dette. Fibrene kan uten problemer spres med en slamspreder, og kan med fordel spres til vårkorn.

Brenning

Det går også an å brenne det faste materialet, men dansk lovgivning henger etter når det gjelder krav til utslipp. Måleutstyret er også dyrt. Men avsetning til biogassanlegg er et alternativ, og overordnet sett vil det være økonomi i å bruke den faste delen av gjødsla til dette. Men økonomien i biogassproduksjon avhenger igjen veldig sterkt av muligheten til å få avsatt overskuddsvarmen, samt tilgangen til biomasser i områdene rundt anleggene. Svineprodusenten må derfor vurdere om et gebyr for å levere massene til et biogassanlegg svarer til verdien av å spre massen på egen jord. Ved å spre også den flytende delen kan du kanskje slippe å bruke handelsgjødsel, fordi det bare er svovel du mangler. Det kan være gunstig for gjødselregnskapet.

Et par hundre biogassanlegg

Det finnes 61 kommunale biogassanlegg i Danmark, 19 felles biogassanlegg, 57 gårdsanlegg, noen losseplass- og industrianlegg. Den politiske velviljen til biogass er stor i Danmark, fordi dette er en billig måte å fortrenge CO2-utslipp på.

– De dyreste anleggene er ikke nødvendigvis de beste. Prisen på avsetning av gjødsla avgjør økonomien i dette. Forhold deg til hvordan du skal avsette fibrene. Økonomien avhenger av hvilke tilskudd som kan oppnås, samt mulighetene for avsetning av varme fra biogassanlegget. Som leverandør gjør du klokt i å beregne at det kan komme et leveringsgebyr på slik masse. Olje- og el- prisen må naturligvis også vurderes når regnskapet skal gjøres opp, sier Tellerup.