Gjødselkvoter og én million billass

Bilde: 400 TONN FOR MYE: Melkeprodusent Piet Jan Thibaudier har 400 tonn husdyrgjødsel for mye på sin gård. Årsaken er ikke fosfor, men nitrogen.

Nederland har egne kvoter både for ku, gris og kylling
Vi er helt øst i Nederland, bare et par hundre meter fra Tyskland. Her holder kalveprodusent Leo de Hans til. En gjødselbil har akkurat fylt opp 36 m³ med gjødsel. Den skal to timer nordover til en mottagergård.

Hver dag fylles en ny bil med gjødsel fra denne gården med kalveoppdrett.  De Hans betaler ca. 200 kr per m³ for å bli kvitt gjødsla. Hvert år koster dette kalveprodusenten ca. 2,5 millioner NOK. 

Komposterer
– Det svir hver eneste dag når bilen kjører ut av tunet. Vi planlegger å investere i et gjødselkomposteringsanlegg. Da blir transport av overskuddsgjødsel mye rimeligere. Men et slikt anlegg koster 10 – 12 millioner, opp­lyser de Hans.

Han har en relativt stor gård på 600 dekar, men han er veldig stor på kalveproduksjon og mangler dermed spredeareal til over 12 000 m³ gjødsel. Å mangle spredeareal er kalvebonden ikke alene om i Nederland. Årlig transporteres 32 millioner tonn eller nesten en million lastebillass møkk til gårder som ikke har husdyr. Cirka 40 prosent av denne gjødsla er fra storfe, og en tredjedel er fra griser. 

Fra sørøst til nordvest
Det normale i de fleste land er naturligvis å spre husdyrgjødsel på gården, eller i nabolaget der den produseres. Det er også mest vanlig i Nederland. Men likevel blir rundt en tredjedel av gjødsla og halvparten av fosforet ikke brukt på egne gårder eller i nabolaget.

Transporten skjer fra det husdyrtette området i sør og øst til områdene i nord og vest. Hele Nederland fungerer som et stort gjødselmarked. Landet har satt et tak på mengde gjødsel som  kan produseres totalt. Denne mengden er fordelt på gårdene med kvoter, eller produksjonsrettigheter. Samtidig er det selvsagt regler for hvor mye gjødsel som kan spres per dekar. En gård kan dermed ha gjødselkvote til å produsere mye mer gjødsel enn eiendommens areal, mens andre eiendommer ikke har rettighet til å produsere husdyrgjødsel. 

150 til 250 kr tonnet
De som har for mye gjødsel i forhold til areal betaler fra 150 til 250 kroner tonnet for å bli kvitt gjødsla. Prisen er satt i et marked ut fra avstand til mottagersted, samt etter hva slags gjødsel du har. Svineprodusenter må betale litt mer enn storfeprodusenter.

De som mottar gjødsel får fra 30 til 100 kroner per tonn. Differansen, eller 120 til 150 kr tonnet, går til transport og mellomlagring. Det er rundt 2000 firma i Nederland som driver med virksomhet innen gjødseltransport eller gjødselforedling. Dette er et eget marked der en kan melde inn behov både for å motta eller bli kvitt gjødsel.

4 til 8 kg fosfor
Mens begrensningen i ny gjødselforskrift i Norge trolig blir 3 kg fosfor per dekar flatt for alle (landbruksdirektoratets forslag), varierer den i Nederland fra 4 til 8 kg fosfor per dekar. På nitrogen er begrensningen 25 kg N/daa (17 kg i forslag til ny forskrift i Norge). For en del, og særlig storfeprodusenter, er det i dag nitrogen som begrenser hvor mye husdyrgjødsel en kan spre.

Melkeprodusent Piet Jan Thibaudier nord i Holland er et eksempel. Han har 180 kyr, arealet er 1000 dekar og eget påsett kun 0,25 av kalvene. Han får 400 tonn for mye husdyrgjødsel på sin gård. Ikke på grunn av fosfor, men på grunn av reglene for husdyrgjødselnitrogen. Men han gjødsler fritt med nitrogen som mineralgjødsel (etter gjødselplan).

Begrensingen på fosfor har blitt stadig strengere i Nederland. Siste innstramming kom i 2017. Samtidig er det snakk om mer liberale regler for nitrogen. Gjødselregelverket i Nederland er presist og komplisert, da både hva du dyrker og hva slags jord du har bestemmer eksakt hvor mye husdyrgjødsel du kan bruke.

Du kan for eksempel spre mer husdyrgjødsel på leirjord enn sandjord. Dette landbrukslandet tar også noe av de høyeste avlingene i hele verden. En bonde med gras tar normalt seks slåtter. Prisen for å kjøpe/leie jord er trolig også høyest i verden. Rundt 70 000 kr/dekar er prisen for jord. Jordleie koster rundt 1400 kr/dekar.

 1200 kr per slaktegris
I tillegg til at jorda er dyr, er det også innført omsettbare kvoter på husdyrgjødsel. Alle produsenter som utvider (eller starter) med mjølkeproduksjon, gris eller fjørfe, må kjøpe gjødselkvoter til markedspris. På ammeku, sau og hest (mange hobbybruk) er det ikke slike kvoter. Gjødselkvotene er dyre, og spesielt dyre for mjølkeproduksjon. Men i mjølkeproduksjon har gjødselrettigheter erstattet kvotesystemet for melk. En gjødselrettighet for ei ku koster i dag ca. 90 000 NOK, eller ca. 10 kr per liter melk produsert i året.

Gjødselkvote/rettighet for en slaktegris koster til sammenligning ca 1200 NOK. Nå er det ingen enkel sak å bygge nye fjøs/grisehus i Nederland. Det er lang saksbehandlingstid, og flere fylker gir ingen tillatelse. Også for å bygge biogassanlegg eller fabrikk for husdyrgjødselpellets er det vanskelige å få tillatelse. Lukt er en vanlig problem­stilling. 

Eksporterer
Rundt 10 prosent av husdyrgjødsla i Nederland og nesten 30 prosent av fosforet blir ikke bruket i eget landbruk. En del gjødsel blir separert og går til eksport eller/og bruk i hage­sektor/juletrær m.m. Noe fjørfegjødsel brennes i varmekraftverk, og noe blir også pelletert. Flere ønsker bygge slike anlegg.

KOSTER MILLIONER: Bonde Leo de Hans har 600 dekar dyrka areal, og fôrer opp over 3200 kalver i året. Kalvene slakte som rosa kjøtt, cirka 10 måneder gamle. Men De Hans får over 12 000 m3 for mye husdyrgjødsel, og må betale 2,5 millioner kroner for å bli kvitt denne gjødsla.

FÅR IKKE PELLETERE: Jaap Uenk er en av mange rådgivere på husdyrgjødsel i Nederland. Uenk kjenner gjødselmarkedet i landet godt, og har også et eget selskap med husdyrgjødselomsetning. Selskapet har søkt om å bygge pelleteringsanlegg for husdyrgjødsel, men etter åtte år har de ennå ikke fått endelig tillatelse.