Publisert: 26.05.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Gi purkene en kullkarakter!

Registreringer er et uunnværlig hjelpemiddel. Hvor mange grisunger avvente purka forrige gang, og hvordan så de ut? Når gjorde du en endring i rutinene? Skriv ned hva du gjør, når du gjør det, og følg opp det som virket!


Gi purkene en kullkarakter!

Registreringer er et uunnværlig hjelpemiddel. Hvor mange grisunger avvente purka forrige gang, og hvordan så de ut? Når gjorde du en endring i rutinene? Skriv ned hva du gjør, når du gjør det, og følg opp det som virket!

 

Budskapet var klart fra Louise Helmer, Sønderjysk Svinerådgivning, som snakket om management i fødeavdelingen. Uten gode notater har vi lite å trekke erfaringer ut fra.

 

«SJEFEN I FØDEAVDELINGEN»

For å klare å gjøre en god jobb i fødeavdelingen må du ha interesse for det du gjør. Er fødeavdelingen virkelig noe du er interessert i? Still krav til arbeidsplassen din og deg selv. Godt management kommer innenfra, fra engasjement for oppgavene.

I stor grad handler et godt management om planlegging. Overordna handler det om alminnelig styring av for eksempel puljedrift, mens det på et litt mer detaljert nivå handler om planlegging av hver enkelt dag, uke eller måned.

Ei loggbok er et godt hjelpemiddel. Her noteres når nye tiltak settes i verk, medisinbehandlinger, samt spesielle grisunger/ kull som trenger ekstra omsorg, slik at man sikrer god kommunikasjon dersom det er flere som steller. Denne loggen brukes i ettertid til kontroll og evaluering av de endringene og tiltakene som ble gjort. Ga det positiv effekt, så fortsett, ga det ingen effekt, så dropp det.

Et godt øye for dyr er nødvendig for å gjøre en god jobb i fødeavdelingen. Hvor er det grisunger som trenger ekstra oppfølging? Er den purka helt i form? Dette er noe som i stor grad kan læres, men det tar tid og man trenger hjelp fra en som allerede kan det. Husk på at dette tar tid når du lærer opp nye medarbeidere!

 

INNSETT I FØDEAVDELINGEN

Purkene bør settes inn i fødebingen ei uke før grising. Unge dyr bør prioriteres. Det er viktig at bingene er reine og skikkelig tørre. Er det ikke tid til å tørke opp bingene ordentlig, er det bedre å droppe vaskinga. På vei til fødeavdelingen er det en god anledning til å se på bevegelsene til purkene. Purker med vonde bein bør ikke brukes som ammepurker, og det bør holdes øye med dem i fødeavdelingen.

Før grising bør det brukes tid med purkene. Behandle purkene godt og på en rolig måte – det betaler seg! Gi halm og kjenn på juret slik at rett grisingstidspunkt kan bestemmes. En samla nedsettelse av fôret er kun for besetninger med problemer med grisingsfeber og besetninger med middelmådig management!

 

UNDER OG ETTER GRISING

Eventuelle problemer og andre vesentlige hendelser noteres på purketavla. Dette kan være fødselsvansker, skuldersår, behandling og om hun har fått lagt til små grisunger. Gi purka en karakter ved avvenning som sier hvor godt kull hun har fått til ut fra de forutsetningene hun har hatt. Godt, middels eller dårlig kan være en grei inndeling. Individuell behandling i forhold til utrangering er nødvendig når purkene presses så hardt i fødeavdelingen.

Det er viktig å ha faste rutiner under grising. For purkene er det trygt å vite hva som skal skje når det kommer noen inn i fødebingen, og at gjøremålene skjer i en fast rekkefølge. Det bør ikke være behov for fødselshjelp i mer enn 10 % av tilfellene. Grisunger som er for små (

 

KULLUTJEVNING OG AMMEPURKER

Det er viktig å ha en noenlunde fast ramme for hvordan man flytter grisunger og lager ammepurker. Louise Helmer foreslår en strategi hvor man flytter de største grisungene til ei ammepurke, de neststørste til gode ungpurker, og de minste til ei purke som har fått sitt 2. kull. Likevel bør det være et mål å ha så få flyttinger som mulig. Ved bruk av ammepurker anbefaler hun to-trinns: Ei purke med 4 uker gamle, fine grisunger avvennes. Purka får videre lagt til 8–14 dager gamle grisunger fra ei annen purke, og sistnevnte purke får lagt til nyfødte grisunger. Det er vesentlig at purkene ikke får lagt til flere grisunger enn de hadde fra før, gjerne 1–2 færre.

Etter 4–5 dager kan det være behov for å lage ei «oppsamlingspurke» for grisunger som har blitt hengende etter. Det samme kan det være behov for ei ukes tid før avvenning.

Kullutjevning bør skje dagen etter grising. Det er vesentlig å finne ut hvor mange grisunger hver purke kan klare, og det må noteres slik at man kan bruke det igjen neste gang. Har ei purke vist seg å være ei god ammepurke en gang, vil hun sannsynligvis duge neste gang også.

 

FÔRTILDELING

Fôret skal justeres ofte i dieperioden. I praksis vil det si hver dag gjennom første uka etter grising, og deretter annen hver dag. Det er viktig å følge med på om purka spiser opp alt. Etter 10–12 dager har det lett for å bli litt stopp, og da kan det være fornuftig å ta litt pause i økningen i fôret i 3–4 dager. Ellers kan purkene lett gå i stå og bli matleie.

Det kan anbefales å fôre tre ganger per dag i stedet for to. På denne måten kommer purkene seg opp en ekstra gang, og det totale fôropptaket vil øke med ca. 1 FEg.

Rett etter grising skal purka og grisungene etablere en kommunikasjon for å få diegivningene til å fungere. Denne kommunikasjonen er blant annet bygget på lyd, og derfor er det viktig å ikke forstyrre i denne perioden, og at man beveger seg rolig og reduserer støy. I begynnelsen av laktasjonen er det purka som tar initiativet til diegivningene, og mjølka gis ned bare 15–20 sekunder av gangen. Derfor er det viktig at alle grisungene får med seg dette.