– Genteknologien er demokratisert

– Genteknologien er demokratisert

– Den nye måten å redigere gener på er lett å ta i bruk. Og den er billig. På mange måter kan vi si at vi har fått en demokratisert teknologi som kan brukes i alle levende organismer.

Det sa Bioteknologirådets Sigrid Bratlie Thoresen på fellesmøtet mellom de tre avlsorganisasjonene Norsvin, Geno og Tyr i Hamar 21. mars. Temaet var nye metoder i avlen og bioteknologi som en del av det grønne skiftet. Hvilke dilemmaer stiller det oss overfor?

Den nye bioteknologien kalles også for CRISPR, eller genredigering. Den skiller seg fra genmodifisering (GMO) hvor en flytter gener inn i arvestoffet, slik som i GMO-mais, GMO-soya og liknende. Dette er en dyr og komplisert teknologi, gjerne forbeholdt de store selskapene.

Klipper ut enkeltbaser– I CRISPR-teknologien tar vi bort litt av arvestoffet. Små enkeltbaser klippes ut eller byttes med nytt arvestoff. Systemet kommer opprinnelig fra bakterier, og teknologien finnes naturlig. Cellene har utviklet avanserte måter å reparere seg på. På denne måten kan vi inaktivere DNA-sekvenser, men også lime inn DNA-biter. Teknologien er billig, lett tilgjengelig og lett å ta i bruk. Slik sett kan vi si at vi står overfor en demokratisert teknologi. Vi kan gjøre mange endringer samtidig, og denne teknologien er for lengst på full fart inn i verdens landbruk. Den vil gi oss mer kunnskap om genene, noe som kan være viktig ved genomisk seleksjon. Den kan også bidra til å lage nye produkter som for eksempel hvete som er resistent mot meldugg, mais som tåler tørke eller sopp som ikke blir brun så fort, sa Bratlie Thoresen.

CRISPR-mat om fem årHun tror vi har CRISPR-mat på tallerkenene våre i løpet av fem år. Spørsmålet er om dette blir definert som GMO-organismer eller ikke. Dagens norske GMO-definisjoner fra 90-tallet er veldig svart-hvite i sin tolkning av teknologien, og det er neppe tvil om at CRISPR rammes av de norske GMO-reglene slik de ble utviklet for tjue år siden. Men dagens teknologidebatt opererer med helt andre nyanser og. Sverige definerer for eksempel ikke CRISPR-teknologi som genmodifisering. Ikke USA heller. EU vet fortsatt ikke hva unionen skal mene om saken, men en beslutning om dette er ventet fra EU-domstolen i løpet av 2018. Det vi står overfor er med andre ord en helt ny genteknologidebatt.

Fjerne grisesjukdommerNorsvins forskningsleder Eli Grindflek sa at CRISPR-teknologien kan ha begrenset potensiale i forhold til dagens brede avlsmål på gris hvor en opererer med 30-40 forskjellige egenskaper.

– Men vi ser at genredigering kan være med å styre viktige ting som for eksempel sjukdom. Eksempler på det kan være PRRS og afrikansk svinepest. Her kan teknologien ha et stort potensiale. Og vi vet alle hvor viktige disse sjukdommene er for svineproduksjonen i verden. Kan vi få griser som er resistente mot slike sjukdommer så snakker vi om store framskritt, sa Grindflek.

– Må følge medPRRS kan som kjent resultere i enorme smågristap i produksjonen, fra 30 til 100 prosent. Alle skjønner hvilke økonomiske og velferdsmessige utfordringer dette skaper. I USA koster sjukdommen svinenæringa 650 millioner dollar i året. Det finnes avlsselskaper som har greid å utvikle resistens mot sjukdommen ved bruk av genredigering.

– Genredigering med påfølgende kloning utføres parallelt med vanlig tradisjonelt avlsarbeid slik at ikke selve avlskjernen trenger å genredigeres. På hest er det for eksempel allerede vanlig å klone dyr. Våre internasjonale kunder vil måtte velge om de vil kjøpe raser som er genredigert eller ikke. Vi må bygge kompetanse og henge med i utviklingen hvis vi fortsatt skal være et verdensledende genetikkselskap. Disse teknologiene vil garantert få betydning for svineavlen. Vi vet bare ikke når de slår igjennom for fullt, sa Eli Grindflek.