Genomisk seleksjon – flere dyr skal genotypes

Genomisk seleksjon – flere dyr skal genotypes

Genomisk seleksjon har snart vært i bruk i et år i Norsvin.

Overgangen til genomisk seleksjon har, sammen med noe endret avlsmål, gitt til dels stor omrangering av dyrematerialet. Hvilke purker du setter på til avl er en viktig oppgave for avlsbesetninger. Da er justert avlsverdi med gentest viktig informasjon. I dag blir purker i avlsbesetningene genotypetesta ved testråneseleksjon. Men det kan ta seks uker å få resultatene av hudprøvene. Det betyr at resultatene ofte kommer for seint i forhold til om en skal satse videre på ei førstekullspurke. En del har opplevd å utrangere purker som løfter seg mye i verdi med gentest. Eller motsatt at de har satset på purker som egentlig ikke burde vært satset på.

Som eksempel kan vi bruke ei ungpurke i besetningen til Lars Johan Kalager i Holmestrand, Vestfold. Den 4. november i år hadde umgpurka en avlsverdi på 116 (basert på slektskapsinformasjon). Dagen etter forelå resultatene fra gentesten. Avlsverdien økte plutselig til 134 eller helt i toppsjiktet blant purker.

Nå skal derfor gentest tas allerede i drektighetsperioden. Det betyr noen flere tester, men resultatene kommer tidligere. Dermed blir beslutningene hos foredlingsbesetningene bedre.