Gedigen kommunikasjonssvikt

Gedigen kommunikasjonssvikt

I LA-MRSA-saken har det vært en gedigen kommunikasjons- og kompetansesvikt mellom mat- og veterinærmyndighetene på den ene siden, og folkehelsemyndighetene på den andre. 

Det hører ingen steder hjemme at helsemyndighetene hindrer det viktigste forebyggende helsetiltaket.

Det er først og fremst hensynet til folkehelsen som ligger til grunn for ønsket om å bekjempe bakterien. Vi snakker ikke om en farlig eller smittsom dyresykdom her, slik Landbruksdirektoratet kaller det i sin nye forskrift om LA-MRSA-sanering. Bakterien er et smittestoff som ikke skaper problemer for grisene. Vi snakker om antibiotikaresistente bakterier som kan være farlige for enkelte mennesker.

Siden det første utbruddet av LA-MRSA i 2013 har flere bønder som vil teste seg selv eller ansatte i grisehuset blitt avvist av fastlege eller andre helsemyndigheter. Det hører ingen steder hjemme at helsemyndighetene har skapt de største hindrene for å gjennomføre det viktigste tiltaket for å forebygge bakteriespredning som bekjempes på vegne av helsemyndighetene.

Norske svineprodusentene har ikke noe ønske om at denne bakterien skal etablere seg i svinepopulasjonen. Men hvis de alene skal bli sittende igjen med det moralske, praktiske og økonomiske ansvaret for å sikre liv og helse til mennesker i en sårbar situasjon, så kan en fort bli fristet til å kaste ballen tilbake og si at dette får andre rydde opp i. I andre europeiske land har man gitt opp å bekjempe bakterien, som florerer i rikt mon.

Vi støtter ikke en slik holdning. Men hvis ikke kunnskaper og kommunikasjon om faktiske, praktiske og økonomiske problemer rundt dette blir bedre mellom berørte offentlige instanser, er det fristende å kaste la boomerangen slå tilbake. Her må det på plass ordninger som holder svineprodusentene økonomisk skadesløse når saneringer og tiltak pålegges av hensyn til folkehelsen. Bøndene vil svare positivt på det. Hvis ikke, risikerer helsemyndighetene å skyte seg selv i foten.

Spar oss for leger og forskere som legger ansiktet i bekymrede folder når de snakker om kjempeutfordringene med antibiotikaresistente bakterier. Det minste de kan sørge for er å støtte helhjertet opp om de forsøkene som norske bønder og norsk kjøttbransje har gjort og gjør for å beholde Norges svært eksklusive plass når det gjelder lavt forbruk av antibiotika. Det burde ikke være nødvendig å la det gå så langt at regjeringen må vurdere å påby alle fastleger å ta LA-MRSA-prøver når noen ber om det. Det burde være en selvfølge.