Går sæden etter i sømmene

Svin nr. 9 – 2022

Marte Heieraas Evju, Norsvin

Nå har Norsvin og Geno fått midler av Norges Forskningsråd til å undersøke sædkvaliteten grundigere. Norsvin-forsker Ina Andersen-­Ranberg er leder for det nye prosjektet, som har fått navnet “SuperSemen”. Norsvin og Geno er prosjektpartnere i samarbeid med Nofima og Topigs Norsvin. Målet er å øke kunnskapen om egenskaper ved sæden som er viktige for ­befruktningsevnen hos råner og okser.

Skal ta sædkvalitet ett skritt videre
Andersen-Ranberg sier at dette prosjektet gir oss mulighet til å forske på sædkvalitet på en mer detaljert måte enn tidligere. 

– Nå skal vi gå systematisk til verks, undersøke både sædplasma og spermier fra et stort antall dyr og ta i bruk moderne metoder for analyse av store datamengder for å se på sammenhengene. Vårt mål er at forskningsarbeidet skal gjøre oss enda sikrere i våre analyser av sædkvalitet.

Økonomisk betydning
Det er liten tvil om at rånenes sædkvalitet har på­virkning på fruktbarhetsresultater, og dermed også økonomien i svineproduksjonen. En vanlig semin­råne blir i gjennomsnitt far til 650 kull per år, mens tallet for en avlsråne (sæd til bruk i avls­besetninger) ligger på 70 kull per år. Økt sædkvalitet vil kunne ha positiv effekt på viktige parametere i produksjonen – som kullstørrelse og grisingsprosent. 

Sikrere analyser av sædkvalitet vil dessuten mulig redusere Norsvins produksjonskostnader på seminstasjonen Norsvin Alfa. Og sikrere data inn i avlsarbeidet betyr større avlsframgang og mindre rom for feil. Andersen-Ranberg tror at noen av rånene med høy total avlsverdi – som i dag utrangeres på sædkvalitetsparametere – i framtida vil kunne benyttes, fordi vi da med større sikkerhet vet at sædkvaliteten er god nok. Bedre og sikrere data vil gi mulighet til å beregne hvor arvelig hanndyrfruktbarheten er, og en avlsverdi for egenskapen, noe man ikke har hatt tidligere.

Forskerne Anne Guro Larsgard fra Geno og Ina Andersen-Ranberg fra Norsvin. Foto: Tom E. Holmlund.

Rånene blir stadig yngre
Moderne avlsarbeid baserer seg på at avlsoksene og -rånene tas i bruk ved ung alder. Med det reduseres generasjonsintervallet, og avlsframgangen skyter fart. Men unge avlsokser og -råner skaper også større usikkerhet knyttet til sædkvalitet.

– Når rånene blir stadig yngre når de settes i sædproduksjon, er det viktig at vi følger opp med sikker kunnskap basert på store datamaterialer. En annen hypotese som er diskutert, og som vi skal forfølge nærmere, er om sædplasmaet også kan ha innvirkning på befruktningsegenskapene til sæden. Og endrer sædplasmaet seg med alderen? Det skal bli veldig spennende å se hva vi finner, sier Andersen-Ranberg.

Metoder som benyttes
Prosjektet vil ha fokus både på spermier og sædplasma, og vil bruke CASA (Computer Assisted Semen Analysis) og spektroskopi (se faktabokser) for å innhente karakteristikker fra ulike sæduttak fra råner og okser. Begge teknologiene samler store mengder informasjon og målet er at dataene skal gi informasjon om sæduttakets befruktningsevne. Det vil bli brukt sæd fra yngre og eldre dyr for sammenligning. 

Avansert dataanalyse og maskinlæring skal benyttes til å undersøke sammenhenger mellom sæddosenes detaljerte data fra CASA og spektroskopi, og fruktbarhetsresultater fra insemineringer i besetningene. Analyser av “Big Data” blir stadig viktigere i moderne husdyravl, og både for Norsvin og Geno inngår det i dag enorme datamengder i grunnlaget for avlsverdiberegningene.

Undersøkelsene av sædplasma blir utført i tett samarbeid med Nofima som vil motta sædplasma fra Norsvin Alfa til spektroskopi. Spektroskopi har tidligere vært brukt for å analysere kjøtt og melk, men spektroskopi av sædplasma er en helt ny metode.

Nye teknologier setter høye krav til sædkvaliteten
I norsk storfeproduksjon har teknologier som kjønnsseparering av sæden og embryoproduksjon vært i bruk i lang tid. Dette er teknologier som også kan bli aktuelle verktøy i svineproduksjonen i framtida. Men nye teknologier rundt prosessering av sæd setter svært høye krav til sædkvaliteten.

Prosjekt “SuperSemen” representerer et viktig og naturlig ledd i Norsvins kontinuerlige prosess for best mulige resultater i svineproduksjonen, både nasjonalt og internasjonalt. 

– For å være konkurransedyktig i internasjo­nale markeder er det avgjørende med stabile ­leveranser av seminprodukter av topp kvalitet. Vi søker hele tiden etter å forbedre kvalitets­sikringen av produktene. Her vil prosjektet gi oss uvurderlig informasjon og dokumentasjon, avslutter ­Andersen-Ranberg.

Det er en motivert gjeng med forskere som tar fatt på det 4-årige prosjektet, med store intensjoner: potensialet for bedre fruktbarhet­resultater ute i besetningene, samt fordelene ved en mulig forbedret sædkvalitet, både for seminproduksjonen og i avlsarbeidet.