Går norske svineprodusenter mot strømmen?

Går norske svineprodusenter mot strømmen?

I Norsk veterinærtiddskrift nr 1 har presidenten i DNV en leder med overskriften ”Svineprodusenter mot strømmen”. Som tidligere mangeårig leder av Helsetjenesten for svin har jeg lyst å knytte noen kommentarer til dette utsagnet.

Helsetjenesten for svin, som har fungert i mer enn 20 år, har hele tiden hatt fokus på systematisk forebyggende helsearbeid og redusert bruk av legemidler, og har hatt høy anerkjennelse innad i næringen.

Da det i 1996 ble startet en aksjon for å redusere antibiotikaforbruket i norsk husdyrbruk, «Friskere dyr og mindre bruk av antibiotika», med målsetting å redusere sjukdomsforekomst og antibiotikabruk med 25 % over en 5-års periode, kom initiativet til dette fra svineprodusentenes organisasjoner, Norsvin og Helsetjenesten for svin. I arbeidet for å nå målene ble det målbevisst satset på organisering av forebyggende helsearbeid i svinebesetninger ved at det ble inngått avtale om forbyggende helsearbeid mellom den enkelte svineprodusent og hans veterinær. Aksjonen ble avsluttet etter bare tre år fordi målet var nådd. I perioden 1996-98 var det en nedgang i antibiotikaforbruk i norsk husdyrbruk på 28 %. Forbruket av antibiotika i husdyrbruket fortsatte å synke, men har de senere år vært stabilt. I perioden fra 1992 til 1998 var det ifølge RAPP mer enn en halvering av registrerte sjukdomstilfeller hos gris totalt. Særlig stor var nedgangen for magetarmsjukdommer, der det var en reduksjon på to tredeler, mens det for eksempel for halebiting ikke var registrert noen nedgang.

Rundt årtusenskiftet hadde en stor andel av norske svineprodusenter en avtale om forbyggende helsearbeid med sin veterinær. Andelen besetninger med avtale i dag kjenner jeg ikke eksakt til, men jeg er helt sikker på at det ikke er noen annen husdyrnæring der en høyere andel av produsentene har slike avtaler, med unntak av fjørfe, der dette er et forskriftskrav. Avtale om forebyggende helsearbeid i svinebesetninger har et hovedfokus mot mindre sjukdom og mindre bruk av antibiotika.

Etter at ordningen med dyreombud ble nedlagt i 1999, startet husdyrorganisasjonene et arbeid med å etablere egne handlingsplaner for dyrevelferd. Den første handlingsplanen for dyrevelferd hos gris ble vedtatt i 2001. I 2006 ble denne revidert fordi svært mange av målene i planen var nådd. Det ble da vedtatt en ny handlingsplan for dyrevelferd hos gris. I dag er en i gang med å lage ennå en ny handlingsplan for dyrevelferd hos gris.

Da kravet om løsdrift av purker kom i 2000, ble dette kravet møtt med entusiasme hos svineprodusentene, selv om det medførte investeringer i milliardklassen.

Da det ble innført et lovforbud mot kastrering av råner uten bedøvelse i 2003, fulgte norske svineprodusenter lovlydig opp dette kravet. Norge ble dermed det første land i verden der råner blir kastrert av veterinær med bruk av bedøvelse.

Svineprodusentene var de første til å slutte opp om et tilbud om organisert opplæring i dyremiljø og dyrevelferd. Et organisert undervisningsopplegg for å skaffe svineprodusenter kompetansebevis var på plass i 2004. Dette var før det var et offentlig krav om kompetansebevis for husdyrprodusenter. Under Veterinære fagdager i 2007 ble det opplyst at rundt 900 svineprodusenter hadde oppnådd kompetansebeviset. I tillegg har flere hundre deltatt på kurset uten helt å ha oppfylt kravene til det formelle beviset.

Nei, jeg synes ikke norske svineprodusenter går mot strømmen på viktige områder som dyrehelse, dyrevelferd og bruk av antibiotika. Tvert imot har svinenæringen gjennom de siste 20 årene vært en pådriver og en spydspiss for å komme videre på disse viktige områdene.

Men det ligger store utfordringer framfor norske svineprodusenter, blant annet på dokumentasjon, dokumentasjon av helse og av legemiddelbruk. Vi vet at den norske grisen har lite smittsomme sjukdommer, men vi har for lite kunnskap om frekvensen av viktige produksjonssjukdommer, som leddbetennelse, diaré og halebiting for å nevne noen. Og vi vet at det brukes svært lite antibiotika i norsk svineproduksjon, langt mindre enn i våre naboland og andre land det er naturlig å sammenlikne oss med, men vi vet ikke nok om fordelingen på gris i forhold til andre dyreslag. Det er å håpe at den prosjekterte dyrehelseportalen vil gi et sikkert svar på disse spørsmålene.

Børge Baustad