Går fra bondebedrift til bank

Går fra bondebedrift til bank

Nå skal Peder Skåre ta ansvar for alt han har stelt til som svinerådgiver på Sørvestlandet. Etter 15 år som Gildes svinefaglige fyrtårn i regionen blir han nå sparebankens lyskaster på området.

– Ja, i oktober begynner jeg i landbruksavdelingen til Sparebank 1 SR-Bank. Det blir nok færre svinefaglige detaljer i den nye hverdagen min, men jeg kommer til å fortsette med det som jeg egentlig har stelt mest med også i Gilde Vest, driftsledelse og økonomistyring i svineproduksjonen. Innfallsvinkelen i møtet med svineprodusentene blir kanskje litt annerledes, men problemstillingene vil ofte være akkurat som før. Det handler om å vite hva en vil, være realistisk i forhold til det en satser på, og løfte blikket såpass at den produksjonsfaglige styringa fungerer i det daglige. For meg og andre kan det jo være sunt å skifte arbeidsmiljø når en har holdt på så lenge et sted som jeg.

– Er det høytrykk i svinenæringa igjen nå etter den siste tøffe perioden?

– Ja, jeg kan i hvert fall si at det er gode tider igjen, sjøl om mange produsenter sikkert ikke er enige med meg. Markedspresset i fjor og siste vinter skapte et etterslep som må tas igjen, og som mange føler på kroppen. Men det har skjedd mye positivt med smågrisprisen, som etter diverse tillegg og påplusninger i realiteten ligger nærmere 800 kroner igjen. Du får faktisk mer for en smågris nå enn i 2003, og da var det heller ikke så verst.

– Så nå er det bare å vente på nedturen igjen?

– Nei, jeg vil ikke være så sikker på det. Blir det for bra for lenge så får vi en ny nedtur. Men jeg tror ikke vi får det slik som sist. For et til to år siden var det enorm aktivitet. Mange var i kontakt med oss, og mange bygde, sjøl om det også da var en del som la planene til side. Vi merker ikke den samme entusiasmen for å bygge nå, sjøl om smågrisprisen igjen er bra.

– Så du er optimist med hensyn til grisemarkedet?

– Ja, jeg er rimelig optimist. Det blir færre og større produsenter, men jeg tror det blir brukbart å være grisebonde også framover.

– Men det vil bli svakere regulering og sterkere press på prisene?

– I fjor og i vinter hadde vi jo en debatt om styring av markedet. Mange etterlyste avtaleproduksjon, purkeslakting og liknende tiltak. Slike ordninger er ute. Det blir markedet som regulerer i sterkere grad, og det betyr først og fremst priser og vekter, trolig med sterkest vekt på det første. Med de erfaringene vi hadde med bruk av vekter nå i siste overskuddsperiode så tror jeg den reguleringsfaktoren dessverre har utspilt mye av sin rolle.

– Men vi vil fortsatt se nybygging i svineproduksjonen?

– Ja, men ikke som sist, da nye konsesjonsgrenser virka som en magnet på mange. Jeg husker et møte på Bjerkreim i Dalane, ei ganske lita grisebygd, der et frammøte på 15–20 svineprodusenter ble rekna som godt. Der møtte det 70 personer på et grisemøte vinteren 2003/2004!

Interessen for gris var eksplosiv. Jeg husker at jeg fikk kritikk fordi jeg brukte for dårlige kalkyler, sier Peder Skåre. Nå skal han regne både for banken og for landbrukskundene. Kanskje er det lurt å bruke litt nøkterne kalkyler. Ting svinger fort i denne svinebransjen, og marginene blir ikke større.

– Hvilke krav stilles til en person som vil satse på gris?

– Før i tida var det kanskje snakk om kapitalinvesteringer på en million eller i verste fall to millioner. Nå snakker vi fort om investeringer i størrelsesorden tre til fem millioner. Noen skremmes av så store tall. Jeg forbereder folk på at de bør være i stand til å sove godt om natta med ei gjeld på mange millioner kroner. Jeg sier at de må innrette seg slik at én person kan greie jobben det er å produsere opp mot konsesjonsgrensa. Det stiller store krav til rasjonelle husløsninger og god driftsledelse. Vi har vært vant til å se på mindre besetninger som et årsverk, men vi må kikke litt over grensene og se at én person steller store besetninger etter norske forhold. Denne utviklingen kommer sterkere også her.

– Hva ser du etter når det gjelder folks personlige egenskaper? Du har møtt mange som har satset. Noen lykkes, og noen lykkes ikke. Du har også møtt mange som har lagt planene i skuffen etter å ha vurdert seg sjøl og prosjektet sitt realistisk?

– Ja, og det siste er viktig. Når du innledningsvis skriver at jeg nå skal ta ansvaret for det jeg har stelt i stand, så er jeg egentlig ikke redd for det. For jeg har ikke stelt i stand stort. Det er og blir den enkelte som må ta ansvaret til syvende og sist. Jeg har brukt mye tid på mange som har lagt planene i skuffen, og det tror jeg har vært vel anvendt tid. Det vil ikke passe for alle å drive med dette, og det er viktig at folk er realistiske i forhold til hva de egentlig vil bruke tida og livet på. Noen som har bygd angrer på beslutningen i ettertid, og det er jo lov, selv om det er veldig synd. Kanskje var de ikke realistiske nok før de sparket ballen i gang. Det er viktig å prøve å sile ut disse personene så tidlig som mulig, men det er ikke bestandig lett.

– Men de personlige egenskapene? Hva ser du etter?

– Når du kommer inn på et fremmed gardsbruk så er det jo forholdsvis lett å se hva de har fått til. Dette går litt på magefølelse. Men folk som skal satse bør være ryddige, systematiske og realistiske. De må spørre seg sjøl; hva handler dette om? Og de må ha styrke til å tåle press og svingninger uten å miste all nattesøvn. Hvis det er snakk om nye produsenter, så er det mange som blir kjempeflinke etter kort tid. Men du havner ikke blant de 10 beste etter ett år. En må ha litt is i magen, og lære seg faget.

Før han begynte i Gilde Agro var Peder Skåre sju år i Norsvin. Så han har fulgt svineproduksjonens utvikling tett i 20 år.

– Det har vært en enorm utvikling i disse åra. Avskalling og profesjonalisering. Grisen har vært ei tilleggsnæring for de fleste i min region. Fortsatt er grisen ei tilleggsnæring til noe annet på garden, for det er få her som kun har gris. Men det er grisen som ofte har gitt mulighet til å lage heltidsbruk for folk. Ofte har det ikke vært noe alternativ til gris for å få til det. En god del av de som tidligere bare hadde melk, har nå også gris. Dette gjør at mange av dem fortsatt kan definere seg som heltidsbønder.

– Men nå skal du vel først og fremst passe på sparebankens store låneportefølje i regionen?

– Jeg skal inngå i gruppa av landbruksrådgivere, og jeg kjenner jo både landbruket her og økonomien i næringa. Det er klart at bankene står overfor en helt annen risiko når bonden låner mer enn gardens verdi. Hittil har bankene kommet godt ut av det i forhold til bøndene. Nå må banken ta stilling til investeringer som overstiger pantets verdi, og det er ikke uten videre en enkel sak. Men vi ser at det er betalingsvilje for gode gardsbruk.

Sparebank 1 SR Bank er svært tunge på landbruk i distriktet. Jeg er nokså sikker på at banken ser at det vil komme tap også i landbruket. Utviklingen vil nok likne mer på det en ser også i andre deler av næringslivet. Men en må ta noen sjanser. Fordelen med landbruket er at her treffer du ikke de folka som kaster korta først, sier Peder Skåre.