Gammelt og ufikst, men godt

Gammelt og ufikst, men godt

Gammel innredning, og dårlig smågrishjørne. Ingen muligheter til fiksering. Likevel får Anita og Ole Jakob Evenrud (54) gode resultater i smågrisproduksjonen sin.

Tore Mælumsæter Vestre Toten, Oppland Satellittbesetningen på Bøverbru hadde 34 purker som griset rett før jul. Resultatene fra denne pulja er ikke Evenrud fornøyd med, og han lurer på om det er høstdepresjonen som har slått inn. Men resultatet på årsbasis må han kunne si seg godt fornøyd med. Det ser ut til å bli 12,9 eller 13 avvente per årspurke med en tapsprosent på 6,6. Vanligvis er det 14-15 levendefødte i kullet. Og dette er et resultat som har holdt seg stabilt over mange år. Små tap og antall avvente på 12,9 har vært regelen mer enn unntaket. Men det dukker opp problemer i dette grisehuset også, akkurat som i alle andre. For tida er det leddbetennelse som volder Ole Jakob størst bekymring.

Omsorg

– Det er ingen hemmeligheter eller spesialtriks i drifta her. Jeg legger vekt på å gi godt spedgrisstell, at ungene varmes og får råmjølk. Etterhengere får tåteflaske. Men det er dette som er jobben min, og det er den jeg bruker tid på, sier Evenrud. Foreldrene til Ole Jakob drev melkeproduksjon på Evenrud, og sjøl jobbet Ole Jakob i mer enn 20 år på Fornebu og Gardermoen.

Nybegynner

Men på slutten av 90-tallet greide Ola Rognlien, som den gang jobbet i Hed-Opp med å rekruttere satellittbesetninger til landets andre purkering, å overtale Ole Jakob til å begynne med gris. Dette var en helt ny produksjon for Evenrud, men han valgte å satse sammen med kona Anita da ringen ble etablert ved årtusenskiftet. De bygde nytt grisehus i vinkel på den gamle låven. Anita er med i grisinga hver åttende uke, men ellers er det Ole Jakob som har hovedjobben i grisehuset. Han understreker at det var Rognlien og naveier Tov Kvam i Rompa purkering som lærte ham opp i smågrisproduksjon. Den første grisinga var ved juletider i år 2000. Til gården hører det også snaut 300 dekar korn, som han driver økologisk. Evenrud ligger 370 meter over havet, og den har morenejord. I fjor ble det dårlige byggavlinger, i underkant av 300 kg per dekar, men havreavlingene kom opp i 475 kilo.

Total løsdrift

Helt fra starten har det vært total løsdrift uten muligheter for fiksering. Det er to FTS light-avdelinger i huset med binger på 2,20 x 2,60 meter. Smågrishjørnet er mot yttervegg. Det er tro og våtfôring i huset, og tre drikkenipler over rista. Det brukes godt med flis, og halm i hjørnene. Golvvarmen brukes ikke hele tida fordi varmeslyngene også går under bakstussen til purka. Det er ikke noe særlig å varme opp nygrisa purker som kanskje er i feber med 40 grader. Det brukes lampe i smågrishjørnet, særlig mot yttervegg, og ei plate brukes som tilleggsvegg for å stenge i fra ved fôring slik at grisungene lærer å gå inn i hjørnet. Huset vaskes, men desinfiseres ikke. Ved behov, for eksempel ved for tidlig gitt jern, gis det saltbalanse. Men dette dreier seg bare om noen få. Nå gis jernpastaen innen et døgn etter fødselen. Etter det får de jerntorv, og alle grisungene tannfiles.

Våtfôring

Det er våtfôring i grisehuset. Det har ikke vært store problemer med gjæring i rørene. – Tidligere har jeg brukt Format Die soft, men nå prøver jeg Laktasjon. Jeg vet ikke om det er riktig, men jeg prøver litt i hvert fall, sier Ole Jakob. Det er ozonanlegg i fôringsrommet. Blandetanken spyles omtrent hver uke, men Evenrud følger med og ser om det skjer noe oppi den. Hver dag gis det silo, og i hvert fall før de griser. Purkene blir roligere da. Grisungene fôres med 160 i starten, deretter 140. Og kraftfôrsiloene tømmes helt. Blant de avvente smågrisene settes de minste i en egen binge. – Smågrisene fôres to ganger daglig første uka etter avvenning. Deretter er det fire ganger daglig. Puljevektene har vært gode. Grisehuset vaskes med såpe og lunkent vann mellom puljene, men ikke om vinteren. Det gidder jeg rett og slett ikke. Det er omtrent umulig å få det helt tørt, og det er en møkkajobb når det er kaldt, sier Evenrud.

Leddbetennelse

Hovedproblemet i produksjonen nå er leddbetennelse. Mye er prøvd, og nå prøver Evenrud ut hydratkalking av bingen mellom puljene. Nok strø, skifte av strø (både sagflis og kutterflis), utbedring av bingegulv etc. er andre aktuelle tiltak. Disse diskuteres i samråd med slakterirådgiver Maria Stenklev. – Sjøl om innredningen begynner å bli gammel, så fungerer den for så vidt fint. Men smågrishjørnet er dårlig. Der blir det lett kaldt, og vi diskuterer tiltak her også. I fjor hadde jeg utbrudd av Talfan, en sjukdom som har vært ukjent siden 70-tallet. 12-14 griser døde i ei pulje, men siden har det heldigvis ikke skjedd igjen, sier Evenrud. Kjemien med naveieren er bra. De er ikke bestandig enige om alt, men ingen av dem henger seg opp i det. – Han er ikke den første som får skylda når noe går galt, for å si den sånn. Vi har bare hatt to-tre tomme purker på disse 14 åra. Det er altfor dårlig, vet du! sier Ole Jakob med et smil.