– Gå i dialog om tredje rase

- Gå i dialog om tredje rase

Det er ingen ideell situasjon at duroc som tredje rase er forbeholdt kjøttsamvirkets medlemmer, sa Live Høystad til Norsvins årsmøte. Det aller beste hadde vært om alle rasene var tilgjengelige for alle, mente hun.

Norsvins styreleder brukte store deler av sin årsmøtetale til å gi et klart signal om at Norsvin er en organisasjon for alle norske svineprodusenter, uavhengig av slakteritilhørighet, produksjonsstørrelse og politisk oppfatning. Et av de mest brennbare spørsmålene i tida som kommer er nettopp hvilken retning avlsstrategien for gris bør ta.

AVKLARING FØR FERIEN

Målet er at både yorkshireavlens framtid samt Norsvins diskusjoner med Kjøttbransjens Landsforbund (KLF) om mulig hampshireimport fra Quality Genetics i Sverige skal avklares før sommerferien. Det strategiske spørsmålet blir rett og slett hvor mange griseraser det skal avles på i Norge. Om dette sa Live Høystad blant annet;

– Beregninger viser at finsk yorkshire er helt på høyde med både svensk og sveitsisk yorkshire. Den danske er nok litt bedre, men helsesituasjonen gjør den uaktuell for oss. Dagens yorkshire er i og for seg god nok, men problemet er at farten i avlsframgangen er lavere enn for norsk landsvin, som holder svært høy fart. Utfordringen er at yorkshirepopulasjonen ligger i Finland, og vi stiller nå en rekke krav til finske FABA for å fortsette å bruke dem. Det mest ønskelige hadde vært om vi kunne tatt yorkshiren hjem til Norge og jobbet med den slik vi gjør på landsvin. Problemet er at dette vil koste mye penger, sa Høystad.

TRE ELLER FIRE RASER?

Den norske tredje rasen duroc, som i dag er forbeholdt kjøttsamvirkets medlemmer, representerer også en strategisk utfordring. Norsvinlederen sa at dagens situasjon ikke er ideell, og at alle raser burde vært tilgjengelig for alle. Det gir flere å dele kostnadene på slik at belastningen per semindose reduseres.

– Vi har full forståelse for at også KLF ønsker å kunne tilby medlemmene en tredje rase. Når de nå ser seg om etter et alternativ risikerer vi å bli sittende med fire raser i Norge. Etter mitt syn burde vi se så stort på det her i Norge at vi kunne klare å samle oss om en felles farrase, og gått inn med full tyngde fra alle parter for å styrke produktet vårt ytterligere. Vi kan ikke legge skjul på at det er dyrere å drive avl på fire raser enn på tre, sa Høystad.

Ytterligere et moment som taler i favør av dette er dyrehelsen. Hun oppfordret derfor landets kjøttbransjer om å gå i dialog og enes om en felles strategi til beste for svinebonden og foredlingsindustrien.

Norsk Kjøtts visekonsernsjef Knud Daugaard var også på årsmøtet. Han kommenterte ikke denne problemstillingen direkte, men kanskje indirekte ved å si at det for Norsk Kjøtt ville bli enda viktigere i tida framover å styrke medlemsfordelene til de som valgte kjøttsamvirket.

IKKE FOR GOD ØKONOMI

I sin årsmøtetale var Live Høystad opptatt av å få fram at selv om norske svineprodusenter har hatt noen gode år en stund, så er ikke økonomien bedre enn hva den må være. Hun pekte på hvor tøffe mange svinebønder er til å satse og følge opp krav til dyrevelferd og effektiv produksjon, Mange investerer 3- 4 millioner for å skape en arbeidsplass for seg og andre. Ofte overstiger investeringene verdien på eiendommen.

ROGALAND OG RESTEN

– Rogalendingene tok raskt utfordringen da konsesjonsgrensene ble økt med 50 prosent sist vår. De sto alene for over halvparten av økningen i seminstatistikken i fjor, men nå tyder det på at andre landsdeler også kommer etter.

Prognosene for 2004 viser 1 500 tonn overskudd av svinekjøtt, og det er vel hva vi kan kalle et behagelig overskudd. Det er viktig for omsetningen å ha et visst press i markedet. Men næringa og markedsregulator må være på vakt med tiltak den dagen vi ser at markedet ikke tar nok unna, sa Høystad.

Hun fryktet kostnadspresset i tida som kommer, med krav om veterinær kastrering, høye byggekostnader, høye fôrkostnader og statsavgifter i europeisk særklasse hva nivå angår. En annen utfordring blir arbeidet med å beholde grensevernet.

– For oss er grensevernet helt avgjørende. Svineprodusentene tar ut 96 prosent av inntekta gjennom priser i markedet, og kun fire prosent som direkte tilskudd, sa styrelederen.