Furuseth og Jens Eide best i koronaår

Bildet: Jens Eide slakteri og daglig leder Jens Eide øker tilførsler mest i 2021. Selskapet fikk også et veldig bra resultat (Foto: Tore Mælumsæter) 

– Vi får vårt beste resultat noensinne, sier Harald Furuseth, daglig leder i Furuseth. 

– Kostnadene øker, men markedet er i balanse. Vi får solgt alt vi produserer. Vi slipper å selge med høye rabatter. Logistikken er effektiv. Alt går ferskt rett til kunde, og vi har ikke innfrysingskostnader, forklarer Furuseth. 

Selskapet i Ullensaker, Viken, øker omsetning med 4 prosent i 2021. Resultat før skatt ender på 55 millioner. 

– Men jeg frykter at festen er over nå. Grensehandelen er tilbake, markedet ligner mer på 2019, sier Furuseth. 

Den daglige lederen i slakteriet er også bekymret for en verdenshandel i ubalanse. I mange land klarer ikke kjøttbransjen å ta ut økte kostnader i økte priser. Det får svinebonden i for eksempel Danmark svi for. 

Furuseth Slakteri og driftssjef Rune Morten Johanssen gjør det aller best blant slakteriene i 2021. Furuseth er tett fulgt av Jens Eide, som kommer aller best ut av koronaårene. Men nå kan festen være over.

– I Norge endres prisen til kjedene bare to ganger i året. Men i dagens situasjon trenger vi å endre prisene oftere, sier Furuseth. Nordfjord Kjøtt (Rema) er ellers fortsatt Furuseths største kunde. Selskapet i Ullensaker fikk ferdigstilt ei ny slaktelinje i fjor, men har ingen større investeringsprosjekter i år. 

– Høye byggekostnader og lange og uforutsigbare leveransetider gjør byggeaktivitet ekstra krevende i dag. Vi er glade for at vi ikke har noen pågående prosjekter, kommenterer Furuseth. 

Jens Eide øker mest
– 2021 ble et veldig bra år, sier Jens Eide, daglig leder i Jens Eide slakterier ved Lillesand. Selskapet økte omsetningen med 14 prosent siste året. Også de får et rekordresultat. Sørlandsbedriften fikk i 2021 et resultat før skatt på 7 millioner. Målt mot omsetning er dette et nesten like bra resultat som Furuseth. 

– Men vi ser at det blir en stor utfordring å hente inn dagens store kostnadsøkninger i inntekter, kommenterer Eide. 

Frakt, emballasje, krydder, strøm og energi er eksempler på kostnader som har økt og  øker mye. I tillegg øker nå prisen på slakt, for bonden må jo få bedre betalt. Men Jens Eide ser få ulemper med å være en liten aktør i et lokalt marked. Selskapet tar i sommer i bruk 3000 m² nye lokaler. De har siste år tatt et stort steg mot målet om å doble svineslaktingen. Slaktevolumet på svin økte hele 30 prosent i fjor, og totalt med storfe og sau var økningen 25 prosent. 

– Byggingen ble noe dyrere enn budsjettert, men å starte bygging i dagen situasjon hadde vært mye verre, sier Eide. Nylig ble slakteriet kåret til Norgesmester på økologiske produkter. Det er Kjøttbransjens Landsforbund som arrangerer NM i slakteriprodukter. 

– Økologisk er stort for oss som er små, men det er absolutt ikke et marked som vokser av seg selv, kommenterer Eide. 

Selskapet på Sørlandet er lillebror blant landets svineslakterier, men nærmer seg raskt Horn slakteri sitt slaktevolum på gris. 

Hos Horn slakteri i Leknes, Lofoten har de ikke avsluttet regnskapet når vi ringer. 

– Resultat blir omtrent som i 2020, forteller daglig leder Arild Horn til Svin. Da endte selskapet med et resultat før skatt på 1,3 millioner. 

Sterkest vekst i Prima
Prima øker tilførslene, og har størst vekst i slaktevolum målt i antall tonn. I 2021 økte slaktemengde på gris med 12 prosent. Omsetningen øker også mest i Prima med hele 20 prosent.

– Sterk vekst og høy innovasjon er et kjennetegn på 2021, sier styreleder Anbjørn Øglend. De har også forandret navn til Prima Brands, mens Prima Jæren blir en regional merkevare. Prima får trolig noe bedre resultat enn i 2020 til tross for økte kostnader, men resultatet er ikke klart når dette skrives. I tabellen har vi satt opp omsetningstall for 2021 mens resultat før skatt er fra 2020 (39 millioner). 

– Normalt har kjøtt har vært en trafikkbygger i matvarekjedene samtidig som marginene har vært lave. Men de siste par årene har det skjedd et skifte. Det er mindre av at butikkene selger kjøtt med tap, sier Øglend.

– Det har også blitt mindre kryssubsidiering. Kjedenes kryssubsidiering har vært en utfordring for hele bransjen. Vi har nå et bedre marked med riktigere prising, forklarer Øglend. Han mener det gir muligheter for Prima. 

 – Men det blir veldig spennende å se hvordan forbrukeren vil agere på økte priser og høy inflasjon. Det kan bli utfordrende. På tross av dette så tror vi at det ligger muligheter i markedet for gris. Men vi må klare å ha en balansert produksjon kombinert med høy innovasjon, avslutter Øglend.

Hylleplass til 70 – 80 millioner
Vi har ikke lykkes å få kommentarer eller tall fra Nordfjord Kjøtt og daglig leder Odd Egil Rogsvåg, til tross for at vi har prøvd i over en uke. Datterselskapet Nordfjord Kjøtt slakt fikk et nullresultat i 2020, men morselskapet Nordfjord Kjøtt hadde dette året rekordomsetning og rekordresultat på 100 millioner før skatt. Trolig har Nordfjord hatt et godt år også i 2021. Selskapet kjøper det aller meste av det de foredler fra Furuseth, og slakter kun drøyt 2800 tonn i egen regi. Rema er kunden som kjøper det Nordfjord produserer. Det har lenge vært rykter om at Rema ønsker å kjøpe selskapet. Revisor Jetmund Thornes har et sukk i 2020-årsmeldingen. 

«Vi har i tidligere årsrapporter påpekt at selskapets marginer har vært under et sterkt press(..)». Dersom en ser nærmere på selskapets årsregnskap for årene 2019 og 2020 ser en imidlertid at det fortsatt ytes betydelige bidrag inn til Remakjeden i form av aktivitetsrabatter, eksponeringskostnader, markedsstøtte m.v. Kostnadene utgjør i størrelsesorden 70 – 80 millioner kr per år, skriver Thornes. Årsmeldingen er omtalt i både Nationen og Nettavisen. Samme forhold gjelder sannsynligvis både for Nortura og Fatland overfor kjedene Norgesgruppen og Coop.  

Svakt i Midt-Norge Slakteri
Mens Furuseth, Jens Eide, Nordfjord og Prima har hatt et par gode år er situasjonen motsatt hos Midt-Norge Slakteri. Selskapet har leieslakting hos Nortura, og svært forutsigbare kostnader. Det betyr at selskapet har hånd om all nødslakt i regionen.

– Vi har økte tilførsler også siste året, men det har kostet oss hele bunnlinja, forteller daglig leder Erik Bentzen til Svin. 

– Koronaen har ikke vært gunstig for Midt-Norge som selskap. Men for eierne Fatland og Grilstad, dit Midt-Norge leverer slaktene sine, har økte tilførsler vært gunstig. Derfor har Midt-Norge hatt ekstra fokus på å kjempe om økte tilførsler i en situasjon der det har vært underskudd. I en overskuddssituasjon har ikke det samme fokus. Men Bentzen er glad for at det er bonden som sitter igjen med mer, mens de som selskap kun oppnår et resultat på 300 000 kr. 

– Det er en spesiell tid vi er inne i. Store kostnadsøkninger spiser fort opp inntektsøkninger. Flere av våre leverandører, og sikkert også kjøttprodusenter i hele landet, er avventende med både investeringer, generasjonsskifter og beslutninger om de i hele tatt skal fortsette med husdyr, sier Bentzen. 

Toppmoderne i Tønsberg
Nortura fikk et svakere resultat i 2021 enn 2020. Før skatt ble resultatet 170 millioner. I prosent av omsetningen er dette svakt. Mye forklares med hele 185 millioner i økte energikostnader siste halvår. Økningen skyldes kraftig økt strømpris, en kostnad som rammer omtrent like mye selv om et anlegg går med halv kapasitet. I tillegg økte tilleggsytelser til produsentene med 70 millioner siste året. Og det kommer jo bonden til gode. 

Cyberangrepet i desember kostet dessuten Nortura 36 millioner på bunnlinja. Mye tyder på at angrepet var regissert fra Øst Europa. I tillegg hadde kjøttsamvirket 20 millioner i ekstra omstillingskostnader i fjor.  

– Den underliggende driften i Nortura viser derimot en positiv utvikling gjennom 2021, kommenterer Hans Thorn Wittusen, visekonsernsjef i Nortura. For et år siden ble vedtatt å flytte slaktingen av griser på Østlandet til Tønsberg, mens Rudshøgda spesialiseres på storfe og sau. Prosessen er nå i full gang. Akkurat nå slaktes imidlertid all østlandsgris på Rudshøgda mens ny slaktelinje bygges opp i Tønsberg. 

– Det går etter planen. Vi starter opp igjen i Tønsberg etter sommerferien. Da vil vi gradvis skalere opp slaktingen der fram til nyttår. Fra 2023 er planen å slakte all vår østlandsgris i Tønsberg, forteller Wittusen. Neste steg er å flytte skjæring av gris fra Forus og Steinkjer til Tønsberg. Det vil skje i løpet av andre halvår 2023.  

– Fra 2024 vil vi ha et toppmoderne spesialisert svineslakteri Tønsberg. Slakting vil skje raskere, mer effektivt og med mer robotisering. Samtidig blir muligheten til å sortere ut slakt langt bedre og mer effektiv. Vi kan dermed jobbe på en annen måte enn før, og blir mer fleksible i markedet, forklarer Wittusen. Totalt er investeringen i Tønsberg budsjettert til 600 millioner kroner, og den vil gi en årlig gevinst på 30 millioner.

Korona og logistikkutfordringer
I fjor gikk Terje Wester av som konsernsjef i Fatland. Seinere trakk Fatland seg som eier i nye Gudbrandsdalen Slakteri (opprinnelig 50 % eierandel) Nå er Wester leder for nettopp nye Gudbrandsdalen Slakteri, men uten Fatland som eier.

– Vi har tomt og infrastruktur klar. Vi starter bygging i sommer, men slakting av storfe og småfe starter ikke før neste høst, opplyser Wester. Inn som ny kornsernsjef i Fatland kom Anders Hundseid (se eget intervju). Fatland fikk et bra år i 2020 med 230 millioner i resultat før skatt. 

– Vi offentligjør ikke regnskapet for 2021 før etter sommeren, men resultatet ser ut til å bli noe svakere enn i 2020, opplyser Hundseid. Omsetningen har derimot økt siste året, og den  har nærmet seg 6 milliarder. 

– Det er flere årsaker til et noe svakere resultat i 2021. Vi hadde utbrudd av korona og fikk bemanningsmangel på Fatland Ølen og andre steder. Det har dessuten vært logistikkutfordringer med for eksempel emballasje. 

– Men vi har lært noe av koronaen. Det er viktig å ha en organisasjon som tar raske avgjørelser og kan snu rundt fort, sier Hundseid. Dette er normalt et kjennetegn på mindre bedrifter, og kan være årsaken til at flere av disse har klart seg godt gjennom koronaen, tror Hundseid. Fatland tok i bruk en helt ny koke- og røykelinje på Fatland Ølen ved nyttår. 

– Den har gitt oss noen nye muligheter, forteller kornsernsjefen. I år har de flere oppgraderinger og vedlikeholdsprosjekter på gang. 

– Vi merker at kostnadene øker ved alle investeringer, pluss at vi må legge inn lengre leveringstider enn vi er vant til, forteller Hundseid. Dette var også en av årsakene til at de trakk seg ut av Gudbrandsdalen slakteri. 

– Og 2022 har startet tøffere enn de to foregående årene. Kostnadene øker, det er mer konkurranse i markedet, og det er hard konkurranse om leverandører, kommenterer Hundseid. Coop er som før Fatlands største kunde, men konsernet leverer også til Norgesgruppen, samt industri­kunder som Grilstad, Jæder med flere.