Furuseth best, Nortura på hugget

Furuseth best, Nortura på hugget

Furuseth fikk det beste resultatet i 2012. De har også økt slaktevolum betydelig. Nortura fikk et bra resultat i 2012 og har beholdt sin markedsandel.

Slakterinæringen i Norge preges av hard konkurranse og noe svake resultater i 2012. Slaktevolum på gris øker litt og når nytt rekordnivå. Men det er hard kamp om tilførsler og bare Furuseth øker betydelig.

– Vi er fornøyd med 2012, men merker at marginene er knappe, sier daglig leder Harald Furuseth til SVIN. Resultatet blir rundt 30 millioner eller noe lavere enn i 2011. Omsetningen økte med 7 % til 788 millioner. Svineslakting gikk opp med hele 11 % til 9800 tonn.  Den viktigste årsaken er satsing på egen purkering. En purkering på konsesjonsgrensa produserer ca 22 000 griser eller drøyt 1800 tonn. Det vil si at Furuseth har sikret seg nær 20 prosent av egne svinetilførsler gjennom purkeringen. Nå hadde Furuseth en minipurkering fra før pluss at noe av effekten med egen ring kom i 2011. De har derfor økt tilførsler utover satsingen på egen purkering. 

–        Overproduksjon av gris gjør at slakterier presses ekstra på marginer. På storfe er det underskudd. En skulle derfor tro det var mulig å øke marginene. Men også her gjør import pluss konkurranse at marginene er små, forklarer Furuseth. Ellers er det bare Nortura som investerer mer enn Furuseth.

– Vi har sluttført byggingen av 6500 m2 nye lokaler og investert 170 millioner (200 mill. i 2011). Det er investert i ny skjæreavdeling for gris, ny sjokk-kjøl og nytt kjølelager for helslakt, forteller Harald Furuseth. Selskapets største kunder er som tidligere Nordfjord Kjøtt (Rema), Finsbråten og Stabburet.

Svakere for Prima – kjøper gård

Prima gjorde det best av slakteriene i 2011, og økte da mest i slaktevolum. I år er resultatet svakere, men brukbart. Tilførslene har også gått litt ned, men med noe høyere slaktevekt opprettholdes omtrent mengden svinekjøtt. Omsetningen har økt 4 % eller omtrent det samme som prisøkningen. Resultatet før skatt blir 24 millioner eller ned 30 millioner fra 2011.

– Det er hardere konkurranse og marginene blir knappe, ellers er vi rimelig fornøyd med fjoråret. Til tross for lavere vekst enn vi har vært vant til ble 2012 et rimelig godt år for Prima Gruppen, sier konsernsjef Anbjørn Øgland. Prima har investert 50 millioner i nytt anlegg og maskiner, investeringer først og fremst for en satsing på kvalitetsprodukter innen dagligvare. Verdt å merke seg er at Håkon Øgland (sønn av Anbjørn) har kjøpt en gård ved Egersund. Der har vært melkeproduksjon, men nå blir det satsing på ammeku og Angus.

– Vi skal ha et slags forskningsfjøs for oppdrett og fôring av Angus, forteller Anbjørn Øgland. Gris har de ikke planer om å ha på gården som er rundt 250 daa dyrka og 1750 daa utmark. Prima har for øvrig noe annerledes kundestruktur enn konkurrentene. – Vi har ingen virkelig store kunder og ingen kjøper mer enn 10% av omsetningen. De største er Matbørsen (ferdigmat), A.Idsøe (storhusholdning)og Grilstad. Ellers er vi faktisk inne i alle matvarekjedene, opplyser Øgland

Taper tilførsler – eksport til Japan

Fatland tapte litt i tilførsler i 2012, trolig først og fremst til Furuseth.

– Tilførslene gikk noe ned på Østlandet. Vi er ikke fornøyd med det. Marginene er også lavere slik at resultatet blir noe svakere, forteller konsernsjef Terje Wester i Fatland. Han mener konsernet som helhet har gjort hjemmeleksa sin og forbedret seg siste år. – Men konkurransen og marginene i bransjen er veldig hard, forklarer Wester. Fatland ønsker for øvrig ikke oppgi resultat for 2012 enda av konkurransemessig hensyn.

– Dere må vente til dette er offentlig i Brønnøysundregisteret, sier konsernsjefen i Fatland. Siste år har konsernet investert ca. 60 millioner og mest i pakking og foredling. I tillegg er det ny vaskehall for biler i Oslo.

 –I år blir det nytt datasystem som skal gi bedre planlegging, logistikk og sporing av kjøtt. Programvaren er for øvrig hollandsk. Fatland sine to største kunder er som før Norgesgruppen og COOP: – De står for tre fjerdedeler av vårt salg, opplyser Wester. I tillegg er Grilstad, Espeland og Nordfjord Kjøtt store kunder. Satsingen på eksport gjennom Fatland Meat AS går også bra. Her eksporteres den delen av grisen som ikke brukes i norsk julefeiring. Ukraina og Japan er hovedmarkedet.

Positivt i Nortura

Etter flere års nedgang har Nortura stabilisert sine tilførsler på gris rundt 65%. Omsetningen siste år økte 6 %. Resultatet ble det beste i moderne tid eller 339 millioner før skatt. Det er nå kun Furuseth som kan vise til særlig bedreresultater. Siste år har dessuten Nortura hatt fokus på tilførslene.

– Vårt mål er moderat vekst i tilførslene og da først ogfremst gjennom vekst i markedsandelen. Vi ønsker være bondens beste redskap for å sikre økonomieni svineproduksjonen, sier Hans Thorn Wittussen i Nortura. Wittussen er nykonserndirektør for råvare og medlem.

– Økt tilførsler gir bedre utnyttelse av våre anlegg, som igjen gir grunnlag for bedre betaling, sier Wittusen.Med til jobben hører også å sikre rammebetingelsene, ha god rådgivning, et velfungerende hverdagssamvirke og konkurransedyktige priser.

Ellers er slakteristruktur et stadig tema for Nortura. Nord for Dovre er slakterikartet tegnetferdig for mange år, men syd for Dovre bør det være mulig å redusere kostnadene. Dette blir det jobbet med framover. I dag har Nortura slakting av svin på Rudshøgda, i Tønsberg og Sarpsborg.

Med slakting i hele landet er Nortura som selskap noe annerledes enn konkurrentene. Dessuten er de et samvirkeselskap, og har også omtrent alle som kunder. Dermed får de også en større utfordring knyttet til en effektiv logistikk. Største kunde er naturlig nok matvarekjeden Norgesgruppen. I samarbeid med dem har de bygd Norfersk AS, en enhet for pakking av ferskt kjøtt på Nortura Herland Østfold. Denne skal serve Norgesgruppen med 13 millioner kilo ferske ferdigvarer. Dette var også den største investeringen for Nortura i fjor. Men det ble i tillegg investert over 100 millioner i nytt hudlager på Norilia og noen titalls millioner i påleggproduksjon hos Nortura Sarpsborg.

– De siste årene har vi investert rundt en halv milliard pr. år,  men tenker øke dette noe framover. I år investeres det i hvitt kjøtt på Nortura Herland. Framover blir trolig ny slakteristruktur på Østlandet det tyngste løftet, sier styreleder Sveinung Svebestad til SVIN. 

Midt Norsk prioriterer tilførsler

 Midt Norsk Slakteri har i 2012 det svakeste resultatet av de fem store slakteriene (forbehold om Fatlands resultat).

– Men våre eiere (Grillstad 90 % og Fatland 10%) har bevisst fokus på tilførsler, slik at resultatet faktisk er omtrent som budsjettert, forteller daglig leder Erik Bentzen i Midt Norsk Slakteri. Midt Norsk har også faktisk økt tilførslene på gris noe siste år.

 – Dette er dels produsenter fra konkurrenter og dels noen som bygger ut, sier Bentzen. Midt Norsk sine kunder i andre enden er FG Kjøttsenter i Oslo. Der skjæres omtrent all grisen. Nå eies FG kjøttsenter av Grilstad og Fatland slik at de på en måte selger til seg selv. De har også enkel kundestruktur på storfe og småfe eller kun Grilstad og Axel Andersen.  

Rekordslakt av gris

Antall produserte svineslakt i Norge var rekordhøyt i 2012 med 1,606 millioner eller ca. 1 % økning. Slaktevekt gikk imidlertid ned med 0,6 kg slik at økningen i tonn blir kun ca 0,3 %. Verdt å merke seg er at de fem største slakteriselskapene nå slakter 98% av grisen. Dette er en økning siden forrige år. De siste to prosentene slaktes av Helgeland samvirkeslakteri og Horns slakteri i Nordland pluss Nordfjord Kjøtt i Sogn og Fjordane pluss Jens Eide i Agder (se tabell).

Vanskelig å sammenligne

Det er alltid vanskelig å sammenligne regnskapstall mellom slakterier da for eksempel skjæring og foredling er veldig ulikt. Regnskapstall må derfor leses i lys av dette. Prima både skjærer og foredler mer enn de slakter. Også Fatland skjærer mer enn de slakter, og foredler to tredjedeler av dette. Furuseth skjærer samme mengde som de slakter, mens Nortura skjærer tre av fire kilo de slakter. De foredler også omtrent tre fjerdedeler av det som skjæres.  Verdt å merke seg at andelen skjæring og foredling øker hos Nortura. Midt Norsk slakteri har ingen skjæring, og skiller seg i utgangspunktet mest fra de andre. Men her har eierne et annet selskap som tar seg av denne virksomheten. Ellers ligger mye nøkkelen til et godt resultat i en effektiv logistikk. Her har alle aktørene gjort tilpasninger. En annen forskjell på slakteriene er andel av slaktene som har vært gjennom en livdyromsetning. Eller motsatt, hvor stor del av slaktene som kommer rett fra en kombinertprodusent og ikke krever noe livdyrhandel/administrasjon. Også her skiller Furuseth seg ut med mindre intern livdyromsetning enn konkurrentene.

Ramme