Publisert: 17.06.2024 Oppdatert: 17.06.2024

Stikkord:

Furuseth best i et spesielt år

Slakteriene oppnådde generelt noe bedre resultater i 2023 enn i 2022, og ingen får røde tall. Aller best resultat hadde Furuseth AS.


Bildet: FURUSETH: Furuseth gjorde det best i året 2023. Slakteriet i Ullensaker ligger sentralt plassert på Østlandet. Foto: Furuseth

 

– 2023 ble et greit år. Resultatet er ok, men ikke mer enn det må være for at vi skal kunne holde investeringstakten oppe. Salget har vært bra. Vi kunne solgt mer, men overskudd av sideflesk i markedet har gjort det vanskelig å selge hele grisen, forteller daglig leder Harald Furuseth i slakteriet Furuseth i Ullensaker. Furuseth er det største private slakteriet på Østlandet.

Årsaken er trolig at det i 2022 ble importert for mye hel gris og ribbe, i tillegg til at sideflesket var priset for høyt. En stadig nedgang i kjøttprosent førte også til at en større andel sideflesk ikke kunne brukes til ribbe og endte opp på fryselager.

– Høy kjøttprosent burde egentlig betales bedre og lav kjøttprosent burde gi mer trekk, mener Furuseth.

Samtidig ser selskapet en bedring i kjøttprosent i forhold til 2022, men slaktevektene er også lavere.

– Vi har fokus på kjøttprosent og ønsker å finne mer ut av sammenhengene blant annet når det gjelder fôring, sier Furuseth.

For at de ulike stykningsdelene skal være tilpasset kundekrav kan heller ikke vekten bli for lav.

– Bruk av vekt i markedsregulering gir stykninger med varierende størrelser og gjør det vanskelig å innfri forbrukerens forventninger. Vi ønsker å øke salget av svinekjøtt og da må vi tilby produkter med jevn størrelse og kvalitet produsert av fersk norsk gris, sier Furuseth.

 

For mye sideflesk
2023 var et spesielt år med både for mye og for lite i markedet. Det var for lite skinke og i Grillstad måtte de derfor permittere. Samtidig var det for mye sideflesk og for høy pris på dette.

– Vi kunne ønske oss en markedsregulering på stykningsdeler og ikke på helt slakt. Da kan vi bevare kvaliteten på kjøttet, og bonden kan spare mye penger. At hele dyret må selges kan vi fortsatt ivareta, selv med fersk skjæring og regulering av dyret nedskåret. Innfrysing av stykningsdeler i stedet for helt slakt krever også kun halve plassen og vil koste mye mindre, sier daglig leder Rolf Gunnar Husveg i Fatland Jæren AS.

Fatland og flere KLF-bedrifter ønsker seg en slik form for markedsregulering. Hos Fatland legger de ikke fram resultat før det er offentlig i Brønnøysund. Men omsetningen økte fra 5,9 i 2022 til 6,1 milliarder i 2023. En av fem griser i Norge slaktes nå i Fatland. Selskapet investerer for tiden mye i anlegget i Ølen. Her blir det mer foredlings-, fryse- og lagerkapasitet. Selskapet har også fått ny konsernsjef, Vidar Fatland, (57) som også er en av eierne. Han er fjerde generasjon i det familieeide selskapet. Han er utdannet pølsemaker og næringsmiddelteknolog. Vidar er yngst av tre brødre som sammen med en fetter eier selskapet.

 

Markedsregulering må være på helt slakt
– 2023 var preget av lavt salg av hele slakt. Dette skyldes for mye importert gris under pandemien da importen var åpen. I tillegg ble kjøpekraften svekket. Prisen på sideflesk ble også redusert betydelig. Det har bidratt til økt salg av helt slakt, kommenterer direktør Ole Nikolai Skulberg i Nortura Totalmarked Kjøtt og Egg.

– Generelt er det viktig at hele bransjen til en hver tid prøver å få omsatt hele dyret. Når salget av enkelte stykningsdeler avtar, bremser det interessen av å kjøpe hele slakt. Over tid må prisen på stykningsdeler og hele slakt kunne tas ut i markedet. Det får vi ikke regulert oss bort i fra. Det vil si i tiden med eksport var det lettere å regulere de stykningsdelene det var svakt salg på. Nå har vi ikke den muligheten lenger. Det gjør at markedsreguleringen i all hovedsak dreier seg om hele slakt, kommenterer Skulberg.

 

Nortura splittes i to?
Nortura klarte å snu minusresultat i 2022 til pluss i 2023. Resultatet ble forbedret med en halv milliard, men er ikke bedre enn det må være. Resultat før skatt målt i forhold til omsetning er kun en halv prosent. Hos de øvrige slakteriene er marginen fra en til drøyt tre prosent. Omsetningen i Nortura økte med seks prosent og har nå passert 30 milliarder. I fjor høst ble også ny skjærelinje i Nortura Tønsberg tatt i bruk. Dette vil gi gevinster framover i form av sparte kostnader, mindre transport, mindre håndtering, bedre slakteutbytte samt høyere kvalitet.

Nortura vurderer nå en splitting av selskapet i to. Ett selskap skal ta hånd om råvare, tilførsler og slakting, og det andre spesialiseres på salg og marked. Dette vil blant annet kunne gi selskapet større tillit som markedsregulator. Ellers er det stort fokus på bærekraft i Nortura. Biler skal være fossilfrie innen 2027, og utslipp fra transport skal reduseres med 80 prosent innen 2030. Samme år skal også metanutslipp fra Norturas storfe og saueleverandører være redusert med 30 prosent. Målet er også å redusere matsvinn i egen produksjon med 80 prosent. Det siste rimer imidlertid dårlig med at det i dag kasseres umerka gris.

 

Mindre premiumsalg
– Vi opplever svekkelse i resultatet for 2023 grunnet lavere salg av premiumprodukter og økte kostnader. Resultat er ikke klart og vil rapporteres samlet på den årlige Primadagen vi har litt senere i år. Vi håper at søkelyset på billige varer avtar, og at markedet normaliseres fremover. Trolig blir det utfordrende også i 2024, kommenterer styreleder Anbjørn Øglend i Prima.

– Men Prima hadde økt slakting i et år der totalvolumet ikke økte. Prima Slakt hadde i 2023 «all time high», noe vi er godt fornøyd med. Tilbakemelding fra produsenter viser at de setter pris på hvordan vi prøver å skape merverdier i markedet, sier Øglend.

Prima har merkevarer som A Idsøe, Norsk Angus, Prima Jæren, Jæren Smak, og Matfylket i sin portefølje.

 

De små gjør det bra
– Vi har hatt et bra år og øker salget vårt. Markedet vil ha nærprodusert mat som det vet hvor kommer fra, sier daglig leder Jens Eide i Jens Eide Slakteri.

Han er på studietur i Tyskland med slakteriets pølsemakere når vi ringer.

– Vi skal bli enda bedre på pølser, sier Eide.

De er også et slakteri som satser på økologisk gris.

– Etter en liten brems i dette markedet er vi også optimistiske for den økologiske satsingen. Det bør på sikt være plass til flere enn de seks leverandørene vi har, opplyser Eide.

Selskapet investerer nå i 1000 nye kvadratmeter. Her blir det blant annet et nytt renseanlegg og lokaler for å utnytte biprodukter.

– Vi investerer også i egen reservevannforsyning for å være mindre sårbare, forteller Jens Eide.

Lengst i nord har året 2023 også gått greit.

– Det er stabilt både på leverandør og salgssida. Vi klarer et plussresultat, men det må vi også ha, kommenterer daglig leder Arild Horn i Horn slakteri til SVIN.