Fundamentet for superpurka 2010

Fundamentet for superpurka 2010

Effektivt avlsarbeid for produktivitet, inklusive kullstørrelse, kan virke negativt på purkas reproduksjonsevne og spedgrisens evne til å overleve. Men nyere forskning viser at en kan gjøre noe med dette.

Det kan blant annet gjøres ved å se på andre egenskaper knyttet til purkenes reproduksjonsevne, samt spedgrisenes vektutvikling. Det er fastslått at flere av egenskapene er arvbare, og at flere av dem påvirker hverandre. Derfor har allerede avlsmålet for norsk landsvin blitt endret.

Formålet med norsk svineavl er å bidra til økt konkurransekraft for norske svineprodusenter og foredlingsindustrien. Dette har vært gjort gjennom effektiv seleksjon for økonomisk viktige egenskaper som tilvekst, fôrforbruk, kjøttprosent, holdbarhet og kullstørrelse. I 2001 initierte Norsvin et prosjekt i samarbeid med IHA, støttet av Norges forskningsråd, for å evaluere hvilke andre egenskaper knyttet til purkenes reproduksjon og morsevne som kunne inkluderes i avlsmålet til norsk landsvin for å sikre en videre økning i antall godt voksende avvendte smågris per purke per år. Dette ble gjennomført som et resultat av nasjonal og internasjonal forskning som viser at et effektiv avlsarbeid for produktivitet, inklusive kullstørrelse, kan ha uheldige effekter på purkenes reproduksjonsevne og overlevelse hos spedgris.

VEKT VED TRE UKER

Hovedtiltaket i denne satsningen var at alle Norsvins avlsbesetninger i 2001 begynte å registrere individuell vekt på spedgris ved tre ukers alder, i tillegg til flere andre egenskaper knyttet til purkenes reproduksjonsevne (brunstsymptomer, fødselslengde, behov for fødselshjelp etc.). Spedgrisens vekt er spesielt viktig, ettersom den kan sees på som summen av purkens maternale investering og spedgrisens vitalitet. I internasjonal sammenheng er det unikt å gjennomføre slike omfattende registreringer i så stor skala. Årlig veies det nå ca 100.000 norske spedgriser.

STOR GENETISK SAMMENHENG

I et doktorgradsarbeid tilknyttet dette prosjektet ble genetiske parametere estimert for disse egenskapene, sammen med produksjonsegenskaper fra Norsvins testsystemer, ved hjelp av både lineær- og terskelmodeller ettersom noen av egenskapene var registrert med kategorisk respons. To forskjellige statistiske metoder ble også benyttet i estimeringene.

Det ble fastslått at flere egenskaper som påvirker antall smågris per purke per år var arvbare, og at flere av disse egenskapene var genetisk korrelert både internt og til andre viktige produksjonsegenskaper. Noen av disse korrelasjonene synes å ha blitt forverret de senere årene, da spesielt ettersom det norske landsvinet har blitt stadig mer effektivt. Spesielt den genetiske sammenhengen mellom kullstørrelse og tilvekst frem til 100 kg levende vekt var overraskende stor i forhold til i andre raser.

NYTT AVLSMÅL INKLUDERER:

Derfor ble følgende egenskaper foreslått inkludert i avlsmålet til norsk landsvin: smågrisens tilvekst frem til tre ukers alder, purkas bidrag til smågrisens tilvekst (morsevne), alder ved første bedekning, antall levende fødte i første og andre kull og antall dager fra avvenning til første bedekning. Det ble også konkludert med at ettersom flere av egenskapene er genetisk korrelerte bør avlsverdier estimeres simultant.

Norsvin har allerede tatt flere av prosjektets resultater til etterretning, og endret sommeren 2004 avlsmålet for norsk landsvin i henhold til prosjektets resultater. Første halvdel av 2005 vil Norsvin gjennomføre flere endringer i avlsmålet og måten avlsverdiene estimeres på. Disse endringene vil på sikt gjøre norsk avlsmateriale mer konkurransedyktig internasjonalt, samt bidra til økt konkurransekraft for eierne, de norske svineprodusentene.