Full fart etter tøff periode

Full fart etter tøff periode

Nå leveres det fulle puljer igjen i Nøffen purkering. Stemningen er positiv. Men det har vært to-tre tøffe år med sanering mot dysenteri og drektighetsproblemer.

Bø i Telemark

– Ja, det er moro å komme på tur igjen med fulle puljer og normal drift. Humøret er på plass, men jeg skal gjerne innrømme at det var en utfordring å holde humøret oppe i perioder da vi slet som verst, sier Arne Hegnastykket i Nøffen purkering.

Svinedysenteri 

Vi er på besøk i navet som ligger på gården i Bø i Telemark. Høsten 2006 ble det konstatert svinedysenteri i besetningen, men det ble egentlig aldri konstatert hvor smitten kom fra. Navet rekrutterer ikke sjøl, men kjøpe drektige dyr fra forskjellige besetninger. Saneringen ble gjennomført i juni og juli 2007, fordi det da er lettest å holde høy nok temperatur i lokalene. Saneringen var et tungt løft, ikke minst det å bygge opp igjen besetningen til å kunne levere fulle puljer igjen. Mot slutten av gjenopppbyggingsfasen fikk de også problemer med reproduksjonen, som egentlig hadde gått veldig fint fra starten av. Det ble helsemessige og reproduksjonsmessige utfordringer med landsvinpurkene. De har konstatert at det ikke var heldig å blande landsvin- og hybridpurker. Det ble for tøft for landsvinpurkene, men det var det de hadde fått som rekrutteringsdyr. I 2009 strevde de derfor litt med reproduksjonen, men etter høsten i fjor har det gått bedre. Nå er drektighetsprosenten over 85.

Går bra nå

– Hvorfor har det gått bedre?- Tidligere hadde vi førstekullspurkene sammen med de gamle, og det hadde vi ymse erfaringer med. Men vi la om rutinene og begynte å skille dem fra hverandre. Dette, sammen med små detaljer, gjorde store utslag.  hjalp. Nå har vi fornøyde kunder, og vi er fornøyde sjøl også, sier Arne og sønnen Niri. Junior har arvet farens interesse for navdrifta, og Niri har sogar egen leilighet i andre etasje i selve navbygningen. Det er med andre ord kort vei til arbeidsplassen. Svin er på besøk en fredag, og dette er dagen da det er puljegjennomgang. Veterinærene Ingeborg Anni Haukvik og Hege Kirkhus, som for øvrig også er kjæresten til Niri, har puljegjennomgang av cirka 85 purker. Fredag hver fjortende dag er det nemlig puljegjennomgang etter at ringene skifter dyr på torsdag. Og veterinærene er ganske fornøyd. Dyra ser stort sett greie ut denne gangen.

Bra med spesialisering

– Det er kort vei mellom suksess og fiasko i denne bransjen. Men det er avgjørende å ha gode rutiner og følge dem. Jeg tror den spesialiseringen en får i en purkering er positiv. Også satellittene må gjøre sin del av jobben. Vil du ha topp resultater, så må du gjøre en jobb. sier Ingeborg Anni Haukvik.Etterpå sorteres ungpurkene fra. Litt stress ved å gå sammen har forhåpentligvis gjort godt for brunsten. Rånene leies inn fra Norsvin.Det er 450 purker i navet til Nøffen purkering, altså en ring på konsesjonsgrensa. I huset er det bedekningsrom med to store binger hvor purkene går i en måned. Her er det full talle og fôringsbåser, og muligheter for å dele av. Purkene tas fram for rånene, som står i en seksjon midt i dyrerommet. Når de flyttes til drektighetsavdelingen er det fem binger, hvor de står på halmtalle og djupstrø til de skal kjøres ut. Blauthalmen kjøres ut en gang i uka. Da kan purkene stenges inne, slik at en kommer til med traktor. Det går 12 – 1400 rundballer med halm i året i navet. De gjør halmpressejobben sjøl, og det er viktig å få halm av tørr, god kvalitet.

Startet med blanke ark

Men hvorfor starte en slik ring? Hegnastykket hadde ikke spesiell erfaring i grisehold da beslutningen om å bygge ble tatt.- Nei, det er helt riktig. Vi var helt nye på gris, og hadde knapt nok inseminert ei purke da vi begynte med dette. Vi har en nabo som driver med gris, og der var vi avbløsere i noen år. Han snakket varmt om grisen, og det vekte interessen vår. Vi planla en FTS-besetning, men det ble ikke noe av. Naboen var med i ei gruppe som skulle prøve å få i gang en purkering. Vi hadde da ei mjølkekvote på 80 tonn pluss jobb utenom, og syntes at det ble litt halvveis både hjemme og ute. Derfor jumpet vi ut i det. Vi har fortsatt kua, men har fått økt kvoten til 200 tonn nå, sier Arne Hegnastykket.De flyttet inn i navet til jul i 2004. 2005 ble det første hele driftsåret, og det gikk bra i begynnelsen. Det er ni satellitter i systemet nå, men det jobbes for å få inn et par til. Satellittene ligger stort sett sør og øst for navet. Satellitten i Tønsberg ligger lengst unna, snaut 15 mil. Satellittene tar i mot fra 12 til 56 drektige purker i slengen.