FTS-haugen i Skogn

FTS-haugen i Skogn

Systemer og bingetyper til grisehus kan være smittsomt. Ved Skogn i Nord-Trøndelag er det FTS, og særlig lightmodellen som gjelder.

Ved Skogn i Levanger finnes en plass som kalles FTS-haugen. Her har fire naboer satset på grisehus med FTS. Sistemann ut er Joar Svendgård (32). Han er elektriker, men vil etterhvert ta over hjemgården Svendgård Nedre. Der har foreldrene Ingrid og Olav Magne kornproduksjon på 480 mål pluss melkekvote på 63 tonn. Som et ledd i overdragelsen har Joar likegodt smelt opp et grisehus til fire millioner. Det rommer tre FTS-lightavdelinger med 16 binger pluss gjeldpurkeavdeling. I tillegg finnes slaktegrisavdeling i den gamle driftsbygningen fra før.

TRAVELT FJORÅR

2004 ble et mildt sagt travelt år for familien Svendgård, som foruten Joar teller den kona Linda og Morten (4).

– Vi startet å grave ut tomta i februar. Da var det gode forhold og ingen tele. Dermed var det bare å sette i gang, opplyser Joar. Han var selv med på støpearbeidene. Fra før hadde han gjort klart et rom med våtfôringsanlegg i den gamle driftsbygningen. Derfra er rør gravd ned til det nye grisehuset.

Fra februar gikk det slag i slag.

– Innflytting av første FTS-avdeling skjedde i slutten av juli. Da hadde vi sju uker til neste avdeling pluss gjeldpurkeavdelingen skulle stå klar, forteller Joar. Siste avdeling var så innflyttingsklar i november. Byggeledelse pluss elektriske arbeider har Joar selv stått for. Elektriker har han for øvrig vært hos flere av de som har bygd grisehus i området. Dessuten har han selv tatt montering av innredning.

FTS-LIGHT

Grisehuset måler 37 x 20 meter og har en lang gang langs ene langsiden av huset. Denne fungerer som utlastningsrom. FTS-avdelingene har gang på midten og åtte 2,35 meter brede og 3,40 dype binger til hver side.

Spaltearealet på 100 cm er mot gangen. Trolengden er 2,40 meter, hvilket gir plass til 8 slaktegris. Det er tverrtro med dobbelttro og et fôrnedløp på to binger. To av bingene har imidlertid egen tro og fôrnedløp (I tilfelle 15 purker i pulja).

Smågrishjørnet er bak i bingen. Det har smågristak med mulighet til å henge smågrislampe under. Dette gjøres første uka etter grising. I tillegg har smågrishjørnet vannbåren varme i gulvet. Det er tre drikkenipler i bingen. Laveste er montert på 22 cm og høyeste på 68 cm (horisontal). Innredning er levert fra Jyden.

FLEKSIBLE GJELDPURKEBINGER

Gjeldpurkeavdelingen har bedekningsbinge med fikseringsbåser. For øvrig står purkene i fleksible binger med korte eteskiller. Fleksibel betyr at grinda til bingeskille kan flyttes og gi plass til pluss/ minus en gris i bingene. I utgangspunktet har bingene ulik størrelse med plass til fra 6 til 10 purker. Normalt kjører Joar med 10–12 gamle purker i pulja og rekrutterer inn fire til seks nye. Ungpurkene kjøpes inn ubedekte.

MYSE OG 11 AVVENTE

Det er meieri i nabobygda Verdal og god tilgang på myse. Joar fôrer derfor med mysekomplett pluss myse til slaktegrisen. De yngste får 20 prosent myse, som økes til 27 % i perioden før slakting. Purkene får diefõr som også kombineres med fra 20 til 27 % myse. Smågrisen får Kvikk fra ei uke etter grising fram til ei uke eller to etter avvenning. Her skjer en gradvis tilvenning til våtfôret. For øvrig fôres det tre ganger daglig til all grisen, bortsett fra gjeldpurkene som får en gang.

Det første året med gris har gått bra, og Joar er rimelig fornøyd med resultatene.

– Vi har vært oppi i 11,7 avvente på ei pulje, men ned i 9,5 på den dårligste, forklarer den nye svinebonden i Levanger. Målet er et gjennomsnitt på 11, og det er ikke veldig langt opp dit.

70 PROSENT STILLING

Både Linda og Joar har arbeid utenom bruket. Joar har 70 prosent stilling som elektriker. Det fungerer slik at han jobber fem uker og har fri to uker. I grisehuset er det sju ukers puljedrift og de to ukene med mest arbeid faller sammen med de to ukene Joar har fri. De fem ukene han er på jobb tar normalt foreldrene morgenstellet.

– Dette fungerer greit og gir en fleksibel overgang inn i gardsdrifta. Lønna som elektriker kommer også godt med for å finansiere grisehuset, forklarer Joar. Han skylder på naboene når vi spør hvorfor han valgte å satse på gris. Rundt gården i alle retningene han peker finnes svinebønder som har FTS-binger og Big Dutchman våtfôringsanlegg.

Noe tidspunkt for overdragelse på gården har familien ikke satt, men det drøyer i all fall noen år. Joar har heller ikke bestemt om det fortsatt blir ku eller mer grisehus i kufjøset. Men både Ingrid (53) og Olav Magne (59) er aktive i gårdsdrifta, og det er noen år fram før de er pensjonister.