– Frykter tøff overproduksjon

– Frykter tøff overproduksjon

– Jeg ser tre områder som vi må jobbe mye med på kort sikt. Blant dem vil overproduksjonen helt klart bli den tøffeste utfordringen for norske svineprodusenter i år. Det kan det være liten tvil om, sier Kristin Ianssen.

Det første offisielle oppdraget etter årsmøtet brakte henne rett inn i løvens hule. På representantskapsmøtet i Norges Bondelag måtte hun forsvare Norsvins krav om uendret målpris på svinekjøtt ved vårens jordbruksoppgjør.

– Jeg følte at jeg sto på trygg grunn der, sier Ianssen.

– Men er det egentlig så farlig om målprisen går litt ned, da?

– Jeg var ute i krigen om målprisen i fjor, og ønsker ikke å holde noen spesielt høy profil rundt dette nå. Men hele Norsvins organisasjon står bak standpunktet om uendret målpris. Da er det min oppgave å fronte det synet. Jeg vil minne om at også 17 av fylkeslagene i Norges Bondelag gikk inn for det samme. Målprisen er ikke den prisen vi produsenter får i fjøsdøra, men den ligger på engrosprisnivå. Det blir trukket mye fra målprisen før vi snakker om utbetalingspris til produsent. I praksis er det naturligvis utbetalingsprisen til produsentene som er viktig, og signalene som markedsregulator og slakteriene gir om utbetalingspriser til produsentene virker sterkere, og har større betydning for produsentenes veivalg enn målprisen. Når vi likevel forsvarer målprisnivået så gjør vi det fordi vi ikke alltid vil leve i en overskuddssituasjon. Da er det viktig å ha et mål å strekke seg etter som sikrer oss best mulig utbetalingspris når markedet bedrer seg, sier Kristin Ianssen.

– Fikk du følelsen av at Norsvins standpunkter vinner gjenklang i et forum som bondelagets representantskap?

– Ja, jeg vil si det. Flere snakket om betydningen av distrikts- og strukturgrisen. Jeg er ikke helt sikker på hva som ligger i det siste begrepet, men mangfoldighet er viktig. Kombinasjonen av ku og gris er for eksempel viktig for opprettholdelsen av bruk mange steder, selv om kombinasjonen har blitt mindre vanlig etter hvert som svineproduksjonen har spesialisert seg. Mange skjønner poenget med distriktsgrisen. Distriktsgrisen er ikke bare viktig for de som lever av gris i mer marginale områder. Den er like viktig for de andre bøndene, rett og slett fordi det kommer mye kjøtt fra svineprodusentene. Det betyr at de er viktige for å opprettholde grunnlaget for slakterier, kraftfôrsalg, transport og service. Det er summen av jordbruksaktivitet som er viktig i sårbare distrikter. Derfor har jeg liten sans for å sette produsentgrupper opp mot hverandre. Vi har helt andre fiender å slåss mot enn bønder som driver med andre produksjoner enn vår egen, sier Kristin Ianssen.

– Hvis vi ser bort fra overproduksjon og økonomi, hva er de to andre viktigste områdene for Norsvin på kort sikt?

– Dyrehelse og avl er punkt nummer to. Vi må sørge for å unngå å få problemer for eksempel med PMWS. Utbrudd av nye, smittsomme sykdommer vil få konsekvenser for det viktige avlsarbeidet både nasjonalt, og ikke minst internasjonalt.  Dette er Norsvins kjernevirksomhet. Vi gjør oss stadig mer avhengig av midler for å finansiere vårt ekspansive avlsarbeid. Her står vi hele tiden overfor noen viktige veivalg i tida som kommer. Det tredje området er å opprettholde et aktivt produsentmiljø over så store deler av landet som mulig. Vi blir færre og færre, så dette er en stor utfordring.