Frykter sentralisering og overproduksjon

Nr. 2 – 2020

Bildet: – Hvis dobbel mottaksplikt skal fungere i praksis, må vi som markedsregulator ha både innsyn i og styringsmuligheter i uavhengige aktørers slakteplaner. Og det er allerede avvist av både politikere og konkurransemyndigheter, sier Kjell S. Rakkenes.

Innføring av dobbel mottaksplikt blir kostbart for bonden, mener Nortura. Samtidig får vi en klimafiendtlig overproduksjon, destabiliserte markeder og en sentraliserende jordbruksreform på kjøpet.

– Om dette blir vedtatt vil regjeringen i praksis fyre av startskuddet for avviklingen av markedsordningene i Norge, sier Kjell S. Rakkenes til Svin. Han er direktør for nærings- og handelspolitikk i Nortura.

Overproduksjon
– Hvordan vil forslaget om dobbel mottaksplikt skape overproduksjon?

– Fordi uavhengige aktører i kjøttbransjen vil få et incentiv til å fylle opp og utnytte slaktekapasiteten sin så lenge de vet at eventuelt kjøttoverskudd kan leveres til oss som markedsregulator. Dette kan være en måte å redusere egne slaktekostnader på, og sende regningen til andre. Det vil dessuten gi en konkurranseforskyvning mellom slakterier og skjærebedrifter, som ikke vil kunne dra nytte av dette, sier ­Rakkenes.

Skjult sentralisering
– Og hvorfor vil forslaget virke sentraliserende?

– Dobbel mottaksplikt vil i praksis være en sentraliserende reform for landbruket i Norge fordi det vil føre til økt konkurranse om primærprodusentene i sentrale områder, mens det vil være vanskelig å opprettholde konkurransedyktige priser til produsenter i grisgrendte, ikke husdyrtette, områder. Med mindre ulempene for distriktslandbruket kompenseres gjennom økte bevilgninger over statsbudsjettet, vil dobbel mottaksplikt for kjøtt reformere landbrukspolitikken som forutsetter desentralisert kjøttproduksjon og selvforsyning, sier Rakkenes.

Må ha innsyn og styring
Norturadirektøren mener at om en i det hele tatt skal kunne regulere råvareproduksjonen uten overproduksjon og unødig innfrysing av slakt, så vil det kreve at Nortura har innsyn i slakte­planene hos uavhengige aktører, og kan gå inn og styre dem.

– Det sier seg selv at dette ikke er ønskelig. Hvis uforutsigbare kjøttvolumer kommer inn, vil mer av kjøttet havne på fryselager og dermed være med på å redusere attraktiviteten på kjøttvarene.  Jeg er overrasket over at departementet har vurdert dette. I praksis må vi da styre slaktingen hos uavhengige aktører, og det er noe som Stortinget har sagt nei til, blant annet med henvisning til konkurranselovgivningen. Vi mener at den foreslåtte gjennomføringen trolig strider mot konkurranseloven og primærnæringsunntaket, sier Rakkenes.

Har ikke hjemmel
Han mener at hvis departementet ønsker å opprettholde målet med markedsreguleringen, og det regner han med at departementet faktisk ønsker, så må enten primærnæringsunntaket utvides, eller konkurranseloven endres. Men det har politikerne og konkurransemyndighetene allerede sagt nei til. Formålet med markedsreguleringen er nettopp å sikre avsetning og stabil pris til bonden.

– I høringsuttalelsen fra Nortura skriver dere også at Landbruks- og matdepartementet ikke har hjemmel i omsetningsloven til å innføre dobbel mottaksplikt på kjøtt?

– Ja, det mener vi. Det er bare Omsetningsrådet som kan gjøre det, sier direktøren for nærings- og handels­politikk Kjell S. Rakkenes.