Fruktbarhetsødeleggende muggsoppgift utbredt hos svenske purker

Fruktbarhetsødeleggende muggsoppgift utbredt hos svenske purker

En undersøkelse av innholdet i galleblærene hos purker i utvalgte besetninger i Sverige viser at 85 prosent av purkene hadde mykotoksinet zearalenon i kroppen. Giftstoffet kan påvirke reproduksjon og fruktbarhet hos purkene.

– Dette indikerer at en zearalenontest kan være ett ledd i undersøkelsen av besetninger med reproduksjonsproblemer, sier veterinær Peer Ola Hofmo i Norsvin.

At det er en sammenheng mellom gift fra muggsoppen zearalenon og fruktbarhet hos purker er dokumentert i internasjonal forskning og vel kjent blant ekspertene. Zearalenon blir dannet av en muggsopp som hører til familien Fusarium, som angriper kornet mens det står ute på åkeren. Til forskjell fra muggsopp som infiserer korn og halm under lagring, er det umulig å se eller lukte om det inneholder muggsopptoksinet zearalenon.

Zearalenon har hormoneffekter som ligner på kjønnshormonet østrogen, og kan forstyrre og ødelegge utviklingen av embryoene i livmora. Symptomer kan være uteblitt brunst, falsk drektighet, omløp og mindre kullstørrelser.

Overraskende mye

I Tyskland og andre land i Europa er zearalenon vanlig i mais, bygg, hvete og havre. Tyskerne har lenge hatt fokus på mykotoksinet som de mistenker for å være en viktig årsak til fruktbarhetsproblemer i purkebesetninger. En tysk studie av en besetning som hadde problemer med fruktbarheten viser at 85 prosent av purkene hadde fått i seg zearalenon.

Nå har forskere ved Sveriges lantbruksuniversitet og Svenska Djurhälsovården også tatt tak i temaet. I en pilotstudie har svenskene i samarbeid det veterinærmedisinske fakultetet ved Universitetet i Leipzig, forsøkt å ta rede på om og i hvilket omfang svenske purker får i seg zearalenon.

– Resultatene var overraskende, sier docent Anne-Marie Dalin ved Institutionen för kliniska vetenskaper ved Sveriges lantbruksuniveritet (SLU).

– At vi har like store forekomster som i Tyskland hadde jeg ikke trodd.

Høy andel

Studien viser at 85,5 prosent av testene i seks purkebesetninger var positive. Testbesetningene ligger i de midterste delene av Sverige og hadde mellom 80 og 550 purker. Purkene ble fôret med både egenprodusert og innkjøpt fôr, og det ble brukt strø av halm eller spon.

Anne-Marie Dalin ved SLU og dyrehelseveterinær Lena Eliasson-Selling ved Djurhälsovården har analysert innholdet i galleblærene hos purker i de seks besetningene som har blitt slaktet av naturlige grunner. Tyske studier har tidligere konkludert med at zearalenon fra fôr eller strø ikke kan spores i blod. Derimot kan analyser av gallevæsken hos grisene gi en god indikasjon, noe studiene i Sverige bekrefter.

Fire av besetningene var plukket ut fordi de hadde fruktbarhetsproblemer, og undersøkelsen viste at i problembesetningene var 97 prosent av prøvene positive. Til sammenligning var det bare 60 prosent av prøvene i de to kontrollbesetningene som var positive. Studien viser også at purkene ikke har fått i seg giftstoffet hver dag, men litt nå og litt da.

Tidlig i drektigheten

I over halvparten av prøvene fra problembesetningene var innholdet av zearalenon over én mikrogram per milliliter. Det er ifølge Dalin høyt, men hun påpeker samtidig at det ikke finnes noen studier som viser hvilke nivåer av zearalenon som kan skade purkenes reproduksjonsevne.

– Det som avgjør om purkene blir påvirket av giften er hvilket stadium de er i reproduksjonen, om de er diegivende, gjeldpurker eller drektige, sier Dalin.

Følsomheten kan også variere under drektigheten. Purkene er spesielt sårbare de tre første ukene i drektighetsperioden. Dalin viser til en eksperimentell studie i USA, der purker ble gitt zearalenon på dag ni og ti i drektighetsperioden. Det førte til at embryoene døde som en følge av påvirkningen fra muggsoppgiften.

Problembesetninger

– Den svenske studien gir oss en indikasjon på at slike tester bør gjøres i besetninger med fruktbarhetsproblemer, og der vi ikke kan finne andre årsaker til problemene, sier veterinær Peer Ola Hofmo i Norsvin.

Han kjenner ikke til lignende undersøkelser hos oss, og vil ikke spekulere i hvor høye zearalenon-nivået hos norske purker kan være. Hofmo påpeker at purkene kan få i seg mykotoksinet over tid, og at det kan konsentreres i kroppen. I ekstreme situasjoner kan zearalenon påvirke smågrisen.

– Hvis purka får i seg høye verdier av zearalenon når den dier, kan muggsoppgiften gå over i mjølka og smågrisen. Zearalenon påvirker østrogenreseptorene og kan gi hunngrisene rød og oppsvulmet vulva, sier han.

Grenseverdier?

I Tyskland har Landbruksdepartementet innført anbefalte maksimalgrenser for zearalenon i fôret. Sverige har ingen slike grenser, men i EU jobbes det nå med felles retningslinjer for innhold av mykotoksiner i fôr. Anne-Marie Dalin sier at det er viktig at produsentene er oppmerksomme på at påvirkning fra muggsoppgiftene kan være et problem i forhold til fruktbarnet.

Ifølge Peer Ola Hofmo er som regel zearalenon med i en standardtest av mykotoksiner i fôr eller strø. Men å ta prøver av fôr eller strø er kostbart og kan synes nytteløst. Han påpeker at zearalenonmengden kan variere fra år til år, men også gjennom året, noe den svenske studien viser. Dalin påpeker at eventuelle problemer med fruktbarhet er noe produsenten blir klar over etter at det har gått en stund og da er kanskje både fôr og strø skiftet ut. Det er vanskelig å ta ut representative prøver av fôr og halm. Derfor kan du ikke helt stole på prøver som er negative.

– Det gjelder å være ekstra oppmerksom etter varme og fuktige somre. Det er under slike forhold Fusarium trives best, sier Dalin.

Hun påpeker at forskjellige kornsorter kan ha ulik resistens mot Fusarium. Vekstskifte og jordbearbeiding kan også påvirker forekomsten av muggsoppen, som også gir opphav til andre mykotoksiner som kan redusere dyrenes immunforsvar.