– Frislipp er det siste vi trenger nå

- Frislipp er det siste vi trenger nå

– En katastrofe. Frislipp av konsesjonsgrensene nå er det absolutt siste vi trenger, sier Geir Heggheim. Han håper at Høyre er i bevegelse også når det gjelder å forstå behovet for markedsregulering.

Styrelederen i Norsvin ser det som helt avgjørende at svineproduksjonen sees som en del av landets samlete landbrukspolitikk, og ikke frikoples fra denne. Svineproduksjon er en mye mer politisk næring enn mange er klar over, mener Heggheim.

– Hva forventer du egentlig av en ny høyreorientert regjering hvis vi får det i høst?

– Jeg tror det mye beror på fargen. Det avhenger av om Høyre regjerer alene, sammen med sentrumspartiene, sammen med Fremskrittspartiet, eller med alle sammen. Jeg tror det blir viktig å få med flest mulig sentrumspartier inn in en høyreregjering. En rent blå-blå regjering kan bli en trussel mot landbruket, og da tenker jeg særlig på FrP. Høyre har tidligere vist at det modererer seg i posisjon, men partiet har også noen utspill av og til som kan være utfordrende. I tollsaken synes jeg Høyre som et framtredende nærlingslivsparti har manglet forståelse for sammenhengene. Det bekymrer meg. Det siste vi trenger nå er i hvert fall et frislipp av konsesjonsgrensene. Jeg har også et berettiget håp om at Høyre er i bevegelse når det gjelder behovet for å beholde dagens markedsregulering. Svinekjøttet representerer så store volumer i kjøttproduksjonen at det er viktig for service- og infrastruktur til det samlete distriktslandbruket. Svineproduksjonen kan ikke løsrives fra dette.

– Konsesjonsgrensene er et politisk virkemiddel for å sikre at det drives spredt svineproduksjon utover i landet. De er ikke markedsmessig begrunnet. Er det noen stor katastrofe om svineproduksjonen konsentrerer seg sterkere om de områdene hvor naturgitte og miljømessisge forutsetninger tillater det?

– Ja, jeg tror som sagt det. Jeg tror at veien til økt import blir kort hvis vi løsriver grisen fra landbrukspolitikken og konsentrerer produksjonen til Jæren, Trøndelag og Østlandet.

– Kan svineproduksjonen frikoples fra krav til jordbruksareal?

– Nei, er den det i dag? Den må knyttes til landbruksproduksjon. I deler av landet er tilgang på nok jord en utfordring. Det blir mer og mer leiejord, og dette skaper en del utfordringer for langsiktig planlegging og drift.

– Bør det fortsatt være fritt fram å starte opp svineproduksjon i Norge?

– Vi har for mange purker nå, så det er ikke om å gjøre at folk starter opp med gris. Men bremsene for nye investeringer er slått på blant annet av Innovasjon Norge. Uten denne statlige drahjelpen tror det er særdeles få som vil bygge for gris i dag. Jeg tror ikke på at en ny forskrift om stopp i nyetablering er veien å gå, men det er viktig å se på hva vi kan gjøre av reguleringer innenfor dagens system, sier Heggheim.

– Tror du at kjøttindustrien vil integrere seg sterkere i primærproduksjonen av gris framover for eksempel når det gjelder finansiering eller på eiersiden?

– Jeg håper at det ikke skjer. Det vil flytte makt fra fjøsdøra og in til dagligvarekjedene. Det er ikke noe poeng at norske bønder skal være i lomma på kjedene. Jeg tror også dette vil forsterke regionaliseringen og sentraliseringen av produksjonen slik du ser eksempelvis i kyllingproduksjonen.

– I Danmark er det stadig flere offentlige institusjoner, barnehager og liknende som slutter å servere svinekjøtt. Begrunnelsen er at de ikke vil forskjellsbehandle barn og folk på grunn av religion. Vi ser vel tendenser til dette også i Norge?

– Ja, vi ser dette i storkjøkken, institusjoner og andre steder, og det henger nok sammen med voksende andel muslimer i samfunnet. Men det er vanskelig å styre disse beslutningsprosessene. Det er et dilemma for oss at dette skjer, men det er nok det store forbruksbildet som bekymrer meg mest. Kjedenes inngrep og økt bruk av egne merkevarer utfordrer forbruksmønsteret og salgsbildet. Industrien og kjedene må tenke mer offensivt når det gjelder produkter og salg av svinekjøttet. Jeg tror ikke konsumet skal videre ned, men forbruksøkningen har stagnert. Gjennom avlsarbeidet til Norsvin er det lagt ned betydelige ressurser i å løfte kvaliteten på svinekjøttet. En vektlegging av bedre slakte- og kjøttkvalitet i avlsarbeidet vil alltid ha kryssende interesser med viktige produksjonsegenskaper for bonden. Men målet med dette har vært å utvikle en gris som skal bidra til økt verdiskapning i hele verdikjeden. Derfor er det viktig at aktørene i kjøttbransjen intensiverer fokuset på produktutvikling og økt salg av svinekjøtt slik at vi får tatt ut gevinsten av denne satsingen.

– Er det et mål å løfte forbruket av svinekjøtt fra 25 til 30 kilo per hode i Norge?

– Ja, det er det. Vi tror som sagt at svinekjøttet holder så god kvalitet og har så mange konkurransefortrinn i forhold til andre kjøttslag at det er fullt mulig.

– Hvordan tror du norsk svineproduksjon ser ut om 10-15 år?

– Svaret beror på om vi klarer å beholde grisens plass i landbrukspolitikken med spredt produksjon i hele landet. Strukturutviklingen vil fortsatt rulle og gå, og for den enkelte blir det avgjørende å drive godt, sier Heggheim.

Siden det er en så utfordrende markedssituasjon for svineprodusentene her hjemme forstår Norsvinlederen godt at produsentenes oppmerksomhet først og fremst ligger her. Men Heggheim har også ansvaret for organisasjonens eksportvirksomhet. USA-satsingen har bydd på noen utfordringer, men det går litt bedre nå. Det siste året har Norsvin fått på plass noen nye styringsverktøy, og selv om det absolutt ikke er rom for hvileskjær så er det store bildet preget av forsiktig optimisme.

Ble sugd inn i miljøet

Hjemme på garden hos familien Heggheim i Strand kommune går livet sin vante gang. Her er det kort vei til fjord og fjell. De har hytte i Suldal, og fjorden rett nedenfor garden er grunn. Derfor er det ofte gode badetemperaturer om sommeren. De har ei datter og to sønner, og bare den yngste av dem bor fortsatt hjemme. Men de får hjelp av ungene ved behov. Kona jobber i Stavanger, og har vært dagpendler med ferja fra Tau i mange år. Nå gleder de seg alle over at Ryfastarbeidet er i gang. Det skal gi tunnel og fast veiforbindelse mellom Ryfylke og Stavangerregionen. Strand er en gammel industrikommune, men etter at stålbedriften gikk konkurs er det mange som pendler til arbeid i Stavangerregionen. Motsatt er det også mange som reiser herfra og ut til Ryfylke, til hytter og fritidshus. Det er melkeproduksjon med ei kvote på 160 tonn på garden til Heggheim. I tillegg leveres det cirka 50 okseslakt i året. Et tredvetalls sauer er det også, og så er det naturligvis gris med smågrisproduksjon på cirka 80 årspurker. Tidligere drev de med slaktegris, men på 90-tallet vanket Heggheim sammen med flere smågrisprodusenter i nærområdet. Gjennom denne kontakten ble han sugd inn i grisemiljøet og lysten til å drive smågrisproduksjon vokste fram. Det startet de med i 1998. Samme året var forresten Geir for første gang på Norsvins årsmøte. Det skjedde mens han bygde grisehus. – Hva fikk deg til å engasjere deg i Norsvin? – Det var de lokale svineprodusentene som dro meg inn i lagsarbeidet da vi drev med slaktegris. Vi hadde et lite lokallag (Strand og Forsand svineavlslag), som nå er fusjonert med Hjelmeland. I dag heter det Norsvin Ryfylke, og har cirka 25 medlemmer, sier Geir Heggheim.