Fri tilgang eller kontrollert opptrapping?

Fri tilgang eller kontrollert opptrapping?

Melkeproduksjon har høy prioritet i dieperioden. Eter purka for lite, vil hun mobilisere kroppsreserver for å dekke energibehovet til melkeproduksjon. Fôringsstrategien er derfor viktig for spedgristilveksten og minst mulig vekttap hos purka.

Sammenligning av fôringsstrategier

I denne studien ble data fra 150 LY-purker samlet inn i løpet av tre puljer med grisinger. Alle purkene ble fôret med Felleskjøpets Format Die Super (1,12 FEn/kg). I første pulje ble alle purkene trappet opp likt de første ni dagene av dieperioden, deretter fikk halvparten fri fôrtilgang (var alltid litt rester igjen i troa etter fôring), mens den andre halvparten ble oppjustert i fôrstyrke annenhver dag frem til man antok at maksimalt fôropptak var nådd (vurdert av produsent). Til tross for gradvis opptrapping i ni dager i den første pulja, var det mange av purkene som ble matleie når de så fikk fri tilgang på fôr. I de to neste puljene ble derfor alle purkene gradvis opptrappet de første to ukene, før halvparten fikk fri fôrtilgang, mens resten fortsatte på gradvis opptrapping. Purkene ble tilfeldig fordelt mellom de to fôringsstrategiene, men det ble sørget for at det var tilnærmet likt antall av 1. kullspurker og 2. kullspurker i hver gruppe. I løpet av dieperioden ble følgende registret hos hver enkelt purke:

// Daglig fôropptak // Vekt av purke dagen etter grising, tre uker etter grising og ved avvenning // Spekktykkelse hos purke like før grising og ved avvenning // Kullvekt ved fødsel, tre uker etter grising og ved avvenning // Antall levendefødte, dødfødte og avvente grisunger Det ble også undersøkt om purkene viste tegn på matleihet i løpet av dieperioden. Ei purke ble regnet som matlei hvis hun hadde hatt et ”dropp” i fôropptak på mer enn tre kilo over tre eller flere sammenhengende dager.

Flere ble matleie ved fri fôrtilgang

Resultatene fra forsøket viste at det ikke var noen forskjell mellom de to gruppene i totalt fôropptak i dieperioden. Purkene som hadde fri tilgang på fôr de siste ukene av dieperioden, hadde imidlertid lavere fôropptak i den fjerde uka, sammenlignet med gruppa som gikk på kontrollert opptrapping (Figur 1). I tillegg var det flere tilfeller av matleie purker i denne gruppen (51%) sammenlignet med gruppen av purker som ble gradvis opptrappet (25%). Matleihet ble også påvirket av purkas kullnummer, uavhengig av fôringsstrategi. Det var flere tilfeller av matleihet blant 1. kullspurker (53%) enn hos 2.kullspurker (32%) og eldre purker (33%). Samlet sett hadde matleie purker lavere fôropptak og høyere vekttap i dieperioden enn de purkene som beholdt appetitten.

Purkas kullnummer viktigere enn valg av fôringsstrategi

Vi fant ingen signifikante forskjeller mellom de to fôringsstrategiene når det gjaldt samlet vekttap, spekktap, kulltilvekst eller antall avvente grisunger. Purkas kullnummer derimot påvirket både fôropptaket, vekttapet, spekktapet og kulltilveksten. Førstekullspurkene hadde lavere fôropptak de siste ukene av dieperioden sammenlignet med 2. kullspurker og eldre purker, og opptaket hos 2. kullspurkene var også lavere enn hos eldre purker (Figur 2). Dette viser at yngre purker har lavere fôropptakskapasitet enn eldre purker, og det bør man ta hensyn til i egen produksjon. Første- og andrekullspurkene hadde også større vekttap i dieperioden sammenlignet med eldre purker. I denne undersøkelsen mistet 1. kullspurkene i gjennomsnitt 39 kg (18 %), 2. kullspurkene 38 kg (15 %) og eldre purker 30kg (10 %) av egen kroppsvekt i løpet av dieperioden. Førstekullspurkene (5,4 mm) og andrekullspurkene (4,4 mm) hadde også et større spekktap sammenlignet med den eldste gruppen (2,9 mm). Andrekullspurker og eldre purker hadde flere levendefødte enn førstekullspurkene, men det var ingen signifikante forskjeller mellom antall avvente. Førstekullspurkene hadde derimot en lavere gjennomsnittlig avvenningsvekt (112 kg), enn andrekullspurkene (122 kg) og de eldre purkene (125 kg). Uavhengig av fôringsstrategi og kullnummer viste undersøkelsen at det er en positiv sammenheng mellom purkas fôropptak og kulltilveksten i løpet av dieperioden, og at et høyt fôropptak reduserer vekttapet.

Opptrapping gir bedre oversikt

Selv om valg av fôringsstrategi ikke påvirket vekttap, spekktap, avvenningsvekter eller totalt fôropptak, viser allikevel undersøkelsen at det blir flere matleie purker og større individuelle variasjoner i gruppa med fri tilgang på fôr, og dette gjør at opptrappingsstrategien er å foretrekke. Gradvis opptrapping gir bedre kontroll over den enkelte purkas appetitt og tendens til matleihet kan oppdages og forhindres. Purkas kullnummer har mye å si for fôropptak, vekttap og spekktap i dieperioden. Det er derfor viktig å ha ekstra fokus på yngre purker, slik at de ikke forsvinner ut av produksjonen i for ung alder.

Artikkelens bakgrunn

Artikkelen er en kortfattet oppsummering av: Thingnes, S.L., et al., Ad libitum versus step-up feeding during late lactation: The effect on feed consumption, body composition and production performance in dry fed loose housed sows. Livestock Science (2012), http://dx.doi.org/10.1016/j.livsci.2012.07.015 Forfatterene ønsker å takke Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Norsvin for midler til forsøket, og Nortura, Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Fôrutvikling for alle bidrag. En stor takk rettes også til svineprodusentene Erik Larsen og Håvard Ringnes for at de lot oss gjennomføre forsøket i besetningene deres og for all praktisk assistanse. Takk til Marit Glærum, Pål Odnæs, Eli Berven og avlskonsulentene som hjalp til med datainnsamlingen.