Framtidstro og bærekraft med gris

Nr. 7 – 2019

Fakta Viglunda Gård. Eiere: Amanda og Pär Jacobson. Ca. 1850 da korn og 350 daa poteter. Satellitt i purkering, 32 purker hver 4. uke. Full framfôring av smågris til slakt. Vindkraftverk i eget aksjeselskap

Etter flere år med liten aktivitet bygges det igjen grisehus i Sverige. På Viglunda gård ved Skara har Amanda og Pär Jacobson bygd nytt slaktegrishus og utvidet sin produksjon. Gris er viktigst for gården, og det som gir størst omsetning.

– Men vi satser også på poteter så ­gården har to bein å stå på, forteller Jacobson. Han har tro på svensk svineproduksjon. Kjøttforbruket går riktignok ned, men andelen svensk kjøtt som selges går opp.

Pär Jacobson (47) har stor tro på svensk svineproduksjon til tross for fall i kjøttforbruket.

– Svensk svineproduksjon ligger godt foran de fleste andre land når det gjelder dyrevelferd og bærekraftig produksjon. Dette blir viktigere framover, tror Jacobson. Nå har Viglunda lang tradisjon for gris. Allerede i 1992 satset faren Björn som satellitt i Moholm purkering. Siden den gang har også gården vært organisert som et aksjeselskap. Satsingen på gris og satellitt har for øvrig fungert veldig bra. Pär tok over i 2002. Siste år har gården produsert 5000 smågriser, hvorav halvparten har blitt fôret fram til slakt.

– Med den nye TN70-purka har antall smågriser økt. Det har blitt en utfordring å få avsetning for all smågrisen. Vi velger derfor å bygge for å fôre fram all grisen selv. Det gjør oss mindre sårbare, forklarer Pär.

Eget fôr og strøm
Nettopp bærekraft og det å være minst mulig sårbar er viktig for Viglunda gård. Gårdens kornproduksjon med hvete, bygg, havre og erter blir til eget kraftfôr. I tillegg får gården myse og bryggeriavfall fra Skara. ­Grisen er egentlig et fantastisk dyr som passer i den nye sirkulærøkonomien. Gården ønsker også ha kontroll på strømregningene, og har investert i vindmøller.

– Og solceller blir trolig vår neste investering, avslører bonden på Viglunda. Av vellykka investeringer de seinere år er for eksempel et frekvensstyrt vanningsanlegg til potet, vaskeroboten til grisehuset pluss ombygging/utbygging av smågrisavdeling fra dypstrø til tradisjonelle binger. Nå prøves ny smågrisfôring, og de tilfører en elektrolyseløsning i torva til smågrisen for å unngå smågrisdiare. Sink blir forbudt brukt fra 2022.

Slaktegrishus til halv norsk pris
Tidligere har Jacobson bygd hus på gården i egen regi. Denne gang ble bygging av grisehuset satt bort til en svensk entreprenør. Normalt bygges de fleste svenske grisehus i betong. Men Jacobsson sparte 400 000 kr., eller nær 500 kr. per slaktegrisplass, ved å bygge i tre.

– Vi har 40 cm. betong ned mot gulvet og treverk og plater over dette, forklarer Jacobsson. Ellers er her langtrobinger med plass til 11 griser, våtfôring, betongspalt, laminert innredning, gjødseltrekk og ventilasjon med takventiler. Det er to avdelinger med 40 binger i hver.

Viglunda gård ligger flott til rett nord for byen Skara. Gården har egen vindmølle. Neste investering er trolig solceller.

– Vi tenkte først ha 36 binger i hver avdeling, men med den nye TN70- purka og flere grisunger trenger vi å ha mer plass og bygde større, forklarer Pär. Prislappen for grisehus med 880 plasser ble ca. fem millioner norske kroner. Det er ikke mer enn halve
prisen av om du skulle bygge i Norge. Men de har valgt enkle løsninger på omtrent alt, og hadde gjødselkum og fôringsanlegg fra før. Heller ikke overrislingsanlegg til bingene har de satt opp, men dette kan eventuelt ettermonteres.

Nav forhandler med slakteri
I Sverige har man ikke lenger noe slakterisamvirke som gir forutsigbare priser på svineslakt. Avregningspriser og leveringsbetingelser er heller ikke åpne som hos oss. Hver enkelt må i stedet forhandle med slakteriene om pris og kontrakt.

– Det er viktig å være stor for å få en god pris. Det er purkeringen som forhandler kontrakt på vegne av alle satellitter/produsenter i ringen. Å forhandle alene er for tøft. 5000 slakte­griser er langt fra nok. Gjennom purkeringen produseres 90 000 slaktegriser. Det gir langt større tyngde i forhandlingene med slakteri. Dette alene er en grunn til å være en del av en purkering, sier Jacobson, og tror purkeringener fortsatt vil ha en plass i Sverige. I øyeblikket leverer alle i Moholm suggpool sin gris til danskeide KLS Ugglarps. Tidligere har de levert til Skövde slakteri.