Framtidsløsning på grisehus

Framtidsløsning på grisehus

Også i Holland bygges grisehus med fikseringsfrie fødebinger. Gerbert Oosterlaken ved landsbyen Beers sørøst i Holland har bygd et slikt grisehus. Men både binger, ventilasjon, utgjødsling, fôrløsning og puljesystem er annerledes enn det vi finner i Norge.

Å bygge grisehus i Holland er ingen enkel sak. Saksbehandlingstid tar gjerne fem år og det kan ende med nei.

– Fokus på dyrevelferd pluss nettopp det å få byggetilatelse er de største temaene for hollandsk svineproduksjon akkurat nå, forteller svinebøndene Antonet og Gerbert Oosterlaken. Selv fikk de byggetillatelse ved å satse på et prosjekt med fokus på dyrevelferd, miljø, besøks/visningsrom samt en sykkelsti rundt grisehuset. Familien har to gårder, en på ca 600 dekar nord i landet og en på 150 dekar i sør øst rett ved grensa mot Tyskland. Nord i Holland er det omtrent umulig å få lov til å bygge nye grisehus. Oosterlaken satser derfor i sørøst der myndighetene er mer liberale. Her har de også lenge hatt smågrisproduksjon med 300 purker. Nå har de doblet besetningen i et mer framtidsrettet grisehus. Men samtidig er gården og spredearealet i nord vesentlig både for økonomi og tillatelser i sør.

Selger smågris til Kroatia

Gerbert 0sterlaken (54) er ingen hvem som helst i Holland. Han satt fram til 2012 i styret i både hollandske Norsvin og i hele 18 år også i det hollandske bondelaget. Her har han også hatt ansvar for dyrehelse- og miljøspørsmål. Mens Oosterlaken ventet på et ja til bygging av grisehus testet de også ut ulike forskjellige fødebinger, fôr og vannopplegg i det gamle grisehuset.  

Oosterlaken hadde tidligere tre ukers puljedrift, men gikk til fire ukers etter bygging. I det nye grisehuset (to like hus ved siden av hverandre) har han tre fødeavdelinger med 120 binger i hver. Her går smågrisen igjen etter avvenning (28 dager) og fram til de selges.

– Det blir dobbelt stress for smågrisen å flytte den ved avvenning. Det er fort gjort at de blir syke, og smågrisene bør derfor gå igjen i fødebingen, og en bør bygge slik at det er mulig, mener Oosterlaken. Hver fjerde uke selger han 900 grisunger til en fast produsent. Oosterlaken oppnår en merpris på ca. 75 kroner per smågris på grunn av dyrevelferd og helse. Samtidig, men til en lav pris, selges de 100 dårligste smågrisene til Kroatia der de skal slaktes. Resten av grisen fôrer de fram selv i gamle grisehus. Svinegenetikken er en trerasekryning mellom landsvin, yorkshire (Topigs’ T-linje) og pietrain.

Fire ukers puljesystem

– Tre ukers system var bra, men fire ukers system er enda bedre, mener Osterlaken.

– Det gjør at vi alltid får tømt og vasket grundig før neste innsett. Vi får helt adskilte avdelinger med bedre system for smittevern. Sammenlignet med 2008 har vi redusert antibiotikaforbruket med 90 prosent i vårt nye grisehus. At smågrisene kan gå igjen i fødebingen er et viktig bidrag, mener Oosterlaken. Han tror framtidens grisehus i Europa må bygges slik at purkene går i fikseringsfrie binger. Antibiotikaforbruket blir et minumum, og en har samtidig et godt gjennomtenkt internt smittevern på gården. Men uansett system blir ingenting bra hvis en ikke har gode daglige rutiner.

3400 kr/m2

Egentlig har Osterlaken bygd to parallelle 90 meter lange grisehus. I midten er de bundet sammen med en transport/utlastningsgang. Her er tre avdelinger med 120 fødebinger, insemineringsavdeling med 70 cm. insemineringsbåser pluss to gjeldpurkeavdelinger med binger på ca. 25 m3. Her er plass til åtte-ni i bingen, og to-tre slike binger kan slås sammen til en større. Kravet i Holland er minimum 2,2 m2 per gris, men Oosterlaken gir grisene mer plass og mener det lønner seg.  Totalt kostet grisehuset Oosterlaken ca. 14 millioner NOK. Per m2 blir prisen ca. NOK 3400, og per purke ca. kr 23000. Da fikk de over 700 000 NOK i støtte fordi de bygde fikseringsfrie fødebinger og tilrettelegging for visning.

Fikseringsfri lønner seg

Fødebingene til Oosterlaken måler 3,1 x 1,8 meter og er helt fikseringsfrie. Målene er litt under norske byggekrav, men godt over hollanske krav (4,4 m2). 60 prosent av arealet i bingene er også fast gulv.

– Jeg mener det er økonomi i å bygge binger uten fiksering. Det er bedre for purkene, de melker klart bedre og er i bedre fysisk form. Dette blir også en klar fordel for smågrisen, og vi oppnår større avvenningsvekt, opplyser Oosterlaken. Han legger fram et regnestykke som viser at merinvesteringen i denne type fødebinge framfor tradisjonelle hollandske binger kan være nedbetalt på fem år.  Dessuten er det i dag stort fokus på dyrevelferd. Slike binger kan derfor bli et krav.

Smågrishjørnet foran troa

Fikseringsfrie binger er vi vant til i Norge, men en del er annerledes hos Oosterlaken. Her er smågrishjørnet foran troa (1,8 x 0,6 m). Det er inngang til bingen gjennom smågrishjørnet og hjørnet kan enkelt stenges av med ei lita dør på ene siden av «troa».  Purkene får fôr rett på gulvet der troa normalt skulle vært. Det er heller ingen drikkenipler i bingen, kun en stor lav vannkopp.

– Med tørrfôring blir ikke tro nødvendig. Det har jeg testet ut. Smågrisen lærer også mer av mora og starter raskere å spise. I vannkoppen får de også nok tilgang til vann, forklarer Oosterlaken. Grisehuset har kun vært i bruk et år, men antall avente er minst like bra som tidligere system.

– Vi har hatt fra 11,8 til godt over 12 i antall avvente per pulje, forteller Oosterlaken. Samtidig har grisungene hatt høyere avveningsvekt enn tidligere.

Frisk neseventilasjon

Annerledes i grisehuset er også ventilasjonen. Lufta inn i grisehuset går gjennom veggen, videre under det prefabrikerte gulvet og opp i fødebingene. Rett over troa/fôrplassen kommer lufta inn i bingen. I tillegg er en slisse på 60×5 cm mellom smågrishjørnet og troa som kan åpnes/lukkes.

– System kalles «frisk nese»- ventilasjon og brukes av flere i Holland, forklarer Oosterlaken. Spesielt i dette grisehuset er også stor takhøyde. Mye av himlingen tas i bruk slik at takhøyden blir åtte meter i over halve rommet. Det sikrer god luft.

Visningrom og V-renne

Stor takhøyde gav også muligheten for å bygge en andre etasje med visningsrom. Visningsrommet er hermetisk lukket, slik at ingen slipper inn i grisehuset. Men her utsikt til en fødeavdeling på ei side og til insemineringsavdelingen på andre siden. Rommet er åpent for publikum hver helg. I tillegg er også lagd en sykkelsti rundt grisehuset. Store vindusflater gjør at det er enkelt å kikke inn, men ikke å komme inn.  

– Gården er rett ved en landsby. Det er viktig å vise lokalbefolkningen hvordan vi driver, men selvsagt uten at det får konsekvenser for dyrehelse og smitterutiner, forklarer Oosterlaken. Tiltaket har blitt populært. Når det er grisning, kan barnefamilier og andre stå i timesvis å se på.

Spesielt, men ikke uvanlig i Holland, er også gjødselløsningen. Her er ferdigstøpte 75 cm. dype renner i V-form under gjødselarealet. Gjødselsystemet fungerer omtrent som vakuum. Når en lukker opp i enden flyter gjødsla ut. Oosterlaken har alt for  lite spredeareal, men gården i nord hjelper mye. Å flytte gjødsel dit koster meg ca. 100 kr per m3, mens gjødsel jeg har for mye til gårdene koster meg 140-150 kr/ m3, forteller Oosterlaken. Jord og gårder i nord er dessuten rimeligere enn i sør. En ekstra gård i nord kan derfor gi god lønnsomhet for en bonde i det husdyrtette sør. På gårdene dyrker Oosterlaken hvete, mais, sukkerbeter og poteter. Dette er vekster der en kan bruke mye husdyrgjødsel.