Framtidas slaktegrishus

N.9 – 2019

Dette tror i hvert fall noen i bransjen.

For 10 – 15 år siden bygde vi gjerne et konsesjonshus til slaktegris på under 900 m², med løsninger som pustende himling, gjødselareal mot gang, og tørrfôringsautomat.

Framtidas konsesjonsgrisehus har kanskje 20 – 25 prosent større plass per gris, og er kanskje på rundt 1100 kvadratmeter. Løsningene er også noe annerledes.

– Dagens ventilasjonsløsning er med loftsventiler, brede hus og rikelig kapasitet på viftene. Standard er også overrislingsanlegg over ristene for å styre gjødsling, pluss at vi har gjødselareal mot vegg for å gjøre strøfunksjon enklest mulig. Vi har fortsatt vakuum­utgjødsling, men med større dimensjon (315 mm), sier Jan Maldal. Han er markedsjef i Felleskjøpet Rogaland og Agder, og holdt foredrag om framtidas slaktegrishus på «Gris i 19».

Automatisk strøfunksjon kommer
Det «hotteste» nå er kanskje automatisering av strøfunksjonen. Flere leverandører tilbyr løsninger for dette, forteller Maldal. Selv har FKRA solgt 8 – 10 Agrisys-anlegg på Sør- Vestlandet. Dette er anlegg som både fungerer som tørrfôringsanlegg og som samtidig kan brukes til automatisk strøfunksjon. Det betyr at fôr og strø transporteres i samme rørgate.

– Strø og rotemateriale blandes gjerne sammen og gis samtidig. Vi kommer til å levere strø i tankbiler på samme måte som kraftfôr, tror Maldal. Fôringsanlegg med automatisk strøfunksjon til et konsesjonshus slaktgrishus koster i dag fra 1,2 millioner ved nybygg. Du sparer da jobb, du kan spare kraftfôr, og det er enkelt å tilføre strø/rote­materiale flere ganger daglig.

Tørrfôr i langtro
Maldal tror at det er en trend mot mer avanserte tørrfôringsanlegg og fôring i langtro, selv om en velger tørrfôr.

– Løsning med langtro blir mer plasskrevende og dermed dyrere, men i nye grisehus blir det mer og mer standard at grisene skal kunne spise samtidig. Dette griper også inn i dyrevelferden og gjør at det blir roligere i bingene, mener Maldal. Og med høye fôrkostnader, slik vi har i Norge, er det lønnsomt å legge litt ekstra i fôringsanlegget. Våtföring vil fortsatt være en løsning for en del, men Maldal tror at tørrfôring blir mest vanlig. Og hvis langtrofôring blir trenden, vil også ­grisehus med tørrfôringsautomater fortsatt være et alternativ. Det blir en vesentlig rimeligere løsning.

Teknofjøs for gode ­resultater
Flere og flere vil trolig også velge løsninger med kameraveiing i bingen kombinert med vekstmodell og et avansert fôringsanlegg. Dermed får en daglig oversikt over både fôrforbruk og tilvekst. Det gir mulighet for bedre styring av tilvekst, mer optimal utslakting, og en får raskt beskjed hvis noe ikke er optimalt.

– Men bonden må ha tilstrekkelig med kunnskap for å utnytte alle de nye mulighetene og dermed kunne styre produksjonen mot topp resultater, sier Maldal.

23 meter husbredde
Et slaktegrishus bør generelt ikke bygges bredere enn 23 – 24 meter.

– Hvis en bygger bredere betyr det delte takstoler og en klart dyrere takløsning, sier Maldal. Hvis du likevel vil bygge bredere hus bør du opp i over 30 meter for å få en like rimelig løsning per m². Men for et slaktegrishus bør det være enkelt å få til løsninger innenfor ca. 23 meters bredde. Bingene bør romme 10 – 12 slaktegriser, og der en før regnet én kvadratmeter per gris bør en nå regne 1,2 m².

– Mer plass per dyr er en del av dyrevelferden, og en trend vi ser innen alle husdyrslag. Nye fjøs bygges med mer plass per dyr enn gamle, sier Maldal. Samtidig må det være nok troplass til alle, og helst over anbefalingene. Det betyr normalt at troa må gå ut på ristearealet. Nye grisehuset bør dessuten ha stort nok lagerrom, mer plass til syke griser enn tidligere, og et teknisk rom i urein sone.

– Teknisk rom bør egentlig kun være tilgjengelig fra utsiden (urein sone), og spesielt i SPF-fjøs, mener Maldal.

Jan Maldal, markedssjef i Felleskjøpet Rogaland Agder.