Publisert: 30.03.2023 Oppdatert: 30.03.2023

Stikkord:

Framtidas fôring av drektige og diegivende purker

Anja Varmløse Strathe fra Københavns Universitet holdt foredrag om framtidas fôring av drektige og diegivende purker på Grisekongressen i Herming. Det er mange faktorer det skal tas hensyn til når Strathe
kikker inn i krystallkula.


Svin nr. 2 – 2023

 

Solveig Kongsrud, Norsvin

 

Drektige og diegivende purker yter mer for hvert år. Fôringen skal tilpasses deres daglige behov, dette endres over tid i takt med avl og større kull. Fôringen og purkenes fysiologi skal gå hånd i hånd slik at purkene får de beste forutsetninger og utnytter fôret effektivt. Holdbarhet, helse, økonomi, råvarer, medarbeidere, behov for næringsstoff, melkeproduksjon, kulltilvekst, klima og miljø er faktorer det skal tas hensyn til. 

Eggkvalitet, fosterutvikling og ­fødselsvekt
Fôring av den drektige purka påvirker eggkvalitet og implantasjon, fostertilvekst og fødselsvekt, samt purkas hold og helse. Det er variasjon i fødselsvekt innen kull og nå mener de “skaden” har skjedd allerede før avvenning av forrige kull. Ved eggløsning har eggene forskjellig modningsgrad. Nå vil de finne ut om forskjeller i eggenes modning ved befruktning påvirker fostertilveksten, og om vi kan forbedre modningen av eggene gjennom fôringen av purkene. 

Mer modne egg ved befruktning gir større produksjon av drektighetshormonet progesteron. Disse eggene ligger foran i utvikling og gir de mest utviklede embryoene. De får de beste plassene i børen og dermed utvikling av større morkake. Mindre utviklede embryoer vil enten gå tapt eller fortsette utviklingen med mindre morkake og lav fødselsvekt eller IUGR-griser (intrauterin veksthemming) som resultat. 

Underfôring og vekttap påvirker utskillelsen av hormon
Høyt vekttap i dieperioden hos purkene gir færre løsnede egg, lavere embryooverlevelse og færre totalfødte i neste kull. Lavt fôropptak før avvenning, både av protein og energi, påvirker utskil­lelsen av hormonet LH (luteiniserende hormon) som spiller en hovedrolle ved eggløsningen. Lavere pulseringer av hormonet LH gjør at eggene er mindre. Normer for protein, aminosyrer og energi skal derfor overholdes.

Sukker i fôret
Københavns Universitet holder nå på med et to-årig prosjekt, “SukkerSo”, der de blant annet skal se på om fôring med glykogene fôrblandinger (blandinger med høyt innhold av stivelse/sukker/fruktose/laktose) gir en positiv effekt på eggutviklingen, og mer ensartede egg hos purkene. De tester om tilsetning av sukker og fruktose i fôret fra avvenning til bedekning har effekt på eggenes modningsgrad ved brunst, embryostørrelse og fødselsvekt.

Antioksidanter, fettsyrer og ­fôringsintervall
Purkene kan ha usynlige helsemessige tilstander som oksidativt stress og betennelser. Nå blir det undersøkt om fôring med antioksidanter (sink, selen og vitamin C) og anti nflammatorisk fôr ­(omega-3 fettsyrer) betyr noe for purkenes helse, holdbarhet og produktivitet på lang sikt. De tester om det er nok å supplere med disse stoffene i kritiske perioder eller om stoffene må gis som en generell forebygging i hele syklusen. 

I prosjektet Feed4Life har de funnet at økt innhold av antioksidanter i fôret fra bedekning til dag 50 i drektigheten har effekt på purkenes nivå av oksidativt stress og arealet på morkaker. Omega 3-fettsyrer i fôret i samme periode ga færre grisunger på under 800 gram i fødselsvekt. Lav dose av omega-3 fettsyrer i hele syklusen hadde ingen effekt på fødselsvekt eller purkas blodparametere.

Københavns Universitetet prøver ut om én daglig fôring av drektige purker er positivt for utnyttelse av fôret til foster og vekst, og for purkas metthetsfølelse. Det blir testet ut om flere daglige fôringer påvirker fordøyeligheten, ut­nyttelsen av næringsstoffer og døgnvariasjoner av glukose og insulin i blodet. 

 

Danskene har justert inndelingen av hold ved avvenning.

 

Optimering av hold
Det er søkelys på å begrense purkas egentilvekst og optimalisering av fettreserver til neste laktasjon. Inndeling av hold ved avvenning er justert og går i retning av noe mindre spekktykkelse ved avvenning enn den gamle kategoriseringen. Ei purke i middels hold ved avvenning har nå 12-14 millimeter spekk mot tidligere 13-16 millimeter. SEGES Innovasjon anbefaler nå 14-17 millimeter ryggspekk ved grising. Purkene skal aldri fôres svakere enn det som kreves til vedlikehold. Primært skal vi styre/regulere purkenes vekst og hold i første del av drektigheten. Purkene skal så raskt som mulig opp i riktig hold og SEGES anbefaler at ei mager purke får 4,5 FE/dag fra dag 0-30 i drektigheten. I perioden 30-84 dager ut i drektigheten skal alle purker ha 2,3 FE/dag. Med en slik fôrkurve vil tynne og lette purker som har et lavere vedlikeholdsbehov, ha næringsoverskudd til å bygge opp hold. 

Innhold i drektighetsfôret
Purkene har stor kapasitet til å fermentere fiber til fettsyrer i baktarmen. De får energi fra fiber i fôret og denne energien opptas langsommere sammenliknet med fôr med høyt innhold av stivelse. Glukose fra nedbryting av stivelse i tynntarmen tas opp 0-5 timer etter fôring, mens fettsyrer fra fermentering av fiber i baktarmen tas opp 4-24 timer etter fôring.

Mange har gode erfaringer med å bruke en overgangsblanding med høyt fiberinnhold omkring grising. De opplever raskere grisinger og færre dødfødte. Spørsmålet er nå om ikke fiber også kan brukes for reetablering av hold. Kanskje kan det brukes nye og lokalproduserte fiberkilder? De spør seg også om utnyttelsen av fiber kan økes ved tilsetting av enzymer.

To-komponentfôring i dietida
På Aarhus Universitet har de gjort forsøk med å skreddersy fôring til diegivende purker ved å gi dem to fôrblandinger i ulike mengdeforhold gjennom dietida. Én blanding som dekker behovet for vedlikehold og én for melkeproduksjon. Resultatene viser at purkene som fikk to-komponent fôring mistet mindre kroppsfett og hadde mindre proteinmobilisering enn de som fikk bare en fôrblanding. To-komponentfôringen ga høyere melkeytelse og spedgristilvekst i uke 3 og 4, men samme avvenningsvekt. Det er meget arbeidskrevende med ukentlige veiinger av grisunger og komplisert å dosere blandingen til melkeproduksjon riktig. Det må dessuten ­investeres i avanserte fôringsanlegg. De har oppnådd mye av den samme effekten som ved to-komponentfôring når de bruker nye og oppjusterte normer til diegivende purker som gir ca. 57 g SID lysin pr. dag.

Fasefôring i dietida
Fasefôring med to fôrtyper er en mer praktisk løsning enn to-komponentfôring i diegivinigs­perioden. I en undersøkelse er defasefôring med ulike fôrblandinger testet ut: Ett fôr med lavt innhold av lysin (6,7 g fordøyelig lysin/FE), ett med høyt innhold av lysing (8,7 g fordøyelig lysnin/FE) og normfôr med 7,7 g fordøyelig lysin/FE. Det var ingen forskjell på kulltilvekst og purkas mobilisering av kroppsreserver om purkene ble fôret a) kun med normfôr i hele dieperioden, eller b) om de fikk fôr med lavt lysininnhold fra dag seks før grising til dag ni etter grising og deretter fôr med høyt lysininnhold, eller c) om de fikk fôr med lav-lysinblanding fra dag seks før grising til dag to etter grising, fôr med høyt lysininnhold til dag ni og normfôr resten av dietida. Selv om fasefôring ikke ser ut til å ha effekt på produktiviteten kan dette være et miljømessig bidrag, samtidig som det spares lysing og protein tidlig i diegivings­perioden. Fasefôring krever også et avansert fôringsanlegg.

Mikronæringsstoffer – små knapper med stor effekt
Normene for mange mikronæringsstoffer (for eksempel mineraler) er av eldre dato. Københavns Universitet, Aarhus Universitet og SEGES er derfor i gang med tester og pilotstudier for å se på tilgjengelighet og funksjoner for flere mikro­næringsstoffer. De har funnet ut at mineraler fra organiske kilder er mer tilgjengelige for dyret enn de fra uorganiske kilder. Organiske kilder gir høyere utnyttelse av mineraler i fôret, noe som gir bedre helse og produktivitet, samt at de gir mindre utskillelse av mineraler i gjødsla. 

Mineralene har mange funksjoner i kroppen. Mangan er for eksempel viktig for både reproduksjon og klauvhelse. Sink og kobber inngår i mange av kroppens enzymer. Sink og selen fungerer som viktige antioksidanter. I en pilotstudie har de funnet at purker med lave nivåer av hormonene T3 og T4 har lavere melkeproduksjon, lavere spedgrisoverlevelse og -tilvekst. Hormonene spiller en rolle i utvikling, vekst og termoregulering, samt ved igangsettelse av melkeproduksjonen. Mineralene jod og selen inngår i syntesen og aktiveringen av hormonene. 

Det pågår flere tester der de ser på effekten av forskjellige typer organiske mikromineraler på bein- og klauvhelse, fødselsvekt, spedgrisenes tilvekst, grisenes vitalitet ved fødsel og purkenes melkesammensetning. De vil også finne ut hva purka sender videre til grisungene gjennom melka utover protein, fett, laktose og immunstoffer. En pilotstudie skal avdekke om purker med lavt innhold av sink i melka har lavere spedgrisover­levelse. Blir det mer sink, mangan og kobber i melka om purka får mer av de organiske mikromine­ralene tilgjengelig gjennom fôret?

Varmestress og energieffektivitet
Varmestress kan kanskje bli et økende problem for purkene framover. Danskene vil finne ut om dette kan reduseres ved tilsetning av bl.a. beatin i fôret i de varme månedene. De lurer også på om de kan finne et gir til hos purka når det gjelder energi­effektivitet ved å gi fôrtilsetninger som carnitin og guanidinsyre.

Søkelys på framtidas purkefôring
Ved å ha søkelys på framtidas fôring av drektige purker ønsker danskene å oppnå høyere avvenningsvekt og jevnere smågriser, mer livskraftige griser og lavere dødelighet. De ønsker også begrensning av purkas egentilvekst for mindre fôrbehov, bedre holdbarhet, holdstyring og optimal diegivning, samt raskere grisinger og færre dødfødte grisunger.

Når det gjelder fôring av diegivende purker er fokus rettet mot økt melkeproduksjon og melkekvalitet, høy avvenningsvekt, begrensning av purkas mobilisering av kroppsreserver samt bedre holdbarhet og reproduksjon. Begrenset bruk av importert protein, høy produktivitet og mindre klimaavtrykk blir også viktig framover. Det samme blir jobben med mer avanserte fôringsanlegg som håndterer flere fôrtyper og presisjon i utfôringene, selv om dette krever både store investeringer og engasjerte og dyktige medarbeidere i grisehusene.