Framtida ligger foran oss

Resultatet av denne utviklingen vil bli økt frafall, forvitring med lav nyrekruttering til yrket, og en betydelig lavere selvforsyningsgrad av norskproduserte matvarer. Et resultat som går i stikk motsatt retning av hva de nasjonale og internasjonale myndigheter ønsker, nemlig en økt bærekraftig matproduksjon med lavere ­klimaavtrykk. 

I praksis betyr det at det enkelte land må øke sin selvforsyningsgrad. Har optimisten «direktøren direkte» mistet troa? Nei, på ingen måte. Men å tegne et realistisk nå-bilde kan til tider være et godt utgangspunkt for å kunne brette opp ermene og snu en uønsket retning. 

Norsvin har i den siste tida gjennomført en karlegging av hva de tillitsvalgte og andre viktige samarbeidspartnere tror om framtida og utviklingen i norsk svineproduksjon fram mot 2032. Resultatet er av denne kartleggingen er noe sprikende. Viktige samarbeidspartnerne tror i større grad på en positiv utvikling, ­
der næringa vil styrke sin posisjon og øke vekta på alle de positive sidene som svinenæringa står for. 

Men mange tillitsvalgte maler et mer dystert bilde, med nedgang og avvikling som følge av dårlig økonomi, lav nyrekruttering, og ikke regningssvarende investeringer. Dette bildet kan helt klart defineres som lav optimisme, og det står stikk i strid med det svinenæringa i årtider har stått for.

Svinenæringas betydning for norsk matproduksjon er stor. Dette er den største kjøttproduserende næringa, og den næringa som har størst betydning for avsetning av norsk fôrkorn. Den er også hovedgrunnlaget for å opprettholde bror­parten av slakte- og foredlingsindustrien. Svinenæringa leverer dessuten et ­fantastisk ernæringsmessig produkt som er alt for viktig til at den pessimismen ­vi nå registrerer skal få feste seg.  

Selv om inntektene i norsk svineproduksjon i stor grad kommer fra markedet, så er næringa på lik linje med andre matproduserende næringer i Norge avhengig av landbrukspolitiske rammebetingelser. Det betyr at en i tillegg til gode priser på svinekjøttet trenger en politikk som  utformer viktige rammebetingelser for svinenæringa. Politiske tiltak som en betydelig investeringspakke og et inntektsløft vil ha en stor betydning for veien videre. Det vil også begrense den negative utviklingen, og skape ny optimisme i næringa. Den politiske vinden blåser i retning av økt selvforsyning og beredskap basert på norske råvarer. Det blir derfor avgjørende de neste ukene og månedene å ansvarliggjøre en ny regjering i konkrete handlinger, og ikke bare la visjoner og målsettinger råde i festtaler.   

Det er nå på tide med en ny offensiv regjeringserklæring om landbrukets retning og styringspunkter. Sist dette ble gjort var i forbindelse med EU-avstemningen i 1994, og før det opptrappingsvedtaket på 1970-tallet. Jeg mener at dagens politikere har noe å lære av de som den gang på 1970-tallet satte seg i fører­setet, utformet og gjennomførte en offensiv og  framtidsrettet landbrukspolitikk. For om en vil eller ei, så ligger framtida foran oss.