Framtid i hendene våre

Forskningsleder Mekonnen Germiso i Framtiden i våre hender mener at høyere matpriser må til i Norge for å berge klimaet i verden. Han vil øke matmomsen til 25 prosent, slik at maten blir 8,3 milliarder kroner dyrere, leser vi i Nationen. Framtiden i våre hender vil også legge ned opplysningskontorene for kjøtt, egg og meieriprodukter, og fjerne tilskuddene som er avtalt i jordbruksoppgjøret for å holde opplysningskontorene i gang.

Vi har alle et ansvar for å gjøre det vesle vi kan for å berge klimaet. Så langt er vi enige. Vi ser også behov for prisøkninger på kjøtt, men det er til produsentene, og ikke til statskassa slik forskningslederen foreslår. Hvis Framtiden i våre hender tror at nedbygging av norsk kjøtt- og landbruksproduksjon berger klimaet i verden, så tror vi forskningslederen er på ville veier.

Nordmenn importerer halvparten av de kaloriene vi fortærer fra andre land. Norsk jordbruk og husdyrproduksjonen har med andre ord et beskjedent omfang. Vi driver også et husdyrhold som i mange land langt på vei ville ha blitt definert som økologisk. Og fortsatt er kjøttforbruket per capita i Norge veldig lavt i europeisk sammenheng. Hvis nedbygging av vår beskjedne matproduksjon er det som skal til for å berge klimaet i verden, så tror jeg verden har gått glipp av en stor nyhet.

Og for å ta det siste punktet hvor feilinformasjonen rår; Germiso kan være helt trygg på at verken hans eller andres skattepenger brukes til reklame for kjøtt. Kjøttprodusentene betaler sjøl for gildet ved at de trekkes penger i slakteoppgjøret til omsetningsavgift, som blant annet går til dette formålet. Til sammen mottok Omsetningsrådet 714 millioner kroner i omsetningsavgift fra bøndene i 2006. Hele 380 av disse millionene kom fra kjøttprodusentene, for en stor del svineprodusenter.

Vi tror at bevegelsen hadde stått seg på å søke allianser innenfor landets grønne sektor, framfor å komme med krigserklæringer. Det hadde antakelig ikke blitt mindre framtid av den grunn, verken i Norge eller resten av verden.