– Framskritt for dyrevelferden

- Framskritt for dyrevelferden

– Dette vil kunne bedre dyrevelferden. I utgangspunktet er det bra med ordninger som ikke krever kirurgisk behandling. Vi er glad for at det forutsettes at veterinærene skal gjennomføre dette.

Det sier generalsekretær Hans Petter Bugge i Den norske veterinærforening (DNV) om de nye vilkårene for bruk av vaksine mot rånelukt, eller immunologisk kastrering som det også kalles.

Han sier at Improvac, som er navnet på vaksinen, må håndteres av kompetente folk. Det er snakk om hormonell behandling av grisene, eller strengt tatt antihormonell behandling. Testiklene krympes slik at produksjonen av hormoner som skaper rånelukt i kjøttet ikke lager plager for forbrukerne.

– Det blir opp til slaktegrisprodusentene å etablere fornuftige rutiner slik at en ikke vaksinerer fire griser i slengen. Men et vindu for vaksinering på 28-70 dager er så stort at det bør gå an å etablere rasjonelle håndteringsrutiner, sier Bugge.

– De økonomiske vilkårene er det ikke veterinærene som har fastsatt, men tror du ikke at et trekk på 50 øre kiloen og straffegebyr på 25 000 kroner vil skremme produsentene fra å ta i bruk dette?

– Hvis produsentene regner på det og finner ut at vaksinering er dyrene enn dagens kastreringsløsning så vil nok mange vegre seg. Men en kan jo også spørre seg om det er riktig at produsentene skal straffes for å bidra til å bedre dyrevelferden. Kanskje burde de snarere belønnes?

– Hvis det gjøres feil og dyr slipper igjennom til slakt med fare for rånelukt, så sitter produsenten igjen med hele den økonomisk straffen. Kan veterinærene også ha et ansvar her?

– Det kan muligens skje, men da må en skjele til den rettspraksisen som vi allerede har på dette området. Det er dyreeiers ansvar om det leveres dyr som avvises eller trekkes i oppgjøret av ulike årsaker. Medisinrester i slakt er eksempel på dette, og jeg ser bruk av Improvac på samme måte. Straffegebyret krever at det er gode rutiner og kvalitetssikring i forholdet mellom produsent og veterinær og slakteri. Men det kan naturligvis hende at en veterinær gjør feil, doserer feil eller på andre måter er ansvarlig for at behandlingen ikke blir slik den skulle ha vært. I så fall må dyreeieren søke regress hos veterinæren. Det er for så vidt slik praksis er også i dag. Ryddige rutiner og gode avtaler blir viktig her som på andre områder, sier Hans Petter Bugge.