Fra russiske kornåkre til Aakra i Etne

Fra russiske kornåkre til Aakra i Etne

Felleskjøpet Rogaland/Agder har Norges største og trolig mest moderne kraftfôrfabrikk. Og de lager et svinefôr med råvarer fra fire verdensdeler.

Vi er på kaia i Stavanger hos Felleskjøpet Rogaland/Agder. Malteregistrerte Valetta RIG losser 3000 tonn bygg fra Kalingradområdet ved Østersjøen.

– Vi losser 250 tonn i timen slik at det tar 11-12 timer å losse hele båten, forteller Arne Nordland, produksjonsdirektør kraftfôr i FKRA . Til anlegget i Stavanger kommer i snitt tre skip i uka med kornråvarer. De kommer fra både Amerika, Asia, Afrika, Europa eller fra Østlandet. FKRAs anlegg ble opprinnelig bygd som beredskapslager. Det har dermed en enorm lagerkapasitet, hele 75 000 tonn. Dette er fordelt på nærmere 100 ulike siloer pluss flatlager. Blant disse finnes 15 store 3000 tonns siloer. Og FKRA kjøper normalt inn skipslaster som matcher volumet i en slik silo.

– Mykotoksinproblematikken gjør at vi har fordel av alle siloene. Vi kan sortere kornet i veldig mange ulike kvaliteter, forteller Nordland. Mykotoksinene gjør også at det tas mange prøver av kornet.

– Vi tok råvareprøver i Russland. Vi tar 16 prøver nå under lossing, og vi tar prøver når vi lager kraftfôret, forteller Nordland. Prøvene gjelder DON, salmonella pluss andre kvalitetsparametre. For salmonella kan også båten være en smittekilde. Alt tyder på at dette byggpartiet har DON- nivå under 200, slik at det blir et svært viktig parti for svinefôr.

Sju blandinger samtidig

Noen etasjer opp med utsikt over kaia finner vi kontrollrommet for kraftfôrproduksjon. Det er onsdag ettermiddag, men Ståle Tytlandsvik er fortsatt på jobb. Han har vært i FKRA i snart 30 år år og har en sentral jobb med å passe på kraftfôrproduksjone. FKRA produserer døgnet rundt i tre skift, og Ståle er en del av skiftordningen.

 – Utfordringen er å ha høy kapasitet samtidig som vi lager et kraftfôr med optimal kvalitet, forteller Ståle. En stor dataskjerm gir han oversikt over produksjonen.  På en annen skjerm vises siloene. De røde er fulle, de blå tomme og de grå et sted imellom. FKRA har to produksjonsanlegg, og de kan kjøre sju kraftfôrlinjer eller kan lage sju ulike kraftfôrslag samtidig. I øyeblikket er det full drift og alle linjene er i drift. På en time produserer ei linje sted mellom 6 og 18 tonn kraftfôr. Forskjellige typer kraftfôr tar ulik tid å produsere.

20 prosent mer effektiv uten å investere

Den vanlige metoden å øke produksjon på er å bygge mer kapasitet.

– Vi har de siste årene hatt fokus på å øke tilgjengeligheten eller utnyttelsen av kapasiteten. Dermed har vi økt produksjon med over 20 prosent uten å investere i kapasitet. Samtidig har energiforbruket gått ned, forteller Nordland. Som eksempel koster en driftsstans på ei linje 3500 kr/timen.

 – Det har vi regnet ut, og dette vet alle ansatte, sier Nordland. For å unngå driftsstans har en flyttet deler av vedlikeholdsansvaret over på driftspersonalet. Det har gitt færre driftsstans og dermed større effektivitet.  Et annet tiltak har vært omstillingstida når en skifter fra et kraftfôrslag til et annet. Omstilling skjer hele tiden da det produseres til alle dyreslag, og hvert dyreslag har gjerne et titalls ulike kraftfôrslag.

– Vi har gjennom ulike tiltak redusert omstillingstida vesentlig. Dels er dette tiltak de ansatte selv foreslår. Et eksempel er videokameraer som filmer når en silo holder på å gå tom. Slik starter vi omstilling før varsellampa lyser, forteller Nordland.

Eget analyselab gir fordeler

-For noen år siden kunne det være en del reklamasjoner på pelletskvalitet eller for mye støv i kraftfôret. Nå skjer det nesten aldri. Hvis det likevel skjer har vi rutiner som sporer feilen til de som var på jobb dette skiftet. Vi kan nøste opp hva som eventuelt gikk feil, forklarer Nordland. I øyeblikket er imidlertid mykotoksiner den største utfordringen.

– Vi jobber knallhardt med dette. Gjennom analyser, kontroll og sortering på råvarer mener vi å ha rimelig bra kontroll, forklarer landbruksdirektør Per Harald Vabø. 

I kraftfôrproduksjonsbygget finner vi også Maria Speichert. Hun jobber på analyselaboratoriet på jakt etter spor av salmonella, eller for å finne riktige verdier av DON og mykotoksiner. Prøver tas både av råvarene og ferdigfôr.

– Det er en fordel å ha et eget analyselaboratorium. De fleste andre produksjonsanlegg sender analyser til andre. Det tar tid samtidig som du mangler den direkte dialogen. Vi får raske svar og det er tett dialog mellom produksjon og analyselaboratorium, forteller Vabø.    

Alt korn bør prises etter mykotoksiner

Optimering av kraftfôr, eller å sette sammen råvarer til et godt og rimelig fôr, er en kunst i seg selv. De siste årene er det råvarenes innhold av mykotoksiner som legger mange av føringene. Havre har fått et dårlig rykte, men også hvete og importerte råvarer kan bety problemer. Selv partier av bygg kan inneholde mye mykotoksiner. 

 Vabø legger fram tall på oppgitte gjennomsnittsverdier på DON i norsk korn de siste årene. Han sammenligner dette med hvor mye DON det har vært i kornet FKRA har kjøpt.

– Våre tall er langt høyere enn gjennomsnittstallene. Eneste løsning har vært å bruke importvarer for å komme ut av problemet, sier Vabø og ønsker seg mere gode norske råvarer.  

En annen utfordring er hvordan kraftfôrprodusenten skal optimere med hensyn til mykotoksiner.

– Når vi har tatt fire prøver fra et parti, skal vi da optimere ut fra gjennomsnittsverdi eller den høyeste staven i tønna? Noen ganger betyr det stor forskjell, sier Vabø som helst vil optimere etter den høyeste staven i tønna.

– På to år har det skjedd en enorm endring i fokus og rutiner vi som kraftfôrprodusent har på mykotoksiner. Sensor er grisen og grisetroa, men uten tilgang til gode råvarer blir grisen vanskelig å tilfredsstille, sier Vabø. Nå håper han kornprodusentene finner ut av mykotoksinproblematikken.

– Det er et viktig og nødvendig skritt at en bruker pris som virkemiddel. Det forstår kornprodusenten. Men ikke bare havren må prises etter mykotoksininnhold, sier Vabø og mener Norge bør bli et foregangsland på dette.  

Die Super til Sjur i Etne

Det er en tidlig tirsdagsmorgen i april, 27 dager etter at bygget er losset i Stavanger. Lastbilsjåfør Oddgeir Brekke fra Etne har sittet i sin Scania r620 i to og en halvtime når han kl 07.30 svinger inn på anlegget til FKRA. Her lesser han 31 tonn kraftfôr, hvorav 16 tonn skal til svinebonde Sjur Aakra i hjembygda Etne. Drøyt tre timer seinere er Brekke tilbake og leverer kraftfôr til Aakra. Aakra får både Format Die Super og pluss smågrisfôr.  Diefôret innholder en fjerdedel bygg som stammer fra Valletta RIG. Det er størst andel av denne råvaren i kraftfôret. Fra Østlandet kommer hvete og avskalla havre. Fôret inneholder også  norsk fett. Ellers er her ertestivelse fra Canada, soya fra Brasil, rapskakemel fra Litauen, betemelasse fra India, jordnøttmel fra Senegal og hvetekli fra Elfenbenskysten. Det er i tillegg 19 ulike tilsetningstoffer i dette fôret.  Hos Aakra får grisene en smak av hele verden. Både grisene og bonde Sjur er fornøyd, men de vet trolig ikke hvor internasjonale de er.

– Det er svært sjelden noe galt med fôret og hvis det skulle være noe, rydder FKRA alltid opp, sier Aakra. Han har smågrisproduksjon på 130 purker pluss litt sau.

– Jeg er så gammeldags at jeg bestiller fôret via sjåførene, men det kan også være motsatt at de tar iniativet. Her får vi service helt fram til døra, sier Aakra. 

FKRA  2011

Omsetning:  2127 millioner kr

Kraftforproduksjon: 342 000 tonn (+10000)

Herav svinefor: 113 000 (+6000)

Kornmottak: kun 18000 tonn (mindre i 2011)