Fra kombinert til foredling

Bildet: Her står Petter og Janne i bedekningsavdelingen i purkefjøset.

Gården ligger i et relativt landlig område. Naturen der er preget av et blandet landskap med skog, åkerlandskap, og innsjøer. Petter og Janne overtok gården i 2018, etter å ha drevet den fra 2017. Den ble kjøpt av hans mormor og morfar i 1989.
– Vi har helt fram til i vår hatt 30 fødebinger og 29 TN70-purker i produksjon og sju ukers puljedrift. Vi leverte mellom 1500 og 1700 smågris i året til kunder via fastavtale og noe spot. Og vi fôret årlig opp mellom 500 og 700 slaktegris sjøl, forklarer Petter. Det var viktig for oss å ha kontroll over hele prosessen, fra fødsel til slakt, for å sikre at dyrene våre hadde de beste forholdene.
Ekteparet har tre barn fra ett til ni år. Gården har 260 mål eget areal og 180 mål leid areal med korn og noe gras samt 110 mål med skog. De er begge om drifta og de har hjelp av en avløser. Janne er utdannet lærer, mens Petter er landbruksutdannet.

Her ser vi det nye bygget til høyre oppført. Den litt eldre gjeldpurkeavdelingen ligger rett til venstre i bildet, ved siden av det store nye fjøset. Foto: Privat.

Mistet viktig leverandør
I 2020 gikk Sondre Skoglund i Porsgrunn som de kjøpte purker av over til duroc foredlingsbesetning. Da mistet Petter og Janne en viktig leverandør av TN70-purker.
– Det var da vi begynte å lage egne purker som vi inseminerte med landsvin. Og vi kjøpte noen TN70 innimellom. Dette er såkalt sikk-sakkavl. Dersom avkommet blir brukt, blir det inseminert med Z-line, sier Petter.
Redaksjonen forklarer: TN70 har rasebetegnelsen ZZLL. Når ZZLL er inseminert med landsvin blir rasen LLLZ. Når en purke av typen ZZLL insemineres med en landsvin, resulterer det i en rase kalt LLLZ. Dette er en spesifikk avlsmetode som benyttes for å kombinere ønskelige egenskaper fra flere raser. LLL indikerer at tre fjerdedeler av avkommets genetikk kommer fra landsvin. Z indikerer at en fjerdedel av avkommets genetikk kommer fra large white (Z-line). Ved å bruke denne metoden, forsøker griseavlerne å dra nytte av de sterke mors- og produksjonsegenskapene til landsvinet samtidig som de beholder noen av de positive egenskapene fra Z-line, slik som robusthet og kjøttkvalitet.

Veien mot foredling
Omtrent på det tidspunktet Skoglund gikk over til Duroc, tok Nortura kontakt med ekteparet med spørsmål om ikke også de kunne tenke seg det samme. Da takket de nei på grunn av utfordringer med inseminering (de lå på 80 prosent drektighetsprosent) og plassmangel.
– Det var også da snakk om vesentlig investeringer i bygg, sier Petter.
I stedet valgte de å forbedre eksisterende kombinertproduksjon og investere i moderne teknologi. Lars Terje Bogevik og andre fra Norsvin kom etterhvert etter dette på besøk og det tok ikke lang tid før Petter og Janne fikk tilbudet om å bli en foredlingsbesetning for rent landsvin for Norsvin.
– Motivet vårt for at vi aksepterte å bli foredlingsbesetning etter å ha tenkt oss om er først og fremst å sikre arbeidsplassene til oss begge. Sikre familien og gårdsdrifta videre. Å bli foredlingsbesetning innebærer samtidig strenge krav til avlsarbeid og kvalitet, men også muligheten til å være med på å forme fremtidens svineproduksjon i Norge. Overgangen har vært krevende, men svært givende, sier Petter.

Folk som vil noe
Rektor Dyre Johan Haug i Norsvin-skolen er med på besøket hos Petter og Janne. Han bekrefter at ekteparet er det Norsvin ofte ser etter i potensielle avlsbesetningsdrivere.
– Petter har jo vært kraftfôrkonsulent i Felleskjøpet, og vi visste at dette er folk som vil noe og som vi har tro på. De er unge og kan drive i mange år. Det er viktig å tenke langsiktig for Norsvin og for driverne. Mange avlsbesetninger med eldre drivere skalles nå av på grunn av overgangen til SPF. De er i en alder der det nærmer seg pensjonstilværelse og de har kanskje ikke noen etter seg som vil drive. Det er mer jobb med en avlsbesetning og det er viktig for Norsvin å sikre at det er seriøse folk som påtar seg jobben. Tidligere var det en slags aspirantordning og konkurranse om å få bli eller å fortsette som foredlingsbesetning, sier Haug.
Petter forteller at det er en stor ære å få muligheten til å bidra til avlsarbeidet i Norge.
– Den norske fortellingen om svineavl er jo stas, og mange produsenter drømmer om den muligheten vi har fått. Det er dette vi har lært om. Vi tilhører nå øvre del av avlspyramiden og det er her avlsframgangen skjer. Vi har brukt mye tid på å lære oss nye rutiner og sikre at vi oppfyller alle kravene til å bli en dyktig foredlingsbesetning. Det er et ansvar vi tar svært alvorlig, sier Petter.

Investeringer og byggeprosjekter
En viktig del av transformasjonen har vært nylige investeringer på i overkant av 12 millioner kroner i moderne fasiliteter. De har en gjeldpurkeavdeling fra før som ligger et par hundre meter fra gården. Grunnforholdene på tunet er ifølge Petter så som så. Petter og Janne har nå bygget via Fjøssystemer og lokale entreprenører to nye fødeavdelinger med 32 fødebinger og noen «bli frisk-binger». I tillegg har de bygget to nye slaktegrisavdelinger. Dette gjør at de kan samle hele produksjonen under ett tak, noe som forenkler driften betydelig. Det nye fjøset er 1400 m².
Tidligere har de transportert purker med dyrehenger opp og ned fra gjeldpurkeavdeling litt unna tunet til det gamle fjøset med fødeavdeling, smågrisavdeling og slaktegrisavdeling på tunet. Logistikken har vært tungvinn.
– Noen råner skal gå til Norsvins nyåpnede anlegg Delta og resten til slaktegrisprodusenter. Vi tar vare på purkene sjøl og fôrer dem opp, sier Petter.
Med de nye fasilitetene blir alt samlet på ett sted, noe som både øker effektiviteten og forbedrer dyrevelferden. I løpet av våren ble eksisterende produksjon tømt. I sommer ble alt vasket ned og det har stått tomt i en måned for at besetningen skal få SPF-status. I skrivende stund er paret i gang som ny foredlingsbesetning med rent landsvin.

Når SVIN var på besøk i vår var gravemaskinene i full gang der det nye fjøset nå står.

Betongelementene til det nye fjøset.

Framtidige krav
De nye fødeavdelingene er bygget med tanke på fremtidens krav og behov. Med 32 moderne fødebinger og plass til purker og smågris, gir de optimale forhold for både dyr og mennesker.
– Vi har lagt stor vekt på å sikre at både dyr og mennesker har gode arbeidsforhold, sier Petter.
– Fødebingene er utformet for å gi purkene god plass og redusere stress, noe som også gir bedre resultater i avlen.
Petter og Janne har også investert i bærekraftige energiløsninger for gården. De har valgt å bruke bergvarme for å redusere energikostnadene og redusere miljøavtrykket.
– Vi har sett på ulike energiløsninger og endte opp med å bruke bergvarme. Dette er både kostnadseffektivt og miljøvennlig, sier Petter.
Energibesparelsene ved bruk av bergvarme er betydelige, og Petter forklarer at systemet er både effektivt og pålitelig. De har også bestilt solcellepaneler.
– Vi har også vurdert flisfyring, men bergvarme og solceller viste seg å være den mest økonomiske og miljøvennlige løsningen for oss, sier han.
Petter og Janne har prøvd ulike systemer for gjødselhåndtering.
– Det har vært en læringsprosess, forklarer Petter, som har endt opp med å bruke hydraulisk gjødseltrekk.
De har også investert i et system for å trekke varmen ut av møkka, noe som ikke bare reduserer lukt, men også gir betydelige energibesparelser.

Samarbeid og nettverksbygging
Petter og Janne mener det er viktig å samarbeide og bygge nettverk med andre i bransjen. De har vært aktive i ulike faglige fora og har etablert sterke bånd til andre bønder og fagfolk.
– Vi har lært mye av å samarbeide med andre, sier Petter.
– Det er viktig å dele erfaringer og kunnskap, og vi har hatt stor nytte av å delta i ulike kurs.
De har vært på besøk hos erfarne bønder som Jan og Tonje Botilsrud, som har gitt dem verdifull innsikt i hvordan en best driver foredlingsbesetninger. Vi har også fått masse god hjelp ifra kollega og styremedlem i Norsvin, Maria Folkvord, som vi har kjøpt dyr ifra. Hun har svart på spørsmål. Hun har villig delt av sine erfaringer og har vært tilgjengelig for å svare på alt vi har lurt på i oppstartsfasen. Det har vært utrolig nyttig å få råd fra erfarne bønder som har gjort dette i mange år. Det gir oss selvtillit og motivasjon, sier Petter.

Rektor Dyre Johan Haug (t.h) i Norsvinskolen bekrefter at det er par som Janne og Petter Norsvin ofte har i kikkerten når de skal finne «prospects» til nye alvsbesetninger.

Komplekse oppgaver
Det å drive en foredlingsbesetning innebærer en rekke komplekse arbeidsoppgaver og registreringer. Vesentlig mer komplekst enn i konvensjonell drift. Petter og Janne må nøye følge med på avlsresultater og sikre at de oppfyller alle kravene fra Norsvin.
– Avlsarbeidet er både spennende og utfordrende, sier Petter.
– Det krever mye tid og nøyaktighet, men det blir svært givende å se resultatene av arbeidet vårt, sier han. De har også hatt god nytte av rådgivning fra Norsvin og andre fagpersoner. Vi har fått mye støtte og veiledning fra Norsvin.
De har vært en uvurderlig ressurs for oss i overgangen til foredlingsbesetning, sier Petter.
– Både Petter og Janne er forøvrig Cand. Pig fra Norsvinskolen, opplyser rektor Dyre Johan Haug.