Fôrutnytting hos slaktegris

Fôrutnytting hos slaktegris

Fôrutnyttinga hos slaktegrisen har stått på stedet hvil i mange år, mens andre viktige produksjonsegenskaper i svineproduksjonen har vist stor framgang. Hva kan fôrprodusenten og du som slaktegrisprodusent gjøre for å bedre fôrutnyttinga?

Effektiviteten i slaktegrisproduksjonen har nær sammenheng med fôrforbruk. InGris-statistikken viser at gjennomsnittlig fôrutnytting i norske slaktegrisbesetninger ligger stabilt på rundt 2,7 FEn/kg tilvekst (Figur 1). Men det er stor spredning mellom de beste og de dårligste produsentene (Figur 2). Når det er så store forskjeller i oppnådd fôrutnytting, betyr det at potensialet for forbedring er til stede for mange. Ved å forbedre fôrutnyttinga med 0,1 FEn/kg tilvekst vil en slaktegrisprodusent som produserer opp til konsesjon kunne øke dekningsbidraget sitt med ca. 55.000 kr/år.

Hva påvirker fôrutnyttinga?

Felleskjøpet Fôrutvikling har siden oppstarten i 1993 gjennomført over 70 forsøk med slaktegris, der vi har testet ulike fôrtyper og registrert sentrale produksjonsparametre som tilvekst, fôrutnytting og kjøttprosent. En systematisk gjennomgang av tall fra dette materialet viser at bl.a. kjønn, rasekrysning, fôringsregime, råvarebruk, tilsettingsstoffer, næringsstoffsammensetning, partikkelfordeling, varmebehandling av fôret og temperaturen i slaktegrisavdelinga har betydning.

Hva kan fôrprodusenten gjøre?

Bruk av velegnede og økonomisk fornuftige råvarer er fôrprodusentens ansvar, og vi bruker råvarekunnskapen for å komponere et så optimalt fôr som mulig, som både ivaretar produksjonsresultatene, lønnsomheten og dyras helse. Vi vet at marine råvarer er gunstige for å oppnå god fôrutnytting, men pris og risiko for usmak i ferdige produkt legger begrensninger på bruken. Noen råvarer oppnår bedre fordøyelighet ved ekstra varmebehandling, mens det for andre råvarer har minimal effekt. Grovfôrmalt fôr og høgt fiberinnhold kan bety redusert fôrutnytting, men er gunstig for forebygging av magesår, og vi må ta ansvar for begge deler. Fôrprodusentene ønsker også å gi råd om bruken av fôret, slik at du som produsent bruker den blandinga som gir best lønnsomhet i din besetning. Riktig forhold mellom energi og lysin i kraftfôret er viktig, og vil være ulikt i forskjellige besetninger.

Hva kan du som produsent gjøre?

Temperaturen i slaktegrisavdelinga synes å ha betydning for fôrutnyttinga. I forsøkshuset vårt, Stamsædgården på Klepp i Rogaland, har vi gjort daglige temperaturregistreringer i alle innsettene. Temperaturen er ganske høg når smågrisen kommer inn i slaktegrisavdelinga, og så reguleres den nedover etter hvert som grisene vokser. Årstidsvariasjoner og andre forhold gjør imidlertid at det er en vis forskjell mellom innsettene, og vi har nå sett at i denne avdelinga oppnår vi best fôrutnytting når gjennomsnittstemperaturen for hele perioden ligger på mellom 16 og 18 °C (Figur 3). Det å opprettholde en optimal temperatur i bingene til slaktegrisen har en viss kostnad, men bør vurderes i forhold til kostnadene ved å ”varme opp eller avkjøle grisen med økt fôrforbruk”. Det er forskjeller mellom purker og kastrater både når det gjelder tilvekst, kjøttprosent og fôrutnytting. Er du opptatt av fôrkostnadene og samtidig har mulighet til å fôre purker og kastrater noe ulikt, kan det være penger å spare ved å fôre kastratene restriktivt, mens purkene ser ut til å tåle appetittfôring godt (Figur 4).

Har du kontroll?

Registreringer i egen besetning er absolutt det viktigste redskapet for å oppnå lavere fôrforbruk for enkeltprodusenten. Kunnskap om tilvekst, fôrforbruk og kjøttprosent i egen besetning er en forutsetning for å kunne iverksette lønnsomme tiltak med hensyn på fôrforbruket. Dialogen med rådgiverne vil også bli bedre med konkrete tall å vise til. Greier du å redusere fôrforbruket fra 2,9 til 2,7 FEn/kg tilvekst? Er en etterlengtet ferie med hele familien den gulrota som motiverer deg? Med rundt 110 000 kr i sparte fôrkostnader kan drømmen bli virkelighet!