Publisert: 09.05.2012 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Fôrstruktur og grovfôr påvirker magesår

Felleskjøpet Fôrutviklings studier av magesår hos slaktegris tyder på at det er lav forekomst av magesår hos slaktegris. Men vi kan ikke konkludere med at dette gjelder for alle besetninger.


Fôrstruktur og grovfôr påvirker magesår

Felleskjøpet Fôrutviklings studier av magesår hos slaktegris tyder på at det er lav forekomst av magesår hos slaktegris. Men vi kan ikke konkludere med at dette gjelder for alle besetninger.

Vi har gjennomført studiene på FK Fôrutviklings forsøksgård i Rogaland. Undersøkelsene viser at halm har dårlig forebyggende effekt, mens bruk av høy og grov formaling av kraftfôr har god effekt. Formalingsgrad av kraftfôret er en balansegang mellom forebygging av magesår og høg fôrutnytting.

 

Magesår hos norsk slaktegris

Helsetjenesten for svin fant overraskende stor forekomst av magesår hos norske purker i en undersøkelse fra 2010. I forbindelse med disse funnene begynte Felleskjøpet Fôrutvikling å undersøke alle mager hos slaktegrisen på vår forsøksgård i Rogaland. I tillegg til å studere forekomst av magesår hos slaktegrisen, var hensikten at dyra skulle være modelldyr for å studere effekt av ulike fôringsmessige tiltak på magesår hos purker. Magesår De fleste slimhinneforandringer i grisens mage er ikke synlige på grisen. Bare alvorlige forandringer kan ses som bleke griser eller på mørk avføring som skyldes blod. For å karakterisere magesår ved slakting brukes en skala med score fra 0-11, der 0 er helt uforandret slimhinne og 11 er blødende magesår. Vi sier at det er alvorlig grad av magesår når magen gis score 6 og over. Over score over 6 er det sår og innsnevringer i nedløpet på spiserøret. Det blir antatt at slaktegrisen har dårligere tilvekst ved score 6 og oppover. Det er usikkert når magesår gir smerte eller ubehag hos grisen.

 

Få har alvorlige sår

Etter å ha studert 363 mager fra fire ulike slaktegrisforsøk har vi funnet lavere forekomst av magesår hos slaktegrisen ved forsøksgården (Figur 1) enn hos norske purker fra 2010. Hovedkonklusjonen er at de aller fleste grisene (86 prosent) har ei slimhinne som er litt påvirket, men relativt få av slaktegrisene har magesår av alvorlig grad (6 prosent). I purkemateriale hadde hele 26 prosent magesår av alvorlig grad. Sammenlignet med en ny undersøkelse på slaktegris utført i Danmark (Dansk Svin nr. 12, 2011) har det norske materialet lavere forekomst av alvorlig magesår. I Danmark ble magesår undersøkt ved utslakting av griser fra 29 ulike besetninger, og de fant at 30 prosent av grisene hadde alvorlig grad av magesår. Man så imidlertid at variasjonen er stor, også mellom besetninger som bruker samme fôr. Det er derfor grunn til å tro at flere faktorer enn fôret spiller inn. Vi må derfor anta at variasjonen også er stor mellom norske besetninger. Vi fant også en ganske tydelig effekt av kjønn på forekomsten av magesår. Kastrater synes å være mer utsatt for å utvikle magesår enn purker (Figur 2).

 

Effekt av grovfôr på magesår

I forsøkene har vi testet effekten av grovfôr i form av halm og høy. Vi fant at halm ikke hadde noen effekt i forhold til score for magesår, mens høy har positiv effekt (Figur 3). Hva som er årsaken til at høy gav bedre effekt enn halm er uklart, men observasjoner kan tyde på at grisene lekte mer med halmen enn de spiste den, mens de spiste mer av høyet. Grovfôret gir et flytelag øverst i magesekken som forhindrer magesyre i å påvirke området rundt magesekken som er spesielt utsatt for magesår. Å gi litt høy som en del av rasjonen ser ikke ut til å påvirke fôrutnyttingen negativt, og vil kan være positivt i besetninger som sliter med magesår.

 

Fôrstrukturen har betydning

Vi kjenner partikkelfordelinga i alle de 16 fôrblandingene som har inngått i forsøkene, og partikkelstørrelse har helt klart betydning på forekomst av magesår. Resultatene viser at det er de blandingene som er mest finmalt har gitt mest mageforandringer, mens dyra som har fått mest grovmalt kraftfôr har de friskeste magene. Det samme er vist i flere danske forsøk. Men det var ikke slik at det er det kraftfôret som gav lavest magesårscore også var best for produsentens økonomi. Fôrutnyttinga er den variabelen som betyr mest for lønnsomheten i slaktegrisproduksjonen. Fôrutnyttinga var best i den gruppa som fikk mest finmalt kraftfôr og som samtidig viste mest endringer i magens slimhinne (Figur 3). I dette materialet var den andelen av grisene som hadde magesår av alvorlig grad veldig lav. Sannsynligvis vil fôrutnytting og tilvekst være negativt påvirket i besetninger som generelt har gjennomsnittlig høyere magesårscore og som bruker finformalt kraftfôr. Figur 1. Bildene viser hvordan a) ei intakt slimhinne ser ut, b) ei slimhinne med forhorninger, score 3 ser ut og c) hvordan ei slimhinne som er mer alvorlig angrepet og har arrdannelse ser ut. Figur 2: Frekvensdiagram som viser antall gris i de ulike magesårkategoriene. Totalt 363 slaktegris fra fire ulike slaktegrisforsøk er undersøkt. Figur 3: Kastrater ser ut til å være mer utsatt for magesår enn purker. Figur 4: Gjennomsnittlig score for magesår ved tildeling av høy er lavere enn i tilfeller der dyra får halm eller ikke får grovfôr i det hele tatt. Figur 5: Fôrutnytting i grupper som har fått kraftfôr med ulik partikkelfordelingskurve. .