Første besetning med svineinfluensa i Norge

Lørdag 10.oktober 2009 kl.18.00 glemmer de aldri. Da ringte mattilsynet og bekreftet at prøvene frå dyra i besetningen var positive. Besetningen hadde, som den første i Norge og et av de første kjendte tilfellene i verden, fått svineinfluensa.

Første besetning med svineinfluensa i Norge

-Det var en helt uvirkelig og sjokkartet opplevelse. Også her, i grisehuset vårt som ligger litt bortgjemt i Åsen ? Vi hadde ikke hørt om noen folk eller dyr her i området som hadde svineinfluensa, sier Oddrun og Jarle Grenne i Levanger. Det var i deres besetning på Augdal vestre at den første svineinfluensaen ble bekreftet denne oktoberlørdagen. De driver kombinert produksjon i nye grisehus, og sønnen Åge fôrer fram slaktegriser fra denne besetningen i et grisehus i grisebygda Skogn ikke så langt unna.

– Hva hadde hendt ? Hvordan opplevde de som ble rammet av sjokkbeskjeden det som skjedde ? – – Vi hadde grising, og torsdagen før hørte vi ei purke som hosta mer enn normalt. Dette gjentok seg, og jeg varslet veterinæren. Åge hadde vært litt dårlig, men ikke slik at han eller andre opplevde det som unormalt. Symptomene var milde, og han jobbet som vanlig. Det ble likevel tatt tak i saken, og Åge fikk påvist svineinfluensa torsdag 8. oktober. Fredag 9. oktober tok Mattilsynet blod og avføringsprøver av 10 purker og ti slaktegriser, og lørdag kveld ringte Mattilsynet og sa at prøvene var positive, forteller Oddrun og Jarle.

– Hva tenkte dere da? -Vi skjønte vel egentlig ikke noe som helst. Vi visste ikke om noen i våre nærmiljøer som hadde hatt svineinfluensa, og skjønte ikke hvorfor det plutselig skulle slå ned her. En lokalavis skrev senere at Åge hadde vært i utlandet, og antydet dermed at han hadde importert smitten. Men Åge hadde bare vært på nærbutikken og i grisehusene han. Det hele var ganske uvirkelig. Mandag den 12. ble det så tatt blodprøver av slaktegrisene i Skogn, og nyhetsflommen om oss brakte løs. Vi ville ikke ha noe særlig oppstuss rundt dette, men det kom journalister, fotografer og TV-team og tok bilder og filmet rundt oss. Vi ble ganske satt ut av mediekjøret. Allerede tirsdag kveld kom Nortura og slaktebilene til Skogn for å ta slaktegrisene. Grunnen til at denne besetningen ble tatt først, var at det er 24 000 griser i en radius på 10 kilometer rundt denne besetningen. Kombinertbesetningen på Augdal vestre i Åsen ligger mer avskjermet, men meningen var at også denne besetningen skulle avlives noen dager senere. Det hele utviklet seg imidlertid så fort at det ikke ble noe av.

– Hadde dere en følelse av å være syndebukker ? – Nei, vi kunne ikke skjønne hva vi hadde gjort galt. Vi hadde jo ikke gjort noe annet enn det alle andre svineprodusenter gjør. Hvordan omverdenen så på oss vet vi vel ikke så mye om, men vi fikk i hvert fall veldig rask og sterk støtte fra naboer og kolleger i nærmiljøet. Det kom blomster og telefoner og SMS’er. Ordføreren ringte, og det ble opprettet hjelpeteam for oss i kommunen. Jeg har også lyst til å si at vi opplevde Mattilsynets håndtering av oss og situasjonen som bra.

– Lettet trykket da influensaen etter hvert også ble konstatert i andre besetninger som dere ikke hadde vært i kontakt med ? – Ja, det er klart. Vi skjønte egentlig ikke hvorfor dette ikke skulle ramme flere enn oss. Senere har vi hørt om et tilfelle ikke langt unna der influensaen slo ut tre uker tidligere enn hos oss, men Mattilsynet rykket ikke ut. Det var vel kanskje litt uvirkelig for dem også i starten.

– Har du fått erstatning for produksjonstapet i slaktegrishuset, Åge ? – Det har begynt å komme litt nå, og jeg regner med at dette skal gå greit. Jeg har fått signaler om det, og dialogen er ryddig, selv om vi ikke er helt ferdige med alt det praktiske. Det var litt over 400 av Åges griser i Skogn som ble sendt til slakteriet tirsdag 13. oktober. En fjerdedel av disse var nesten slaktemodne, men de fleste var ganske små. Midt oppi det hele ble Åges gravide samboer, som hadde igjen fjorten dager til fødselen, sjuk.

– Hvordan står det til med grisene på Augdal vestre nå ? – Jo, det er vel ikke så aller verst, men vi har blitt veldig vare for hosting og nys. Vi lytter mye grundigere enn før. Vi kjøper inn nye livdyr fra besetninger hvor smitte ikke er påvist. Vi er litt usikre på influensasymptomene, for eksempel om de påvirker reproduksjonen negativt, men vi regner med at slakterier og fagmiljøer følger med på sjukdomsutviklingen siden så mange nå er berørt av den, sier Jarle Grenne.

53 registrert smittet

Veterinærinstituttet har påvist A H1N1- smitte i en ny besetning. Per 1. desember er det totalt 53 svinebesetninger som er smittet.

Antall besetninger med påvist svineinfluensa fordeler seg slik på landsbasis:

Nord-Trøndelag: 30

Rogaland: 9

Sør-Trøndelag: 2

Buskerud: 2

Hedmark: 3

Akershus: 1

Troms: 1

Nordland: 1

Vestfold: 2

Nordland: 1

Østfold: 2

Som en del av arbeidet med å begrense spredningen av pandemisk influensa A(H1N1)2009 virus hos norske griser, har Veterinærinstituttet rådet Mattilsynet til å kartlegge infeksjonsstatus i toppen av avlspyramiden, det vil si i alle foredlingsbesetninger. Målet er fortsatt bekjempelse av influensaen, melder Veterinærinstituttet.

Resteløs våtfôring øker appetitten

– Vi håper det skal øke avvenningsvektene litt. Vi ser allerede at purkenes fôropptak er bedre, og slaktegrisene vokser raskere, sier Grennes. Som første anlegg i Trøndelag og et av de første i landet har de investert i et nytt anlegg for resteløs fôring. Nå er det solgt ytterligere to slike anlegg i Trøndelag. Svinefamilien føler seg allerede ganske sikre på at fôrkvaliteten har blitt bedre. – Vi så forskjell på purkenes appetitt og fôropptak med en gang, sier de. Anlegget står med myse og vann tilsatt litt syre hele tida. Når det så fylles på med fôr, så fylles det etter med myseblandinga når rett fôrmengde har gått ut. På denne måten blir det ingen restmengder i systemet, og fôret blir aldri gammelt. Fôringsanlegget har fire sløyfer á cirka 300 liter i hver.