Publisert: 01.01.2017 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Forskrifter setter bom for bygging

– Jeg koster ikke på det nedslitte grisehuset mitt hvis jeg ikke får utvide. Da søker jeg meg heller annet arbeid. Jeg føler at nye forskrifter er med på å legge ned gården min, sier Ivar Jostein Dravland.

 


Forskrifter setter bom for bygging

– Jeg koster ikke på det nedslitte grisehuset mitt hvis jeg ikke får utvide. Da søker jeg meg heller annet arbeid. Jeg føler at nye forskrifter er med på å legge ned gården min, sier Ivar Jostein Dravland.

 

Snåsa

Og svineprodusenten i Snåsa er ikke alene. Flere kolleger som har hatt lyst til å utvide produksjonen sin har møtt liknende problemer i kommunen. For å få byggetillatelse må de bekoste dyre geologiske undersøkelser, men de er likevel ikke sikre på å få lov til å utvide grisehusene sine. Dessuten tar prosessen veldig lang tid, slik at mye av planleggingsjobben må gjøres to ganger. Tilsagn om støtte fra Innovasjon Norge osv. blir verdiløst, og hele jobben må gjøres på nytt.

 

Frykter kvikkleireskred

 

Det er faren for kvikkleireras som ligger bak byggestoppen. Nye forskrifter og retningslinjer gjelder alle områder i Norge hvor slike problemer kan være aktuelle. Og de gjelder naturligvis ikke bare hus til svineproduksjon, men også alle andre byggeprosjekter.

 

Får ikke bygge-ja

 

– Hvis kommunen mener at det skal bo folk her og drive med landbruk sånn som vi, så må vanlig næringsaktivitet kunne utvikle seg. Jord- og skogbruk er tung næringsaktivitet i en kommune som Snåsa, sier de to kollegene Ivar Jostein Dravlan (47) og Jan Henrik Jørstad (40). Begge driver kombinert svineproduksjon, og har planer om å restaurere og utvide produksjonen sin slik at de når opp til den konsesjonsfrie grensa for produksjon.Dravlands gård ligger litt nord for Snåsa sentrum, mens Jørstads ligger litt lenger sør. Ingen av dem har fått byggetillatelse til å restaurere og utvide eksisterende produksjon, og nå er begge ganske fortvilet.

 

Vurderer å slutte

 

– For min egen del har det gått så langt at jeg har begynt å se meg om etter annet arbeid. Det er ikke aktuelt å koste på det nedslitte grisehuset mitt uten samtidig å øke produksjonen, sier Dravland. Han er kritisk til at et privat geologisk firma med tilnærmet monopol skal være det som bestemmer hans mulighet til å utvide produksjonen sin. Jan Henrik Jørstad har heller ikke fått byggetillatelse. Han søkte teknisk etat om å få bygge for to år siden, men de ville gjerne ha en geologisk uttalelse å støtte seg til. Planen var å bygge på 700 kvadratmeter med ei kostnadsramme på fire-fem millioner kroner. Dravlands prosjekt var omtrent i samme størrelsesorden, men grunnforholdene er nok svakest i hans tilfelle. Det er cirka 37 meter med kvikkleire på eiendommen hans, og det krevde en konsekvensutredning.

 

Tok lang tid

Jan Henrik Jørstad kontaktet en geolog, men han ville ikke uttale seg uten å borre. – Det ble mye att og fram, men til slutt bestilte jeg en grunnundersøkelse. Men geologene har mye å gjøre, og større prosjekter er sikkert mer interessante enn dette. Det tok i hvert fall over et halvt år å få dem til å komme hit å bore, og så tok det enda lenger tid å få et resultat. Purringer fra meg hjalp ikke. Det var først når vi konfronterte ordføreren med problemene våre at det ble fart i saken. Hun kalte inn landbrukssjefen og tre svineprodusenter som var i samme situasjon til et møte, kontaktet selskapet, og da kom det et svar. Men svaret var ikke så mye å bli klok på. De påviste leire, men det visste vi jo fra før. Til og med teknisk etat ringte meg for å spørre hva konklusjonen var. Svaret var vel egentlig at de ville tilbake og borre enda mer, og gjennomføre en kvikkleirekartlegging fra en halv million kroner og oppover. Selv om jeg hadde sagt ja til det, så hadde jeg fortsatt ikke hatt noen garanti for at jeg kunne få bygge. Så nå står vi der, med et fiks ferdig planlagt byggeprosjekt, til og med støttet av Innovasjon Norge, uten å kunne bygge. Vi som driver i svinenæringa vet jo det at det skal mindre til enn en halv million for å velte et byggeprosjekt i dag. Marginene er små, sier Jørstad. Dessuten har byggekostnadene økt på disse to åra, og en eventuell byggestart nå ville kreve en helt ny planleggingsprosess.

 

Lite stimulerende

– Dette virker ikke akkurat stimulerende på arbeidslysten og satsingsviljen, sier Jørstad og Dravland.. I sistnevntes tilfelle har han vært inne på tanken om å flytte hele bygningsmassen på garden, men da blir det ikke enkelt å få regnskapet til å gå i hop. Nærmeste nabo til Jan Henrik Jørstad bygde nytt grisehus like før de nye retningslinjene kom. Da holdt det med en geologisk vurdering og en håndteringsplan for leirmassene. Det kostet om lag 10 000 kroner. Men etter at de nye forskriftene kom, har det vært bom stopp for prosjektene til tre av Snåsas svineprodusenter. Kanskje det løser seg for en av dem nå. Svineprodusentene peker på at mer eller mindre hele Inntrøndelag ligger på gammel havbunn med leirmasser, hvis det ikke er fjell i grunnen. Så dette vil kunne få konsekvenser for flere, både gardbrukere og ikke-gardbrukere.

 

Bekymret ordfører

 

Det er til sammen 17 grisebønder i Snåsa kommune. Ordfører Vigdis Hjulstad Belbo ser alvoret i problemene som flere av dem nå er stilt overfor, og hun ser at problemet kan ramme flere. – Forskriften gjelder all bygging. Jeg og administrasjonen jobber nå for å få til et møte med både NVE, geologer og fagfolk på teknisk/landbruk, forsøksringen og aktuelle svineprodusenter blir med. Vi håper å belyse problematikken og finne løsninger på dette. Kommunena administrasjon har også undersøkt i nabokommunene Grong og Overhalla, som forholder seg til forskriftene på samme måte som oss. De har kvikkleireområder og vil finne avbøtende tiltak der det er ønske om å bygge på kvikkleiregrunn, sier Snåsaordfører Vigdis Hjulstad Belbo.