Forsker i blodet

Bildet: Erling Sehested har hatt kontor i lokalene til universitetet NMBU i Ås hele sin 41årige avlskarriere.

Det er litt av en attest. Hovedpersonen selv er litt mer forsiktig, slik de fleste kjenner ham, og modererer uttalelsen noe.

– Det jeg har jobbet med har vært revidert mange ganger og mange har vært involvert i avlsarbeidet. Og hadde ikke jeg gjort det jeg har gjort, hadde andre gjort det. Arbeidet mitt gjennom årene har vært basert på kjent kunnskap, sier avlssjef Erling Sehested i Norsvin. Han gikk av med pensjon nå i sommer.

Sehested har mer eller mindre sittet på det samme kontoret i det som i dag kalles Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap i 41 år. Den gangen het det Institutt for husdyravl.

– Jeg hadde det kontoret over gangen til å begynne med. Ikke det der, men det bortenfor, sier Erling, og peker ut døra og litt på skrått oppover gangen.

Avlsforsker
Det har vært flere arbeidsgivere som har hatt æren av å ha en av de viktigste personene innen norsk svineavl ansatt. Og ifølge flere personer SVIN har snakket med, er Erling nettopp det: En av de viktigste.

– Etter stipendiatperioden ble jeg i 1985 ansatt i det som het Norges Kjøtt- og Fleskesentral (NKF). Der var jeg ansatt som avlsforsker. Det var egentlig en sponsing av forskning, sier han. 

Erling hadde blant annet et prosjekt for NKF som gikk ut på å lage en likning for GP2. Det var en forløper for klassifiseringspistolen som heter GP7 nå.

– Den skulle brukes som klassifiseringsverktøy slik som nå. Jeg tror ikke det er vesentlig forskjell på GP2 og GP7. Noen forbedringer, og navneforskjellen skyldes nok ulike versjoner, sier Sehested. 

Veileder
Sehested var ansatt i NKF i drøyt halvannet år. Deretter jobbet han i to år som 1.-amanuensis på instituttet. Han forsket innenfor feltet svineavl, underviste og hadde veiledningsoppgaver for flere studenter.

Men for å hoppe litt tilbake: I 1985 begynte Norsk Svineavlslag å jobbe med en ny vurdering av avlstiltakene. Da satte de ned et svineavls­utvalg som Sehested ble med i. 

– Der skulle jeg og en annen fra NKF være sekretærer og skrive rapporten. Ansvaret mitt var alt som hadde med avl å gjøre. Det skulle gjøres mange beregninger på hvordan vi kunne bruke ressursene på best mulig måte. Jeg allierte meg med en programmerer her på instituttet som kunne programmere Fortran. Vi laget et brukervennlig optimaliseringsprogram, sier Sehested.

Den femte avlsplan
Optimaliseringsprogrammet tok utgangspunkt forutsetninger som antall dyr, egenskapsvalg, type slektning, arvegrader og andre parametere. Sehested benyttet programmet til å optimalisere ressursbruken i avlsplanen. 

– Resultatene vi fikk ut, brukte vi til å komme fram til Den femte avlsplan. Formelt het rapporten Innstilling om avlsarbeid på gris. Dette var en rapport som har hatt stor betydning for det jeg i årevis utførte som forsker. Det var kjente personer innen avl som var med i utvalget, blant andre professor Odd Vangen, sier Sehested

Den femte avlsplan var en strategisk plan for utvikling av svineavl og har hatt stor innvirkning på avlsarbeidet på svin i Norge.

– Rapporten inneholdt forslag til implementering. Og de fleste forslagene ble implementert over en viss tid, forteller Sehested. 

1. januar 1990 ble Erling Sehested ansatt som avlsforsker i Norsvin.

Halvsøskentesten
1. januar 1990 ble Erling Sehested ansatt som avlsforsker i Norsvin. 

– Før jobbet Norsvin med noe de kalte fullsøskentest. For hver råne som ble sendt til rånetest på Bjørke gikk det to kullsøsken av rånen til en fullsøskenteststasjon. Det var en slik stasjon på Hellerud, en på Skatval i Trønderlag og en på Særheim i Rogaland. Det var for å skaffe familieinformasjon om disse rånene; som tilvekst, delvis fôrforforbruk, eksteriør og ikke minst ned­skjæringsresultater, sier Sehested.

Sehested foreslo å erstatte fullsøskentesten med en halvsøskentest. 

– En fullsøskentest var antallsmessig lite effektiv. Det ble testet kun to fullsøsken til hver råne testet. Siden det er få fedre i en avlspopulasjon, f.eks. 60 per år, kan du få store halvsøskengrupper. Kanskje opp i 30-40. Halvsøsken er bare halvparten så mye i slekt, men det er så mange av dem at du får en større avlsmessig framgang i vurderingene enn i helsøskentesten, sier Sehested. Halvsøskentesten ble avviklet i 2008 da råne­teststasjonen Delta ble åpnet.

BLUP-metoden
Erling Sehested var sentral i arbeidet med å bygge opp et helt nytt avlsopplegg, hvor blant annet BLUP-metoden ble tatt i bruk i 1993. En statistisk metode som fremdeles brukes til å beregne avlsverdier. Som avlssjef var han også med på innføringen av genomisk BLUP (GBLUP) i 2013. Begge deler har ifølge kilder i Norsvin nærmest vært et paradigmeskifte i avlsarbeidet.

Sehested var forsker i noen år, og så fikk han tittelen forskningssjef. 

– Jeg drev jo egentlig med det samme, men det var sikkert en slags forfremmelse. Hoved­jobben besto i å implementere tiltak for å få mest mulig ut av hver krone som blir brukt. Vi implementerte blant annet på basis av en nederlandsk

doktor­avhandling en såkalt profittanalyse – et nytt verktøy – for å beregne økonomiske verdier i avlsmålene. Det meste av jobben som avlsforsker gikk på å gjennomgå og lete etter hvor vi kunne hente marginer, sier Sehested. 

Avlsverdiberegning
Via arbeidet som avlsforsker skaffet Sehested seg unik kompetanse innen avlsplanlegging og avlsverdiberegning. 

– Sammen med en kollega i Geno, Torstein Steine, laget vi et nytt hovedkurs for master­studenter. Der brukte vi det samme verktøyet. Avlsplanlegging og optimalisering eller avlsverdiberegning har vært et fagområder som jeg har jobbet mest med som aktiv forsker, forteller han.

Etter litt over åtte år i Norsvin begynte Erling i Geno i mars 1998. Der jobbet han som avlsforsker inntil han igjen var på plass i Norsvin i 2013 som avlssjef.

– Da var min karriere som forsker over. De siste ti årene har ledelse og administrasjon vært min hovedoppgave. Avlsavdelingen med sine 20 medarbeidere er den største avdelinga i Norsvin, så det har vært nok å henge fingrene i. Allerede i 2014 var det fusjon mellom Norsvin og Topigs. Når avtalen forelå har jeg vært med på mye i samarbeid med nederlenderne. Både i leder­gruppa i Topigs Norsvin for forskning og utvikling og i implementeringsgruppa. Og jeg har vært med på å ta beslutninger i det internasjonale FoU-­arbeidet, sier Sehested.

Beatles og Doors
Erling Sehested er opptatt av musikk. Han er glad i anekdoter, historier om musikk, musikanter fra tida han vokste opp, og som 16-åring kjøpe han sine første vinylplater. Nå står platespilleren på loftet og det går i digital avspilling. Særlig av den typen låter og band som formet og definerte rocke- og popmusikken på 60- og tidlig 70-tallet.

– Jeg oppdaget vel musikken deres først etter at de hadde gitt seg eller når deres glansperiode var over. Vi snakker i hovedsak om The Beatles, men også The Doors og Fleetwood Mac. Vi må heller ikke glemme progrockbandet Jetro Tull, sier Sehested.

Han avviser kontant at han er musikalsk og påstår at han har prøvd i over 20 år å lære seg og spille gitar. 

– Men nå som jeg er pensjonist skal jeg i alle fall ta fram gitaren og lære meg riffene på Here Comes The Sun. Jeg er så veldig glad i akkurat den sangen. Den er kanskje den beste The Beatles og George Harrison har laget, sier Sehested. 

Bor i Ås
Sehested bor sammen med kona Kari i Ås, men hjembyen er Fredrikstad. Sammen har de to sønner – Knut og Even – og tre barnebarn. Nå skal han nyte pensjonisttilværelsen sammen med kona og nærmeste familie både hjemme og på hytta i Kristinehamn ved Vänern i Sverige.

– Jeg er interessert i bøker og kommer til å bruke en del tid på det også. Jeg har nå åtte skjønnlitterære bøker samt to sudoku-bøker liggende som jeg skal begynne på og flere ting jeg skal gjøre på hytta. Jeg har også blitt spurt av naboen over gangen her om jeg kunne tenke meg å være sensor igjen. Det har jeg ikke vært på ti år. Vi får se, avslutter Sehested.