Fornøyd med resultatene

Fornøyd med resultatene

– Vi er fornøyd med resultatene i navet. Fôrforbruket har gått litt ned, og flere nøkkeltall er bedret, sier Ivar Aanekre og Ivar Kummen i styret i Aura Gris AS.

Det var mellom 600 og 650 purker i navet til purkeringen da Svin var på besøk tidlig i oktober. Men til sammen er det nærmere 950 purker som svever rundt i produksjonssystemet til ringen, som har 12 satellittbesetninger. De finnes fra Lesja i nord, til Skjåk, Lom, Vågå, Ringsaker, Brandbu og Jevnaker i sør. – Hvilke grep ble tatt først da dere overtok ansvaret for den daglige drifta I navet? – I samarbeid med veterinærenene skiftet vi ut cirka 30 prosent av purkene. De har blitt yngre, og det har gitt oss bedre resultater. Det er viktig å få plussbidrag fra hvert eneste dyr. De må purkene holde god kvalitet og være produktive, sier Janina.

Tre- fire grisinger

Når purkene kommer tilbake til navet etter grising og avvenning, går det ofte noen uker før alle problemer blir synlige og merkbare. Før hendte det oftere at enkelte kom utmagret tilbake, og det var jo noe som syntes godt med en gang. Men nå har dette bedret seg betraktelig. Holdet på purkene er jevnere og bedre når de kommer inn igjen nå. De beste purkene får kanskje lov til å grise fem-seks ganger, men gjennomsnittet ligger nok ikke på mer enn tre-fire grisinger per purke. Yngre purker eter mindre og gir bedre økonomi. For satellittene kan det også være en fordel at de ikke er altfor store.

Rutiner i uka

Ukas rutiner er som regel slik at purkene som kommer inn igjen på fredag sorteres i samråd med ekstern veterinær på mandag. Tirsdag er det inseminering, og drektighetskontroll. Vidmantas har forlenget skaftet på drektighetsskanneren, slik at Janina ikke risikerer å få klemt armene mot båsgitteret når hun skal føre skanneren oppunder buken på purkene for drektighetssjekk. Onsdag er det fortsatt inseminering og vaksinering. Torsdag fortsetter vaksineringen, og på torsdag må også papirarbeidet gjøres for alle purkene som skal sendes ut igjen i besetningene dagen etter. For fredag er transportdag, og det er Norturas livdyrtranspotør Otto Skjåkødegård som tar seg av det. Lørdag og søndag er det ikke så lange arbeidsdager, så da blir det muligheter til å besøke sønnen på Hundorp, ta seg en tur i grønnsakåkeren, eller gjøre noe annet hyggelig.

Litt mindre kraftfôr

Fôrresepten er ikke vesentlig endret etter at de to tok over. Det går på kraftfôr fra den lokale Norgesfôrmølla i Ottadalen, myse og vatn. Helst ville Janina også hatt sukkerbeter på menyen, men det får hun ikke til her på bjerget. De bruker sagflis i talla, og det krever mye arbeid å skifte ut den og holde den vedlike, særlig i vintermånedene. Da må den skiftes ofte. Ellers gir de også halm som purkene liker å ete. – Om vi ikke har endret fôrmeyen i særlig grad, så har vi nok korrigert kvantiteten. Vi vurderer behovet for fôrstyrke hos hver purke individuelt, og kan gi opptil hundre kilo kraftfôr manuelt til de skrinneste purkene hvis det er nødvendig. Da vi begynte her måtte vi nok gi enda mer manuelt for å korrigere. Tidligere brukte vi 3,5 kilo kraftfôr etter insemineringa, men nå bruker vi ikke mer enn tre kilo. Det er vanligvis nok, og et par uker får de skal grise går vi opp til 3,5 kilo igjen. Kunsten er ikke å løfte resultatene i grisehuset, men å greie å holde nivået hele tida. Det er utfordringen.

Fordeler jobben

Det er mye som er forskjellig fra Litauen til Norge, men en av forskjellene er at vi bruker kanskje ei uke lenger avvenningstid. Men eierne gir uttrykk for at de er fornøyd med drifta, både når det gjelder håndtering og vurdering av purkene, men også når det gjelder renhold av dyr, utstyr og omgivelser. Det krever mye arbeid. Vidmantas og Janina samarbeider tett om det meste, men en viss arbeidsfordeling har de seg i mellom. Vidmantas sier at han er inseminør, tekniker, traktorkjører og vedlikeholdsarbeider, mens han sier at Janina er den som står for informasjon, kommunikasjon, drektighetskontroll, planlegger grupper og andre overordnete gjøremål, ikke minst på papir- og registreringssiden. Hun bruker Agrosoft, og er en racer på data. Aura purkering ble startet i 2000, på et tidspunkt hvor det var atskillig færre avlsbesetninger i Skjåk enn det pleide å være. Da Norsk Svineavlslag ble startet for vel 50 år siden, var halvparten av de til sammen 32 avlsbesetningene å finne i nettopp Skjåk. Det var her de startet å merke og veie griser. Derfor har purkeringen har betydd veldig mye for bygda når det gjelder å vedlikeholde det gode, faglige grisemiljøet som lenge har preget fjellbygda.