Stikkord:
- Fornøyd med restefri fôring
– Jeg hadde et nytt våtfôringsanlegg i 2004. Men vi slet med mye feilgjæring som førte til ekstra kostnader og merarbeid. Da ble det til at jeg kastet meg på den restefrie fôringsbølgen, sier Johannes Silde.
Etne, Hordaland Ved påsketider var det tre år siden han installerte Weda-anlegget sitt. Og det synes smågrisprodusenten har fungert utmerket.
– Nå fôres det kun ut fersk vare, og etter hver fôring skylles det etter med vann i rørstrengene. Tidligere sto en homogen masse i rørene hele døgnet. Men det var en stor overgang å gå over til det nye anlegget. Fôrkurvene passet ikke lenger. Nå fôrer vi hardt en måned etter bedekning, så trappes fôringa ned for å justere holdet. Jeg synes dyra er i bedre hold nå. De er runde og fine, og jeg føler at de ikke trenger så mye fôr som før, sier Johannes Silde. Han har ikke tall på hva han har spart i fôrforbruk, men har en fornemmelse av at det er slik. Silde synes anlegget er lett å styre. Det kan fase inn ulike fôrsorter, ulike prosenter, og du velger sjøl hvor mange ganger det skal fôre ut.
Mer å passe på
– Det er jeg som styrer anlegget nå, og ikke omvendt. Men det krever jo at en følger med og bruker styringsmulighetene. Fordi anlegget gir mange muligheter, er det også mer å passe på enn ved et tradisjonelt tørrfôringsanlegg. En må legge ned innsats og jobb i å justere fôringa hele veien. Men jeg ville ikke byttet nå. Jeg synes vi får bra tilvekst på smågrisene i forhold til arbeidet med å fôre manuelt. I de siste fire puljene har jeg byttet til et sterkere smågrisfôr (OptiVitalPluss), og tilveksten har ligget på mellom 660 og 745 gram fra avvenning til cirka 35 kilo. Men jeg har ikke veid ved avvenning, så jeg har antatt vekta til å være 11 kilo. Derfor kan jeg ikke stå helt inne for disse tallene, sier Silde. Han har som mål å begynne å registrere avvenningsvekt for å få et bedre beslutningsgrunnlag.
– Tidligere var det slik at jeg trodde at de fikk eksempelvis tre fôrenheter. Men så åt de kanskje ikke mer enn 2-2,5. En annen fordel jeg opplever er smågrisfôring med sensorer, der jeg tidligere øste ut fôret manuelt. Etter avvenning får smågrisene nå smågrisfôret vått med sensorer i krybbene. Denne fôringa justerer seg sjøl, sier Silde. Første uka får de fôr fem-seks ganger om dagen. Deretter kan det bli opptil 14 fôringer i døgnet helt fram til salg ved 33 dagers alder. Purkefôr fases inn ved cirka 20 kilos alder. Hvis grisene ikke blir mette og eter opp alt i en binge, hopper anlegget over ei fôring i denne bingen. Da spiser de neste gang anlegget går igjen. Og anlegget kan styres fra kontoret eller fra Spania for den del. Jeg prøvde mye da jeg slet med det gamle anlegget, men jeg fikk det ikke ordentlig til. Hvis ikke alternativet med restefri fôring hadde dukket opp for tre år siden, hadde jeg nok kastet ut det gamle anlegget til fordel for et nytt tørrfôringsanlegg, sier Johannes Silde. Men nå er det våtfôring i hele smågrisproduksjonen. I en buffer/livdyrsalgsavdeling er det imidlertid tørrfôring. Den avdelingen ligger for seg selv i en annen driftsbygning.
Formeringsbesetning SPF
Silde driver en SPF formeringsbesetning. Han selger med andre ord smågriser og livdyr, og salget har tatt seg opp. De som av forskjellige grunner må sanere produksjonen sin, velger ofte å kjøpe inn SPF-dyr. Det drives 5,5 ukers puljedrift, så alt må tømmes. Det er aktivt svinemiljø i Etne, som ligger helt sør i Hordaland. Veien er kort over til Haugalandet og Jæren i Rogaland, hvor de fleste av Sildes kunder holder til. På grunn av SPF-statusen kjører Silde egen bil, og han er jevnlig i kontakt med kundene sine. Livdyrsalget skjer hovedsakelig gjennom Fatland, men og Nortura.
Ingris-resultater
Beregna avvente per årspurke 26,2 Døde av utmeldte purker 5,1 Levendefødte per kull 13,7 Dødfødte per kull 1,6 Avvente per kull 11,7 Alder ved avvenning 34 Døde fram til avvenning (%) 14,3 Vekt ved tre uker 8,11 Tomdager per kull 12 (kilde: Ingris 1/1-31/12 2014)