Formeringsbesetning satser SPF i nytt hus

Nr. 9 – 2019

Bildet: Elise (19), Gunn og Jon på vei inn i det nye grisehuset på Sønstegård. De har satset ca. 15 millioner kroner på nytt grisehus, men har ikke fått ei krone i tilskudd.

Det er første tirsdag i november, og 200 griseinteresserte fra hele Østlandet har funnet veien til visning av nytt grisehus. På gården har pågått byggearbeider siden tidlig i vår. Et 44 x 33 meter stort grisehus er reist bak den gamle driftsbygningen. Et par hundre meter ned på jordet skal snart en 3000 m³ stor gjødselkum på plass. Og om ei uke kommer de første SPF-purkene flyttende.

– Det hele startet egentlig på «Gris i 16». Der fikk vi inspirasjon til å satse.

Vi hadde akkurat tatt over ansvaret for grisen på hjemgården. Etter svinekongressen reiste vi rundt for å se ulike grisehusløsninger. Vi snakket også med mange om bygging av nytt grisehus. Og da vår datter Elise (19) og sønnen Sigurd (15) også synes dette var spennende, ble det til at vi våget å ta steget, forteller Gunn Amundsen Eng.

Grisehuset er bygd med lyse takplater for at ikke ventilasjonslufta på loftet skal bli for varm sommerstid. Det nye grisehuset er bygd sammen med det gamle via en gang.

Store fødebinger og ­plastrister
Huset er i betongelementer, hele 33 meter bredt, med fire langsgående avdelinger. Først en avdeling med bedeknings- og insemineringsbåser. Det vil si at ungpurkene har binger med plass til seks og korte eteskiller. Deretter følger to avdelinger med 32 fødebinger i hver. Eng skal ha sju ukers puljedrift og 32 purker i pulja. Bingene måler 3,2×2,6 meter (8,3m²) og har 1,4 m² stort smågrishjørne. Det er tyske plastrister med glassfiberbæring over gjødselrennene.

– Plastrister er ofte brukt i fødeavdelinger i dag. De gir god gjødselgjennomgang, og de oppleves varmere, sier selger May Helen Gryte i Fjøssystemer. Men i gjeldpurkeavdelingene er det betongspalt som gjelder.

Tørrfôring med vannspeil
I grisehuset hos Eng er det valgt Dry Exact, en avansert tørrfôringsløsning. Et slikt anlegg koster nesten like mye som et resteløst våtfôringsanlegg.

– Vi ønsket en løsning der grisene kan spise samtidig, forklarer Eng. Med langtro og Aqua Level i troa får grisen også alltid et vannspeil i troa. Nivået på vannspeilet bestemmes ved å heve og senke vannrør. Slik sett får en fordeler som likner de et våtfôringsanlegg gir. Den siste avdelingen i nyfjøset er en framfôringsavdeling for ungpurker. Denne skal kombineres med plasser i det gamle grisehuset. Avdelingene er forbundet med to transportganger i hver ende av huset, der den ene fungerer som utlastningsgang. Her er det lagt opp to vakuumpropper for enkel og smittesikker vasking. De fører rett til en 25 m³ mellomkum for gjødsla.

I mellomkummen er det nivåvakt og automatisk utpumping til gjødselkummen via et 160 mm rør. En varmekabel skal sikre mot frost der gjødsla går opp i kummen. I fjøset er det gjødseltrekk med wire som gjelder. En 6 mm stålwire går gjennom avdelingene, mens det er hydraulisk trekk i oppsamlingsrenna.

– Gjødseltrekk koster mye mer enn vakuum, men gjør det enklere å tilfredsstille kravene til strø i bingen, sier Gryte.

Spesiell tørrforing
Amundsen Eng har som nevnt valgt et avansert tørrfôringsanlegg der hver binge kan fôres etter skreddersøm. Ute har de fire kraftfôrsiloer der de har henholdsvis smågrisfôr, slaktegrisfôr, diefôr og drektighetsför. Hver binge kan ha en individuell miks av disse fôrslaga, og all overgangsfôring kan styres individuelt på bingenivå. Andre fordeler med anlegget er at fôringen er vektbasert. Det er mer eksakt enn literbasert. Tørrfôring er også mindre risikabelt enn våtfôr på den måten at gjæring aldri blir en utfordring. Et tørrfôringsanlegg takler også fiber og andre fôrråvarer uten problem.

– Fôr er den største kostnaden i svineproduksjonen, og vi valgte et fôrings­anlegg der vi kan fôre hver enkelt gris mest mulig optimalt hele tiden, sier Eng.

Sandwich og biofyring
Grisehuset varmes opp av gårdens halm/tømmerfyr. Det er vannbåren varme i gulvet pluss i spidorør gjennom hver avdeling. Det brede huset har tak med tredelte takstoler, og huset har bæring i mellomvegger. Spesielt er det at taket mellom dyrerommet og loftet er laget i ferdig isolerte 10 cm tykke sandwichelementer. Det tilsvarer 26 cm. med glavaisolasjon. Sandwich gir fordeler ved at det blir helt tett, pluss at installasjon av loftsventiler blir enklere. Loftet blir også helt rent og ryddig, og inngangsportene for mus og rotter er nærmest eliminert.

– Dette skal være et bygg som er enkelt å sanere hvis det noen gang skulle bli nødvendig. Nå faller sandwich noe dyrere per m² enn en glavaløsning, men det er raskere å legge.
I praksis koster det derfor ikke mer, mener Gryte.

Egeninnsats og hele ­familien i arbeid
Dette året har tre generasjoner Amundsen Eng stått knallhardt på med bygging av grisehus.

– Egeninnsatsen startet med grunn-arbeidene. Vi har fylt opp over 10.000 tonn stein i tomta, opplyser Jon Eng. Senere er alle vegger pusset, malt og dekorert av storfamilie og venner.

– Vi har brukt 700-800 liter med epoxymaling. Og selv om en bygger nøkkelferdig, er det viktig å følge opp daglig slik at løsningene blir slik som vi hadde tenkt, sier Gunn og Jon.