Fôringsstrategi for diegivende purker

Landsutvalget for svin i Danmark har gjort en undersøkelse av fôropptak og effekten på grisungene av at purkene får fri tilgang på fôr fra ulike tidspunkter i dieperioden. I forsøket var det 14 ungpurker og 14 eldre purker i hver gruppe, og overgangen fra restriktiv til fri tilgang på fôr ble gjort 1 uke før grising, ved grising, 1 eller 2 uker etter grising (totalt 4 grupper). Dieperioden varte i 4 uker. Fôropptaket i gruppa som fikk fri tilgang på fôr fra 1 uke før forventa grising var i gjennomsnitt 5,9 FEg/dag i uka før grising.

I løpet av de to siste ukene i dieperioden hvor alle gruppene gikk på fri fôring var det ingen forskjeller mellom de 4 gruppene i fôropptak, selv om det var tendens til at gruppa som gikk på fri fôring fra 1 uke før grising hadde et litt lavere fôropptak siste uka av dieperioden.

Fôropptaket totalt i dieperioden var størst, og nokså likt, i de to gruppene som gikk lengst på fri fôring. For fôrforbrukets del var det derfor uten betydning om fôrautomatene ble tatt i bruk 1 uke før grising eller ved grising. Ved å vente med fri fôring til 1 uke etter grising ble fôropptaket redusert med ca. 15 FEg, ved å vente til 2 uker etter grising ble det redusert med ca. 26 FEg.

Det var imidlertid svært stor variasjon mellom purkene. De eldre purkene gjorde seg bedre nytte av fri fôrtilgang enn ungpurkene. For ungpurkene var det mindre forskjell i totalt fôropptak i forsøksperioden mellom de 4 forsøksgruppene.

Det høye fôropptaket før grising i gruppa som hadde fri tilgang så tidlig, gjorde at en stor andel av purkene fikk grisingsfeber i denne gruppa (18 stk, mot ca. 10 i de andre gruppene).

Melkeytelsen og melkas sammensetning ble også undersøkt. Det var ikke sikker forskjell på daglig melkeytelse på dag 4, 11 eller 18 mellom de 4 gruppene. Når alle 3 ukene hvor melkeytelsen ble målt ble sett under ett, var det høyest ytelse i gruppa som fikk fri tilgang på fôr fra 1 uke etter grising. Det var lavest mjølkeytelse i gruppa som fikk fri tilgang på fôr fra 1 uke før grising, men denne forskjellen kan skyldes at det var flere grisingsfebertilfeller i denne gruppa enn i de andre gruppene.

Gruppa som fikk fri tilgang på fôr fra 1 uke før grising hadde et litt høyere innhold av tørrstoff og fett i mjølka, og litt lavere innhold av laktose (mjølkesukker). Spedgristapet var høyest i gruppa som fikk fri tilgang på fôr fra 1 uke før grising, men det kan skyldes at så mange fikk grisingsfeber (det ble ikke kullutjevna i denne undersøkelsen). Denne gruppa hadde lavest total kullvekt og gjennomsnittsvekt per gris ved avvenning, mens det var liten forskjell mellom de andre gruppene.

De viktigste konklusjonene fra undersøkelsen var at fôropptaket de siste to ukene av dieperioden ikke er påvirka av når fri tilgang på fôr innføres, men det totale fôropptaket i dieperioden økes ved å innføre fri tilgang tidlig (etter grising eller etter 1 uke). Å gi fri tilgang fra 1 uke før grising ga ingen positiv effekt. Produksjonsresultatene for de andre gruppene var svært like. På bakgrunn av disse resultatene anbefales det å gi fri tilgang på fôr fra 1 uke ut i dieperioden.