Publisert: 09.07.2010 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Fôringsforsøk for bedre fôrutnytting

Felleskjøpet Fôrutvikling har gjennomført fôringsforsøk til nytte for norske svineprodusenter i en årrekke. Med nytt og moderne fôringssystem får vi full oversikt over enkeltgrisers fôropptak. Dette er en investering som øker kvaliteten på forsøkene våre betraktelig.


Fôringsforsøk for bedre fôrutnytting

Felleskjøpet Fôrutvikling har gjennomført fôringsforsøk til nytte for norske svineprodusenter i en årrekke. Med nytt og moderne fôringssystem får vi full oversikt over enkeltgrisers fôropptak. Dette er en investering som øker kvaliteten på forsøkene våre betraktelig.

De siste ti åra har Felleskjøpet Fôrutvikling gjennomført fôringsforsøk med slaktegris på en forsøksstasjon eid av Felleskjøpet Rogaland Agder. Nå er det snart gått ett år siden fôringssystemet på denne stasjonen ble modernisert (Figur 1). Med nye fôringsautomater, av samme type som Norsvin bruker på råneteststasjonen Delta, har vi full kontroll på fôrforbruket. Siden fôrkostnadene betyr svært mye for lønnsomheten i slaktegrisproduksjonen, er det svært betryggende at vi nå har enda bedre data for dette.

Hver gang en gris besøker fôringsautomaten, registreres det hvilken gris som er på besøk, hvor mye den veier, og hvor mye den spiser (Figuren). Det at vi nå har fôrregistreringer for hvert enkelt dyr i stedet for registreringer fra hver binge betyr mye for presisjonen på forsøkene våre. Dette er en direkte investering i forsøkskvalitet og et stort framskritt for utviklingarbeidet vårt knyttet til fôrkostnader, fôrforbruk, fôrutnytting og lønnsomhet.

Når vi gjennomfører fôringsforsøk er dette et kontrollert eksperiment, der vi ofte ønsker å sammenlikne to eller flere ulike typer fôr. Dersom de to fôrtypene gir ulikt produksjonsresultat, er vi interessert i å avdekke hvorvidt denne forskjellen skyldes fôret, og til å hjelpe oss med å finne ut dette har vi statistikk. Ved hjelp av statistiske modeller får vi svar på hvor sannsynlig det er at forskjellene i produksjonsresultat er helt tilfeldige, og dersom denne sannsynligheten er tilstrekkelig liten, kan vi konkludere med at forskjellen skyldes at gruppene fikk ulikt fôr, med andre ord at det ene fôret er bedre enn det andre.

Statistisk styrke er et begrep som uttrykker hvor sannsynlig det er at vi finner en forskjell mellom to ulike fôrslag, dersom det virkelig er en forskjell. Vi ønsker at denne sannsynligheten skal være høy. Dersom det er en reell forskjell mellom to ulike tilsettingsstoffer eller råvarer ønsker vi å finne denne, selv om forskjellen ikke er så stor, og utnytte kunnskapen når vi videreutvikler slaktegrisfôret vårt. Det er en direkte sammenheng mellom antall registreringer og den statistiske styrken, og det at vi nå har fôrregistreringer for hvert dyr har økt styrken på forsøkene våre betraktelig.

For at vi skal kunne finne de forskjellene som er knyttet til fôret er det også viktig at vi tar hensyn til alle andre faktorer som kan tenkes å påvirke produksjonsresultatene. Det kan være effekten av for eksempel rasekrysning og kjønn. Likedan er det avgjørende at alle andre egenskaper ved fôret enn den vi ønsker å teste er lik. Dersom vi sammenlikner to ulike råvarer er det viktig at energi- og proteinnivået i det ferdige sammensatte fôret er likt, slik at det bare er råvarekilden som er forskjellig.

Å kunne avdekke små, men reelle forskjeller i fôrutnytting, og på bakgrunn av dette gjøre de rette endringene i fôret, vil kunne bety mye for økonomien til en slaktegrisprodusent som leverer et stort antall dyr hvert år.