Publisert: 25.06.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Fôring i rekrutteringsperioden

Gode, sterke bein, mange store kull og en god mjølkeproduksjon er noen av kriteriene for ei god purke. Fôringa i oppdrettsperioden er essensiell for å få til dette.


Fôring i rekrutteringsperioden

Gode, sterke bein, mange store kull og en god mjølkeproduksjon er noen av kriteriene for ei god purke. Fôringa i oppdrettsperioden er essensiell for å få til dette.

 

I Norge har det vært gjort lite på fôring av purker siden Fellesprosjekt gris, som hele svinenæringa stod sammen om i ’96/’97. Denne artikkelen gir en oversikt over resultater fra forsøk som har vært gjort i utlandet i de seinere åra.

 

VEKST AV JURVEV FRA CA. TRE MÅNEDERS ALDER

Forsøk som er gjort i Danmark viser at fram til tre måneders alder vokser juret like fort som resten av kroppen (isometrisk vekst), og det utvikles dermed ikke noe særlig jurvev. Fra cirka tre måneders alder og fram til kjønnsmodning vokser juret raskere enn resten av kroppen (allometrisk vekst), og det utvikles jurvev. Etter bedekning vokser juret lite de første to tredjedelene av drektighetsperioden, mens det er stor utvikling av jurvev siste tredjedelen av drektigheten. Juret fortsetter å utvikle seg helt fram til grisingsdagen.

 

KAN JURUTVIKLINGA PÅVIRKES AV FÔRING?

Forsøk gjort i Danmark viser at i perioden med rask vekst av jurvev (fra 3 mnd.) kan god fôrtilgang gi bedre utvikling av juret. Imidlertid mangler gode forsøk som kan gi svar på om dette faktisk også øker mjølkeproduksjonen. På kviger utvikler juret seg omtrent som hos ungpurker, og der er det kjent at sterk fôring i denne perioden gir et jur med flere fettceller og færre mjølkeproduserende celler sammenligna med en svakere fôring i denne perioden. På den andre sida har det også vært hevda at det er bra at juret har ei ”fettpute” å utvikle seg i.

På grunnlag av den danske undersøkelsen ble det anbefalt å gi purkene ei sterkere fôring fra tre måneders alder for å få ei god jurutvikling.

 

GIR FORBEDRA JURUTVIKLING ØKT MJØLKEPRODUKSJON?

I en undersøkelse i Danmark publisert i 1998 ble det forsøkt å fôre en tredjedel av rekrutteringspurkene ad lib. (etter appetitt) i 2×30 min. pr. dag, en tredjedel ble fôra etter dansk norm (tilsvarende norsk norm) og en tredjedel fikk 75 % av dansk norm. Videre ble purkene fôra etter norm gjennom drektighets- og dieperioden gjennom 4 kull. Disse fôringsstrategiene ga en tilvekst på hhv. 717, 669 og 552 g/dag i perioden fra seks uker til 180 dagers alder. Det var ingen forskjell i alder ved første bedekning, men det var forskjell i vekt ved første bedekning.

Det var ingen forskjell i mjølkeytelse mellom disse tre fôringsregimene. Det ble imidlertid fôra etter norm i dieperioden, og dermed er det mulig å tenke seg at det var fôrtilgangen, og ikke jurutviklinga, som begrensa mjølkeproduksjonen. Med fri fôring i dieperioden kunne muligens resultatet ha blitt annerledes.

Det var tendens til redusert kullstørrelse i gruppa som fikk svakest fôring i oppdrettsperioden.

 

HVA HADDE FÔRINGA Å SI FOR HOLDBARHETEN?

I forsøket ble det funnet økt risiko for utrangering pga. dårlige bein for purkene som ble fôra hardest i oppdrettsperioden. Utrangeringer på grunn av dårlige bein kom ved lavere alder for purkene som ble hardest fôra. Noe av årsaken til dette kan være at beinproblemer er mer styrt av vekt enn av alder.

Det ble også sett at purkene som ble fôra hardest i oppdrettet hadde høyest voksenvekt. Ei sterk fôring i oppdrettsperioden forventes ut fra dette å gi større voksne purker.

 

EFFEKT AV ALDER VED FØRSTE BEDEKNING

Resultater fra fransk purkekontroll viste at besetninger med høy gjennomsnittlig inngrisingsalder hadde best resultater målt som antall levendefødte og avvente per purke. Innenfor hver besetning var det imidlertid purkene som var unge ved første bedekning som fikk flest kull. Oss bekjent er det ikke gjort noen tilsvarende omfattende undersøkelse i Norge, men resultater fra enkelte store besetninger kan tyde på at purker som kommer i brunst tidlig har høy livstidsproduksjon. Den beste tredjedelen i In-Gris har lavest gjennomsnittlig inngrisingsalder.

I den franske undersøkelsen ga høy alder ved første bedekning større 1. og delvis 2. kull, men disse purkene ble utrangert tidligere. I tillegg var kullstørrelsen i 4. og 5. kull noe redusert. Likevel betyr ikke dette at alle purker bør bedekkes tidlig, men de som faktisk kommer i brunst tidlig vil sannsynligvis få mange kull.

I et svensk forsøk hvor det ble sammenlignet ad lib-fôring i oppdrettsperioden med restriktiv fôring, ble det ikke sett statistisk sikre forskjeller i alder ved utrangering. Det var heller ikke større andel av purkene som ble utrangert på grunn av beinproblemer blant purkene som ble fôra ad lib., men de ble utrangert ved en noe lavere alder.

 

TILVEKST FRAM TIL 100 KG OG SPEKKTYKKELSE VED 100 KG

En svensk undersøkelse som baserer seg på resultater i 19 svenske avlsbesetninger viser at tilvekst fram til 100 kg og spekktykkelse ved 100 kg har sammenheng med reproduksjonsegenskaper. Tilveksten varierte fra 350 til 800 g/dag, spekktykkelsen fra 4-18 mm.

Purker som hadde høy tilvekst fram til 100 kg hadde 0,2 – 0,3 flere levendefødte i hvert kull fram til og med 5 kull (høyere kullnummer enn 5 var ikke med i undersøkelsen). I tillegg var dager fra avvenning til ny bedekning noe lavere, og de hadde litt færre omløp. Økt spekktykkelse ved 100 kg ga kortere intervall fra avvenning til bedekning etter 1. kull, og det ga også en liten økning i antall levendefødte i kull nr. 2. Disse resultatene viser dermed at det kan være positive effekter av å øke tilveksten i oppdrettsperioden noe, og at økt spekktykkelse er viktig, spesielt for å få gode resultater i kull nr. 2.

 

HVORDAN SKAL SÅ REKRUTTERINGSPURKA FÔRES?

På bakgrunn av resultatene fra Fellesprosjekt gris i ’96/’97 har norske anbefalinger vært å fôre rekrutteringspurkene nokså svakt fra tre måneders alder. Gjennom avlsarbeidet endres imidlertid dyrematerialet kontinuerlig, og dette gjør at fôringsnormene også bør tilpasses med jevne mellomrom.

Disse utenlandske resultatene tyder på at dagens purkemateriale muligens kan fôres noe sterkere enn de norske anbefalingene fra 90-tallet. Det ser ut til å være gunstig for reproduksjon, men vi kan forvente purker med økt voksenvekt og det kan være negativt for beinkvaliteten. I tillegg ser det ut til at økt spekktykkelse ved første bedekning vil kunne forbedre kullresultatene i kull nr. 2.