Fôring for maksimal melkeytelse

Utgangspunktet for god melkeproduksjon er friske purker i passe godt hold, som har binger med god nok plass, som fôres etter appetitt med en kornbasert energirik blanding fra 1-2 uker etter grising, og som har tilstrekkelig med vann.

Fôring for maksimal melkeytelse

Gunner Sørensen fra Landsutvalget for Svin fortalte under svinekongressen i Herning at ingen vidundermidler sikrer maksimal melkeytelse, men at systematisk og konsekvent arbeid må til.

Det stilles store krav til purker som skal avvenne minst 28 grisunger i året med ei vekt på 10 kilo eller mer. For å kunne yte på dette nivået skal hold, fôrblandinger og fôringsstrategi løpende sjekkes og justeres. Får ikke purka det riktige drivstoffet og den nødvendige service vil den ikke yte optimalt særlig lenge.

START OPPFÔRINGEN AV TYNNE PURKER RETT ETTER BEDEKNING

Det er viktig at purkene fôres etter hold i hele drektighetstida slik at purkene er i passe godt hold ved grising. Videre er målet minst mulig vekttap i dieperioden. Likevel vil de fleste fra tid til annen ha purker som tar av mye vekt i forbindelse med dieperioden og som er for tynne ved avvenning. Det har vært anbefalt å fôre alle purker svakt etter bedekning for å sikre at flest mulig av de befrukta eggene fester seg i børen.

Danskene har nå gjennomført undersøkelser som viser at det er fordelaktig å starte oppfôringen og holdjusteringen av tynne purker med det samme. Tynne purker får større kull dersom de fôres sterkt etter bedekning (Figur 1) og de purkene som ikke ”tar seg” blir i stand til å vise brunst dersom de løper om. Det skal foretas en vurdering av holdet på purkene og justering av fôrmengden flere ganger i løpet av drektighetstida. Det er også viktig at purkene ikke fôres for lavt de siste dagene før grising, slik at de har begynt å tære på holdet allerede før grising. Danske anbefalinger for fôring av drektige purker er vist i tabell 1.

Dersom fødselsvekta på grisungene generelt er lav (under 1,5 kg) kan den økes noe hos eldre purker ved sterkere fôring (3,5 FEg) på slutten av drektighetstida. Hos ungpurker får vi ikke nødvendigvis den samme vektøkningen ved økt fôring. Mye kan tyde på at det er livmorstørrelsen som er den begrensende faktoren. Grisungenes vekt og livskraft har betydning for overlevelse og tilvekst.

GOD TILGANG TIL JURET

Det er viktig at grisungene har god tilgang til juret. Fødebingen må ikke være for liten og trang. Om purkene fikseres må ikke selve fikseringsgrinda dekke over for mye av juret. En del purker er dessuten så store at de ikke har tilstrekkelig plass til å få lagt seg godt i fikseringsbåsen. Løsgående purker i dietida har unger som er ca. én kilo tyngre ved avvenning sammenlignet med fikserte.

STOR VANNTILFØRSEL

Diegivende purker trenger ca. 30 liter vann om dagen. Derfor må de ha lett tilgang på vann. Gamle nipler som ikke gir mer enn 2-3 l/min må skiftes ut med nye ventiltyper med langt større vanntilførsel. Med gode nipler i troa er det sannsynligvis unødvendig å gi ekstra vann med forvanningssystemer eller slange. Ved utbygginger er det viktig å huske på at hovedvannledningen inn til gården/grisehuset er stor nok.

MANGE PURKER HAR MAGESÅR

I Danmark har de funnet at det er ganske stor forekomst av magesår blant purker. I undersøkelser varierer andelen purker med magesår fra 20 til 50 %, og problemene er størst der det brukes lite halm. Purker som får store mengder fôr ved hver fôring er mest utsatt. Magesårene er ofte i området der spiserøret munner ut i magesekken. Dette kan føre til store innsnevringer i spiserøret og at magesekken blir lite elastisk. Purkene blir aldri skikkelig bra igjen av magesårene, men hyppige fôringer med mindre mengder fôr lindrer.

Havre i fôret kan også hjelpe på problemene. Sørensen mener magesår er årsaken i de fleste tilfellene hvor purker blir avmagret i dieperioden. Vi har liten kjennskap til omfanget av magesår hos purker i Norge, men problemet er sannsynligvis mindre utbredt her på grunn av havre i fôr og bruk av strø/grovfôr.

Tabell 1

Magre

Normale

Feite

Avvenning til bedekning

Etter appetitt

Første 4 uker etter bed.

4-5 FEg / dag

3 FEg / dag

2,2 FEg / dag

4-12 uker etter bedekning

4-5 FEg / dag

2,2 FEg / dag

1,5 FEg / dag

12-16 uker e.b.

4-5 FEg / dag

3,5 FEg / dag

2,2 FEg / dag

Fra 4 dager før grising

2,0 FEg / dag

IKKE FOR RASK OPPTRAPPING ETTER GRISING

I forbindelse med optimalt fôropptak i fødeavdelingen må vi tenke på at purkas evne til å produsere melk skal utnyttes fullt ut, at purkas vekttap skal begrenses, og at vi skal ha best mulig fôrutnyttelse. Purkas melkeproduksjon er ganske liten rett etter fødselen, men øker deretter. Melkeproduksjonen stiger mest i løpet av den andre uka etter grising og er på topp i den tredje uka (Figur 2). Dette er kanskje noe vi bør ha i bakhodet når det skal velges fôringsstrategi i dieperioden.

Det har vært vanlig med rask opptrapping av fôringa etter grising. I Danmark har en nå kommet til at det er lettere å få purkene til å spise nok og at en samtidig i større grad unngår at de blir matleie dersom opptrappingsperioden strekker seg over 14 dager.

Sørensen anbefaler at en øker den daglige fôrmengden fra 2-5 FEg i løpet av den første uka etter grising. Det bør være den samme personen som justerer fôrstyrken slik at denne kan følge med om purka eter i takt med opptrappingen. Fôrmengden skal ikke justeres i helga. Da får purkene litt ”fred” fra opptrappingen og en unngår samtidig at eventuelle avløsere må justere fôret. Fôrmengden anbefales delt på 2-3 daglige fôringer. Det kom også signaler fra rådgivere i salen om at 4 fôringer om dagen ga stort fôropptak og gode resultater. Flere fôringer om dagen er noe en har mulighet for, og som kanskje bør benyttes, dersom en har bløtfôringsanlegg. I den varmeste tida om sommeren var det også gode praktiske erfaringer med å forskyve fôringene til mer kjøligere perioder av døgnet.

APPETITTFÔRING

Appetittfôring av diende purker kan fungere svært godt, men det er noe vekslende erfaringer. Det er faktisk en del purker som aldri lærer seg helt hvordan automaten fungerer, mens andre nærmest forspiser seg den første tida. I forsøk med appetittfôring helt fra 2 dager etter grising viser det seg at purkene går svært raskt opp i fôrmengde, men at de like fort stuper ned igjen. Deretter krabber de sakte opp igjen på nivå med de purkene som får restriktiv fôring (Figur 3). Appetittfôring fra automater burde derfor kunne fungere bra dersom fôrmengden begrenses i begynnelsen av dietida. Kanskje en også her bør bruke 14 dager før purkene slippes på fri fôring?

ENERGIINNHOLD I FÔRET

I dieperioden kreves det at en bruker et fôr med høg fôrenhetskonsentrasjon, og en tenker seg at purkene får i seg mer fôr og dermed melker bedre jo sterkere fôret er. Det er derfor gjort forsøk med henholdsvis 105 FEs og 115 FEs ved appetittfôring. Resultatene så langt viser at det totale energiopptaket i dieperioden er noe høyere ved det kraftigste fôret, men at purkene hadde en ganske kraftig reduksjon i fôrinntaket fra 21 dager og utover. Den daglige tilveksten hos kullet ble ikke påvirket av fôrenhetskonsentrasjonen eller om det var appetitt- eller restriktiv fôring. Purker som fikk ete etter egen appetitt la faktisk på seg litt i dieperioden Svært konsentrert diefôr førte til et stort fôrforbruk og denne grunn anbefaler ikke danskene dette. Om dette unngåtte vekttap kan ha positiv betydning for den påfølgende brunst og drektighet vet vi ikke.

UNNGÅ FOR STORE PURKER

Størrelsen på purkene ved innsettelse på fødebingen har ikke betydning for fôropptaket, men store og feite purker på mer enn 250 kg taper vekt i dieperioden. Store purker har et større behov for energi til vedlikehold og de klarer ikke å ete nok i dieperioden for å dekke både dette og energibehovet til melkeproduksjon. Det er stor sammenheng mellom fôropptaket og vekttapet i dieperioden, mens det er mindre sammenheng mellom fôropptak og kullets avvenningsvekt. Melkeproduksjonen er høyt prioritert og purkene kan om nødvendig ta av kroppsreservene for å produsere nok melk. Problemer med for lite fôrinntak og vekttap i dieperioden ser derfor ut til å skape mest trøbbel i forbindelse med neste brunst og drektighet. Danskenes mål er at purka skal ha spist 180 FEs ved fire ukers avvenning.

Diefôret skal ha et høyt innhold av korn og være tilsatt fett. Det er viktig at normene for aminosyrer, vitaminer og mineraler overholdes. Ved tørrfôring bør det være 105-108 FEs per 100 kg, og ved våtfôring bør det være 27-30 FEs per 100 liter fôr.