Publisert: 26.01.2023 Oppdatert: 26.01.2023

Stikkord:

Fôring av ungpurker

Riktig fôring i oppdrettsperioden legger grunnlaget for holdbare og produktive purker i flere laktasjoner, noe som både er god dyrevelferd og god økonomi. Riktig fôring bidrar til puljer med jevn størrelse, god mage- og tarmhelse, sterke bein og gode klauver, samt god helsestatus generelt.


Svin nr. 1 – 2023

 

 

Kathrine Lunde, Norgesfôr

 

Valg av fôrtype og fôrkurve
Velg et fôr tilpasset ungpurker, ungpurkene skal ikke fôres som slaktegris. Slaktegrisfôr er laget for maksimal tilvekst, og fremmer kjøtt- heller enn fettavleiring. I tillegg har slaktegrisfôr for lavt innhold av fiber, vitaminer og mineraler som er viktig for holdbare og produktive dyr. 

 

Kathrine Lunde, Norgesfôr

 

Generelt anbefaler vi en kombinasjon av die- og drektighetsfôr, med en gradvis overgang fra die- til drektighetsfôr ved 18 ukers alder. Dette for å bremse tilveksten, og for å avleire mer spekk. Drektighetsfôr inneholder mer fiber og energi, men mindre protein sammenlignet med diefôr, og favoriserer derfor ryggspekk fremfor muskeltilvekst. Tilstrekkelig ryggspekk gjør at ungpurkene viser god brunst og er lettere å få drektige. 

Frem til purkene er 60 – 70 kg anbefales tilnærmet appetittfôring for å unngå utfordringer med f.eks. halebiting, deretter bør man over på mer restriktiv fôring for å bremse tilveksten. En moderat tilvekst på rundt 700 – 900 g/dag fra 65 kg og frem til inseminering anbefales. 

Ved restriktiv fôring av ungpurker anbefales det min. 3 fôringer per dag, og det er viktig å sikre at alle purkene kan spise samtidig. Det er også viktig med nok fiber slik at purkene blir mette og fornøyde. Til ungpurker som fôres etter appetitt i hele oppdrettsperioden et det viktig med et fiberrikt fôr med lavt proteininnhold etter 60 – 70 kg, slik at purkene ikke vokser for fort, og blir for store ved inseminering. 

Kontroll av fôringsstrategi
Spekkmåling er et nyttig verktøy for å kontrollere at fôringsstrategien gir ønskede resultater i besetningen. Spekkmål ungpurkene ved første brunst og gjør eventuelle justeringer i fôringsstrategi til neste pulje. Anbefalt ryggspekk ved første brunst er 12-14 mm. I dagens genetikk er muskeltilvekst vektlagt, og generelt ser vi at ungpurkene har for lite spekk ved første brunst. Ryggspekket kan økes ved en reduksjon av protein i fôret, samtidig som den daglig energitildeling i vekt­intervallet 100 – 130 kg økes. 

Holdvurdering kan også benyttes, men er mindre presis enn spekkmåling, da det sier lite om forholdet mellom muskel og spekk. 

 

 

Velg et fôr tilpasset ungpurker, ungpurkene skal ikke fôres som slaktegris.

 

 

Flushing
Flushing vil si at man øker energitildelingen i minst syv dager før forventet inseminering for å få bedre størrelse og jevnhet på eggene som løsner. Økt energitildeling kan gjøres ved å øke fôrmengden eller ved bruk av tilskudd. 

Flushing med kraftfôr betyr fôring etter appetitt. Appetittfôring krever flere tildelinger, gjerne 3–4 ganger per dag. Bruk et fôr med høyt energiinnhold, f.eks. smågris- eller diefôr. 

Man kan også flushe med druesukker. 150 g druesukker per purke/dag har i forsøk gitt høyere og jevnere fødselsvekt på grisungene. Druesukker kan gjerne gis sammen med tilskudd av vitaminer og mineraler, noe som er positivt for reproduk­sjonen. 

Holdbare purker krever god mage- og tarmhelse
God mage- og tarmhelse er viktig for dyrevelferd, trivsel og produktivitet. Det er også en avgjørende faktor for å oppnå holdbare purker. God mage- og tarmhelse bidrar i tillegg til å redusere halebiting og annen uønsket adferd. Det er flere faktorer som påvirker mage- og tarmhelse hos purkene, blant annet fôrets innhold og struktur, antall fôrtildelinger og purkas inntak av fiber. 

Roesnitter er en god kilde til fordøyelig fiber, og har flere positive egenskaper. Roesnittene sveller i magen og gir økt metthetsfølelse, noe som er spesielt viktig ved restriktiv fôring i oppdrettsperioden. Det gir også økt fysisk magevolum, noe som er viktig for ungpurkenes evne til høyt fôropptak i dieperioden. Roesnitter kan utgjøre for eksempel 10 % av rasjonen. 

Grovfôr bidrar til god fordøyelse, reduserer forekomsten av magesår og er et godt rote- og aktivitetsmateriale. Tildel grovfôr flere ganger per dag, og la purkene få etter appetitt. 

Vann er viktig
Vann er nødvendig for normale kroppsfunksjoner, og er avgjørende for god tilvekst, produksjon, helse og dyrevelferd. Ungpurkene trenger 2,5 – 4,0 x fôropptaket, og for lite vann gir redusert fôropptak. Det er viktig å sjekke nipler og hastighet jevnlig, niplene bør gi min 4 l/min.

Fôring i drektighet og dietid

Riktig fôring er viktig for å oppnå holdbare purker. Det er også avgjørende for god melkeproduksjon, kulltilvekst og fruktbarhet.

 

I dieperioden skal fôringen sikre god melkeproduksjon og minst mulig tap av purkas kropps­reserver. Etter avvenning skal fôringen sikre at purkene kommer i god brunst raskest mulig, og etter inseminering skal fôringen sikre implantasjon og tilvekst av fostrene, samtidig som purkas hold skal reetableres. 

Fôrtype og fôrkurve i drektighets­perioden
For optimal fôring av drektige purker anbefales bruk av et drektighetsfôr, da drektige purker har et næringsbehov som er svært forskjellig fra diegivende. Drektighetsfôr har moderat innhold av energi og protein, og høyt innhold av fiber. Fiber bidrar til god mage- og tarmhelse, gir økt metthetsfølelse og økt evne til fôropptak i dieperioden. Hvis man bruker diefôr i drektighetsperioden er det viktig å supplere med ekstra fiber, f.eks. roesnitter. 

Drektighetsperioden deles i 3 ulike faser. Første del av drektigheten bør brukes til å fôre purkene tilbake til riktig hold. Deretter kommer en periode med vedlikeholdsfôring, før det igjen er behov for økt fôring for å dekke behovet til fostertilvekst og jurutvikling. Ved avvenning er det viktig å gruppere purkene etter hold, og bruke ulike fôrkruver til de ulike gruppene slik at purkas hold raskest mulig reetableres. Den daglige fôrmengden må aldri komme under purkas vedlikeholdsbehov, da påvirkes fostertilveksten negativt. Ved bruk av fôr med høyt fiberinnhold trenger man ikke redusere fôrstyrken frem mot grising.

Overgangsfôring
Overgangen fra siste del av drektighet til dietid er en avgjørende periode for purka. Purka forbereder seg på fødsel og produksjon av råmelk, og energibehovet øker. En tredjedel av fostertilveksten skjer også de siste 10 dagene før grising. Bruk av fordøyelig fiber, f.eks. roesnitter, er positivt i denne perioden. Fordøyelig fiber bruker lengre tid gjennom fordøyelsessystemet og bidrar med langvarig energi. Dette sikrer at purka ikke går tom for energi i en viktig fase. Fordøyelig fiber bidrar også til økt råmelkproduksjon, forhindrer forstoppelse og forkorter grisingslengden. 

Forskning viser en klar sammenheng mellom fôringsfrekvens, grisingslengde og antall død­fødte. Dersom det er lenge siden siste fôring når grisingen starter er det større sannsynlighet for at purka går tom for energi, at grisingslengden øker og at det blir flere dødfødte. Frem mot grising anbefaler vi derfor 3 fôringer per dag, gjerne med en blanding av drektighets- og diefôr, for å minimere tiden fra siste fôring og frem til grisingen starter. 

 

 

Spekkmåling er et nyttig verktøy for å kontrollere at fôringsstrategien gir ønskede resultater i besetningen.

 

 

Fôrtype og -kurve i dietid
Diefôr anbefales i hele dieperioden. Et god egnet diefôr kjennetegnes av høyt innhold av energi, protein, vitaminer og mineraler. Dette bidrar til riktig melkesammensetning og høy produksjon, samtidig som det motvirker at purka tærer for mye på egne kroppsreserver. Diefôr inneholder også noe fiber for god mage- og tarmhelse, men vesentlig mindre enn drektighetsfôret. 

For å sikre høyt fôropptak anbefaler vi 3 – 4 fôringer per dag. Hvis troa ikke er tom innen 30 min. må den tømmes før neste fôring. Purker som legger igjen fôr må nedjusteres for å unngå at de blir matleie. Dersom purka slutter å spise kan man kutte ut et måltid, eller bytte ut med et annet smakelig fôr (f.eks. smågrisfôr).

I opptrappingsfasen anbefaler vi generelt å øke med 0,5 FEn/dag for eldre purker og 0,4 FEn/dag for ungpurker. Ta gjerne en pause på noen dager når purkene har nådd 9 FEn før opptrappingen fortsetter. Tynne purker kan fôres etter appetitt fra dag 7. Følg godt med på purkene for å unngå at de blir matleie. 

Generelt kan man si at purkene skal ha 3 FEn per dag, i tillegg til 0,5 FEn per smågris. Og så er det viktig å huske å justere opp for mengden smågrisene spiser med purka de siste ukene. På slutten av dieperioden kan smågrisene spise opp mot 0,5 FEn/gris/dag. 

Kontroll av fôringsstrategi
Spekkmåling er et nyttig verktøy for å kontrollere at fôringsstrategien gir ønskede resultater i besetningen. Ved oppstart med spekkmåling anbefaler vi at man spekkmåler før grising og ved avvenning i flere puljer. Når man ser at fôrings­strategien fungerer kan man f.eks. måle hver tredje pulje for å se om det er behov for justeringer. 

Før grising bør purkene ha et spekkmål på 15 – 16 mm, og purkene bør ikke tape mer enn 5 mm i løpet av dieperioden. Et stort holdtap i dieperioden øker risikoen for reproduksjonsproblemer i neste syklus, i form av flere dager fra avvenning til inseminering, færre løsnende egg og lavere fosteroverlevelse.

Holdvurdering kan også benyttes, men er mindre presis enn spekkmåling, da det ofte sier lite om forholdet mellom muskel og spekk.

Flushing
Flushing vil si at man øker energitildelingen i perioden fra avvenning til bedekning for å få bedre størrelse og jevnhet på eggene som løsner. Økt energitildeling kan gjøres enten ved å øke fôrmengden eller ved bruk av tilskudd. 

Flushing med kraftfôr betyr at purkene får fôr etter appetitt. Appetittfôring krever flere tildelinger, gjerne 3–4 ganger per dag. Bruk et fôr med høyt energiinnhold, f.eks. smågris eller diefôr. 

Man kan også flushe med druesukker. 150 g druesukker per purke per dag har i forsøk gitt høyere og jevnere fødselsvekt på grisungene. Druesukker kan gjerne gis sammen med tilskudd av vitaminer og mineraler, som er positivt for reproduksjonen. 

Holdbare purker krever god mage- og tarm­helse
God mage- og tarmhelse er viktig for dyrevelferd, trivsel og produktivitet.  Det er også en avgjørende faktor for å oppnå holdbare purker. Det er flere faktorer som påvirker mage- og tarmhelse hos purkene, blant annet fôrets innhold og struktur, antall fôrtildelinger og purkas inntak av fiber. 

Roesnitter er en god kilde til fordøyelig fiber, og har flere positive egenskaper. Roesnittene sveller i magen og gir økt metthetsfølelse, noe som er spesielt viktig ved restriktiv fôring i drektighetsperioden. Det gir også økt fysisk magevolum, noe som er viktig for purkenes evne til høyt fôropptak i dieperioden.  Drektighetsfôr inneholder roesnitter, men man kan også tildele roesnitter på gulvet som rote- og aktivitetsmateriale. Roesnitter kan utgjøre for eksempel 10 % av rasjonen. 

Grovfôr bidrar til god fordøyelse, reduserer forekomsten av magesår og er et godt rote- og aktivitetsmateriale. Tildel grovfôr flere ganger per dag, og la purkene få etter appetitt. 

Vann er viktig
Vann er nødvendig for normale kroppsfunksjoner, og er avgjørende for god tilvekst, produksjon, helse og dyrevelferd. Ei diegivende purke drikker opp til 35 – 50 l vann per dag, for lite vann resulterer i redusert fôropptak. Vann er viktig for melkeproduksjonen, 1 l melk krever 4 l vann. Det viktig å sjekke nipler og hastighet jevnlig. Niplene bør gi min. 6 l/min.