Fôring av slaktegris

Fôring av slaktegris

Norgesfôr har slått sammen slaktegrissortimentet da det ikke lenger stilles krav til navnsetting av fôr til Edel-gris. Vi gjør oppmerksom på at heretter vil alle våre slaktegrisblandinger tilfredsstille kravene til Edel-gris.

Utgifter til fôr er den største kostnaden i slaktegrisproduksjonen, og en optimalisering av fôrvalg og fôringsstrategi vil i stor grad påvirke det økonomiske resultatet hos den enkelte. Målet vil være å fôre slaktegris på en slik måte at det oppnås god fôrutnyttelse og tilvekst, samt høy kjøttprosent til lavest mulig kostnad.

Valg av fôrslag og fôrstyrke er avhengig av utgangspunktet produsenten allerede har når det gjelder tilvekst, fôrforbruk, kjøttprosent og miljøfaktorer. Du må vite hva du har, før du bestemmer deg for hva du gjør.

VIKTIG Å REGISTRERE

Resultater fra In-Gris viser at det er store forskjeller fra besetning til besetning når det gjelder daglig tilvekst, fôrutnyttelse og kjøttprosent. Dette indikerer at det er et stort forbedringspotensiale. Ved hjelp av In-Gris eller liknende registreringsprogram kan man få hjelp til å optimalisere sin egen produksjon.

ENERGITILFØRSEL HOS SLAKTEGRIS

Behovet for energi kan deles i to hos slaktegrisen. Det ene er vedlikeholdsbehov, det er den energi som grisen må ha for å opprettholde sin kroppsvekt. Vedlikeholdsbehovet er lavt i starten og øker med grisens levendevekt. Den andre type energi, er energi til produksjon. Det er dette drivstoffet, denne energien, som grisen trenger til bygging av skjelett, muskler og fett. Energitildeling utover å dekke disse behovene vil føre til fettavleiring.

Behovet for protein og energi må vurderes samlet, fordi det eksisterer et samspill mellom disse. For å oppnå best mulig proteinavleiring må tilførselen av aminosyrer være tilstrekkelig, samtidig som det må tilføres nok energi for å dekke behovet for kjemiske prosesser til muskelvekst. Vi har gjennom Norgesfôrs produktutvikling laget slaktegrisblandinger som etter vår oppfatning har optimal balanse mellom protein og energi etter dagens FEg-system.

INNHOLD AV PROTEIN OG AMINOSYRER I FÔRET

Innholdet av protein og aminosyrer i fôret er avgjørende for produksjonsresultatene. Underdekning av protein/aminosyrer vil gi redusert kjøttprosent, redusert tilvekst og et økt fôrforuk. Et overskudd av protein/aminosyrer vil gi økt fôrforbruk, for da vil grisen forbrenne overskuddsproteinet i stedet for å bruke det til kroppsvekst. Dette krever energi, og våre forsøk viser helt klart at fôrforbruket vil øke hvis grisen får tilført for mye protein. Denne grisen vil også være utsatt for mer diaré. På samme måte viser feltforsøk at for lavt innhold av protein gir redusert kjøttprosent.

FAKTORER SOM PÅVIRKER PROTEINBEHOVET

Slaktegrisens proteinbehov og krav til protein/energi-forhold bestemmes hovedsakelig av grisens kapasitet til proteinavleiring, som igjen er avhengig av alder, levendevekt, avlsmateriale og kjønn. Forsøk viser at proteinavleiringa reduseres med økt alder og levendevekt. Forsøk viser også at proteinavleiringa øker frem til ca 40–60 kg, avhengig av når grisen blir kjønnsmoden.

FÔRINGSSTRATEGI

Siden proteinavleiringen varierer med levendevekta, og videre er påvirket av avlsmateriale og kjønn, må alle disse faktorene tas i betraktning ved sammensetning av fôr og valg av fôringsstrategi for slaktegris.

FASEFÔRING (BRUK AV FLERE FÔRSLAG)

Fasefôring går ut på å tilpasse proteintilførselen i forhold til proteinbehovet ved ulike vekstfaser hos grisen, og er dermed en mer fysiologisk korrekt måte å fôre grisene på. Fasefôring gjøres ved; bruk av to fôrslag med fôrskifte rundt 55–65 kg levendevekt. Det brukes da et fôr med høyere energi og proteininnhold i fase 1, og skiftes til et fôr med lavere energi og protein i fase 2. Da vil en unngå lengre perioder med under- eller overfôring av protein og energi. Valg av fôrslag kan for eksempel være Svin Sterk som fase 1, og Svin Moderat som fase 2. Ved å fasefôre er det mange som oppnår bedre fôrutnyttelse, høyere tilvekst og stabil eller bedre kjøttprosent. Det vil også med stor sannsynlighet gi bedre totaløkonomi.

ENHETSFÔRING (NORMFÔRING)

Her får grisene kun én kraftfôrblanding i løpet av hele slaktegrisperioden. Dette fører til at grisene blir underfôret frem til 60 kg levendevekt slik at tilveksten blir begrenset. I perioden fra 60 kg levendevekt og frem til slakting blir tildelinga av protein og aminosyrer høyere enn grisens behov. Valg av fôrslag kan for eksempel være Svin Sterk.

APPETITTFÔRING (AD. LIBITUM)

Ved at grisen fôres etter appetitt hele perioden vil en oppnå økt fôropptak og økt daglig tilvekst, samt en dårligere fôrutnyttelse. Det kan gi en redusert kjøttprosent, men det vil samtidig gi kortere fremfôringstid, og dermed muligheter til å produsere flere slaktegriser per slaktegrisplass per år. Valg av fôrslag kan eksempelvis være Svin Moderat.

VANN TIL SLAKTEGRIS

Nipler er vanligst til slaktegris, og det skal være en nippel for hver sjette slaktegris, og minimum to per binge. Rett høyde oppnås enten med høyderegulering, eller nipler plassert i ulik høyde. Nipler med 45–60 º vinkel vil være best, og rett høyde vil variere med grisens vekt fra 45c m ved 25 kg til 65 cm ved 80 kg. Selv om det brukes fôrautomat med drikkenippel skal det være separate nipler i tillegg, ellers vil adgangen til vann bli begrenset da grisene gjerne vil drikke i forbindelse med fôring. Fri tilgang på vann er like viktig ved våtfôring som ved tørrfôring. Hvis slaktegrisen får for lite vann, vil det gi redusert fôropptak, mer stress i bingen, og økt fare for halebiting.

Det hjelper ikke med godt fôr hvis grisen din ikke får nok vann!

Økonomi i slaktegrisproduksjonVerdi av tilvekst – framfôringstid

Framfôringstid – tilvekst på 900 og 1000 gram/dag

Forutsetning at grisen veier 30 kg ved innsett og slaktes ut ved 110 kg levendevekt. Det vil si en tilvekst på 80 kg 1) 80 kg: 0.9 = 89 dager 2) 80 kg: 1,0 = 80 dager

Det betyr at ved alternativ 2 bruker svineprodusenten 9 dager kortere framfôringstid enn i alternativ 1.

Økt framfôringstid øker kostnadene med vedlikeholdsfôr, huskostnader, arbeidskostnader og dyrekapital etc. Økt vedlikeholdsfôr: 2,50 x 0,90FEg/dag x 9 dager = 20 kroner per gris. Ved full konsesjon på 2100 slaktegris vil dette utgjøre 42 000 kr.

Verdi av fôrutnyttelse

Fôrforbruket reduseres fra 2,7 til 2,6 FEg per kg tilvekst. Vekt ved innsett er 30 kg og vekt ved slakting er 110 kg, det gir en tilvekst på 80 kg.

1) 80 kg tilvekt x 2,7 FEg/kg tilvekst = 216 FEg 2) 80 kg tilvekst x 2,6 FEg/kg tilvekst = 208 FEg

Det gir en differanse på 8 FEg x 2,50 kr/FEg = 20 kr per slaktegris. Ved full konsesjon på 2100 slaktegris vil dette utgjøre 42 000 kr.

Verdi av kjøttprosent

Verdien av å øke kjøttprosenten er avhengig av hvor kjøttprosenten er i utgangspunktet. Kjøttprosenten øker fra 53 til 54 = 0,40 kr/kg slakt. Ved 74 kg slaktevekt gir dette 0,4 kr/kg x 74 kg = 29,6 kr. Kjøttprosenten øker fra 55 til 56 = 0,20 kr/kg slakt. Dette gir 14,8 kr per slaktegris. Ved å øke kjøttprosenten fra 55 til 56 ved full konsesjon vil dette gi kr 31 080.

  KRAFTFÔR TILPASSET ALTERNATIVE FÔRMIDLER

Din lokale Norgesfôrbedrift kan tilby fôrblandinger som er tilpasset alternative råvarer. Blandingene er optimert slik at innholdet i totalrasjonen blir lik Svin Sterk. Våre slaktegrisblandinger tilfredsstiller kravene til Edel-gris.

Slaktegrisproduksjon er ikke plankekjøring. Det er store muligheter til å påvirke det økonomiske resultatet via valg av fôrslag og fôringsstrategi.