Fôring av en moderne slaktegris

Fôring av en moderne slaktegris

Griserasen har betydning for hvordan man skal fôre fram slaktegris. Og vi kan gjerne hente gode fôringsråd fra våre finske naboer.

I Norge er vi stolte av vårt landsvin, som fram til nå har vært den dominerende griserasen. Og ikke bare som morrase, men også i form av ren farrase eller som kryssing i farrasen Noroc. Med mye landsvin har en vanligvis kunnet praktisere en sterk fremfôring, og det har vært en tendens til større fokus på kjøttprosent enn på fôrforbruket.

Tenk mer profesjonell fôring!

Utenom Norge hvor en typisk slaktegris er en treraset kryssing av en ren slaktegrisrase, praktiserer man betydelig mer moderat fremfôring etter at grisen har nådd en vekt på 70-80 kg. Dette fordi en da har en slaktegris med ekstra gode slaktegrisanlegg og egenskaper for høy tilvekst. Og nettopp høy tilvekst gjør det mulig å utnytte muligheten for en mer moderat fôring på sluttingen av fremfôringstiden, men samtidig rikelig med fôrtildeling i starten.

Finsk fôring gir lavt fôrforbruk og høy kjøttprosent

Norsk norm Finsk norm Forskjell i %Vekt/kg FE/dag Vekt/kg FE/dag 26 1,2 26 1,2 0,028 1,4 30 1,6 14,333 1,5 35 1,8 20,038 1,7 41 2,1 23,544 1,9 48 2,4 26,351 2,1 55 2,6 23,858 2,3 63 2,7 17,465 2,6 72 2,8 7,772 3,0 80 2,9 -3,379 3,1 88 2,9 -6,587 3,2 96 2,9 -9,495 3,2 103 2,9 -9,4103 3,2 110 2,9 -9,4111 3,2 117 2,9 -9,4Tilvekst g/dag 934 1000 FE/kg tilvekst 2,77 2,66

Hvis vi sammenligner en finsk fôrnorm med en norsk, ser vi dette tydelig. Og selv med en mer intens fôring i de første ukene, er fôrforbruket mindre i Finland enn i Norge. Analyse av finske slaktedata på griserasen Hampshire og bruk av den nye norske likningen til beregning av kjøttprosent viser i tillegg, at den gjennomsnittlige kjøttprosent ligger på 62 % ved en slaktevekt på 79,16 kg og 61,09 % ved en slaktevekt på 82,45 kg.

Råd om ulike fôringsteknikker

De fleste våtfôringssystemer gir i motsetning til appetitttørrfôringssystemer gode muligheter for å regulere fôropptaket, men flere tiltak kan enkelt gjøres med tørrfôring også.Kastrater har generelt en dårlig fôrutnyttelse og oppnår en lavere kjøttprosent ved intensiv fôring. Derfor anbefales en kjønnsvis oppbinging av purke og kastrater, slik at kastratene kan fôres spesielt, herunder tilgang på vann primært.En kan med fordel stenge vannet i fôrautomaten i den siste del av fremfôringstiden (>70-80 kg) for å begrense appetitten/etelysten. Men husk at grisene alltid skal ha fri tilgang på vann fra annen plass.

Kjønnsdel fjøset

Slakteavdelingen kan evt. innrettes så halvdelen av bingene med tørrfôrautomater med vann brukes til purkegriser og halvdelen av bingene med tørrfôrautomater uten vann brukes til kastrater. Hvis det bare er rørfôrautomater kan vannet i fôrautomatene stenges etter at grisene er nådd 70-80 kg i binger med kastrater. Begge prinsippene vil begrense kastratenes fôropptak i forhold til purkegrisenes fôropptak. Da vil det være større sannsynlighet for at kastrater og purkegrisene er klare for levering samtidig. En kan også redusere tilgjengeligheten av fôr i rørfôrautomaten ved å stille fôrrøret nærmere automatbunnen. I tillegg kan en praktisere fasefôring ved å skifte til en fôrblanding med mindre energi etter 70-80 kg.

Ulike raser gir ulike resultater

Flere forhold har innflytelse på produksjonsøkonomien, og for å utnytte det genetiske potensialet mest optimalt bør fôringsstrategi velges ut fra ønske med hensyn til tilvekst, kjøttprosent og fôrforbruk. Det er viktig å være klar over forskjellene og hvilke muligheter de ulike rasene gir. Det er utnyttelsene av disse forskjellene som kan gjøre store forskjeller for den som er flink til å nyttiggjøre seg denne kunnskapen.